Hvorfor startet jeg opp med å blogge igjen egentlig? Hvorfor ønsker jeg å gå tilbake til å skrive om livet mitt slik at personer kan skrive hvor stygg jeg er, hvor lite de bryr seg og om hvor mislykket jeg er? Er det pga penger, berømmelse og oppmerksomhet? Vise hvor fælt jeg har det? Har jeg det egentlig så fælt?

Jeg startet å blogge for én grunn. Jeg feilet i første omgang og slettet bloggen, men jeg gav ikke opp. Jeg måtte bare bli klar! Jeg snakker ikke om hvordan jeg gikk ut av religionen og ble utstøtt fra familien min for å få oppmerksomhet. Jeg skulle med glede unngått å satt foreldrene mine i denne possisjonen, men da hadde jeg gått imot meg selv. Hadde jeg ikke vært ærlig om mitt liv og hva jeg opplever så kunne jeg aldri oppnådd det jeg ville.

Jeg er ET mål med bloggen, å det er å hjelpe andre jenter til å tørre og leve! Denne verden lager et så stort press på unge at de glemmer hva de EGENTLIG vil. Vi blir usikkre på oss selv, redd for å si hva vi mener og gjøre ting alene. Vi trenger godkjennelse. Jeg var der selv, men lykkelig var jeg ikke. Det tok meg 20 år for å stå fram som den jeg egentlig er. Ja det var vanskelig, men jeg har aldri kjent en bedre følelse inni meg! Jeg vil at flere skal kjenne på denne følelsen.

Ikke la deg selv bli kontrollert av verden og dens syn på deg, SKAP DEG SELV! Ingen burde noen sinne få deg til å tenke at du ikke klarer det, for det gjør du! Jeg ble selv kontrollert av den verden jeg vokste opp i. Jeg kunne ønske jeg hadde sett det før, men det gjorde jeg ikke. Jeg hadde ingen som sto ved min side som jeg kunne fortelle om drømmene mine til uten å få en negativ reaksjon. Så jeg, alene, tok steget over linjen. Jeg ville ikke vært som alle andre, jeg ville være MEG!

Jeg vet at det er så mange der ute som har store drømmer, men som ikke tørr. Tanker som "Tenk hvis jeg misslykkes", "Jeg er for usikker og redd", "Hva kommer folk til å tenke om meg?" er normalt desverre. Vi burde stå opp for hverandre, støtte hverandre! Jeg lot ikke engang tanken om at foreldrene mine kom til å snu ryggen til meg hindre meg i å følge drømmene mine. Jeg VET at jeg er mer verd enn det. Hvis jeg vil så skal jeg få det til!

Det samme gjelder deg. Skal drømmen din forbli en drøm, eller vil du ta sjansen å få mulighet til å leve ut drømmen? Det er DITT liv!

♥ Christina