Tenk at nå har det gått over 6 måneder siden jeg valgte å melde meg ut som Jehovas Vitne. Det var mye turbulens i begynnelsen før det plutselig så ut til at ting ikke var så ille som jeg trodde, men det var værre. Jeg sitter nå her nå i min rosa morgenkåpe uten foreldre, uten barndomsvennene mine og uten et håp for framtiden. Av og til må jeg ta og klype meg litt i armen for å forstå hva som virkelig har skjedd. Jeg har blitt utstøtt fra familien min 2 ganger, jeg har fått høre hvor fæl jeg er av mine nærmeste og selv ex-bestevenninna mi skjeldte meg ut for å ha satt religionen deres i et dårlig lys.

Det er veldig rart å tenke på og se. Jeg opplever å møte gamle venner innenfor religionen i Stavanger, men da snur de fort eller bare ser vekk som om de ikke har sett meg. Tenk at en religion kan få mennesker som var glad i deg til å lukke øynene sine og ignorere din eksistens BARE fordi en valgte en annen vei? Jeg er heldigvis så ubeskrivelig heldig som har min fantastiske søster, Melissa som alltids har vært ved min side. Det var aldri noe spørsmål om hvis noen av oss kom til å trekke oss om vi skulle utstøtte hverandre. Det lå ikke i vår natur.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men siden jeg mistet familie, venner, et håp om en framtid. Var det verdt det? Selv om jeg har mistet alt og alle som hører barndommen min til så har jeg fått utrolig mye tilbake. Jeg har fått tilbake tanke, onkel og søskenbarna mine som også ble utstøtt. Jeg har fått frihet til å kunne gjøre det jeg ønsker uten å bli hatet eller få dårlig samvittighet. Jeg har fått et forhold til søsteren min som er så nært og spesielt at det er skjeldent en ser blant søsken. Jeg har fått den livsgnisten til å stå på og fighte for det jeg står for! Så JA det var uten tvil verdt det!

Men jeg er samtidig glad for at jeg kastet bort 20 år av livet mitt på religion. Jeg lærte utrolig mye på de årene og jeg fikk lært meg selv å kjenne. Jeg gikk fra å være dilteren i gjengen på barneskolen til å nå stå på egene bein og gå den veien JEG vil gå. Jeg har måttet tenke nøye gjennom valgene jeg tok i livet mitt med tanke på konsekvensenene de fikk. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg vil med livet mitt, å jeg ofret alt for å komme dit.

Jeg uner igjen å måtte gå gjenno det jeg måtte for å finne seg selv. Det er ikke lett og det er noe som alltids kommer til å forfølge deg resten av livet. Men jeg vil vise andre unge mennesker at uansett hvilke harde perioder en går igjennom så kan en alltids reise seg igjen og komme enda lengre enn det en var. Jeg sto opp for meg selv og mine drømmer, det kan du også! Ingenting er umulig så lenge du tror sterkt nok på det selv. Det er ikke støtten andre gir deg og dine drømmer som har betydning om du greier det.

Det er deg selv og din tro på deg som har alt å si om du greier det!