Det var siste dråpen

Selvfølgelig så skulle ikke ting plutselig snu seg å gå min vei. Det var som jeg tenkte, DET VAR FOR GODT TIL Å VÆRE SANT! I forhold til alt jeg har kjempet meg gjennom så er dette bare en liten bagatell, men når jeg legger alt dette sammen så ble det uansett prikken over i-en.

Jeg var så heldig (trodde jeg) å endelig få muligheten til å kunne fullføre læretiden min. Jeg elsket å være tilbake til salgsbransjen og blant nye mennesker. Jeg var utrolig heldig som fikk bli kjent med så utrolig fine mennesker som jeg skulle se på som mine kollegaer. Jeg fikk også høre at de så et potensiale i meg, så fortsatte jeg i samme spor så var det mulighet for jobb videre. Det var som om alt bare falt på plass, den ene brikken etter den andre. Det var som jeg sa: For godt til å være sant.

Å slik endte det også. Jeg hadde samlet opp informasjon som jeg skulle lese mer på når jeg tok helg, slik at jeg kunne slå enda sterkere til neste uke. Jeg møtte opp på sjefens kontor før jeg tok helg for å snakke om kontrakten. Jeg kom inn på kontoret med det største smilet, jeg tok gleden på forskudd og forventet det beste.

Jeg endte opp med å gå ut personalutgangen for siste gang. Sjefen hadde misforstått ordningen med lærling som betydde at hun ikke hadde mulighet til å beholde meg. Jeg beholdt smilet, men var knust innvendig. Det var vondt å bare se hvordan alt jeg hadde jobbet med var bortkastet, men det som var enda værre var at jeg hele uken hadde gått rondt med en følelse om at det kom til å skje. Det å gå fra å få høre at du har et stort potensiale å muligheter videre etter læretiden, til å ende opp med å miste alt er vondt.

Så jeg har bestemt meg nå for å slappe litt av. Jeg har, selv om jeg ikke liker å inrømme det stresset alt for mye med å skaffe meg jobb og inntekt. Jeg har mistet nesten hele familien min, gleden min. Jeg kan ikke miste meg selv! Så det viktigeste nå er å finne tilbake gleden i livet, det som gjør meg lykkelig. Jeg har alltids hatt lyst til at folk skal se på meg som en sterk og selvstendig kvinne. Så da er det på tide jeg er ærlig. Jeg er sterk nok til å innrømme at akkurat nå er jeg SVAK!

 

8 kommentarer
    1. Har lest litt på bloggen din den siste tiden, har ikke lest så grundig men har skjønt at du har gått ut fra jehovas vitner. Kjenner ikke bakgrunnen din men ville bare si at det går ant å finne gud uten å være fanget i en religion. Hørte en sang på youtube og tenkte da på deg.
      Gå inn på youtube å søk opp: staffany gretzinger-you set us free.
      Hilsen en troende med kjærlighet til jesus uten no tilknytning til verken religion eller kirke. Ønsker deg en fin dag videre 🙂

    2. Uff, så kjipt å høre. Leit at det plutselig ikke ordnet seg allikevel 🙁 Men bra du har tid til å ta vare på deg selv, så kommer den riktige jobben etter hvert!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg