Etter mye om og men, når og hvor så er ting endelig planlagt og dato satt. Jeg drar nemlig tilbake til hjembyen min til helgen for å møte søstrene mine og tilbringe litt tid sammen med dem. Jeg merker at etter hele situasjonen så føler jeg et ekstra stort behov for å ta vare på og vise dem jeg har igjen hvor utrolig mye de betyr for meg.
Jeg er enda sårbar og svak, jeg vet at jeg kan møte på mamma og pappa hvor som helst å om det skjer så kommer jeg til å knekke sammen på sekundet uansett om jeg er blant folk eller ikke. Det er det ikke tvil om. Men skal jeg vente til jeg føler meg "klar"? Da kan jeg vente i evigheter. Noen mennesker vil du trosse dine værste mareritt for, noe jeg uten unntak vil for søstrene mine!
8 kommentarer
Uff, det kan ikke være lett å være livredd for å møte på sine foreldre.. Kos deg med søstrene dine! 🙂
Så hyggelig at du får hilse på dine søstrer til helgen<3 Hvordan tar forresten familien din dette når du møter søstrene dine? Eller generelt alle de fra Jehovas som dere kjenner?
Klem
Hyggelig da. Håper det går bra! Foreldrene dine vil vel forsøke å trekke deg inn igjen i det håpløse systemet?!
Hvordan bor du når du reiser tilbake da?
Du burde invitert søstrene østover vel?
Svein: Bor i en hytte. Er vanskeligere å få dem hit en jeg dit så jeg reiser heller da:)
Annika: Etter det jeg forstår så tar de det fint, hun har ikke døpt seg så gjør at hun også slepper å måtte utstøtte meg.
Ingrid Horntvedt: ja er ikke kjekkeste, men tusen hjertelig! <3
Masse lykke til når du er hjemme! <3
Cassandra Lysgård: Tusen hjertelig!