Det er utrolig rart å tenke på at jeg faktisk har holdt på med blogging nå i over et år. Jeg startet opp med barbiefitness.blogg.no som jeg slettet, så etter en pause startet jeg opp denne. Når jeg tenker tilbake til startet av bloggtiden min så er det en god del som har forandret seg, jeg er ikke lengre den Christina som jeg var for 1 år siden. Jeg vet at hvis ikke jeg hadde blogget så hadde ting vært annerledes, for det er bloggen som har gjort meg til den jeg er. Men hva har egentlig forandret seg? Har bloggen hatt en positiv eller negativ virkning på meg?

Jeg startet opp med en søt og uskyldig treningsblogg hvor jeg så og si bare skrev det jeg visste folk vill høre. Jeg hadde lite meninger, rett og slett fordi jeg ikke helt visste hvem jeg var og hva jeg ville. Jeg skrev om at jeg var imot å forandre på utseende for å føle meg bedre å få støtte av andre, selv om jeg innerst inne visste at det ikke var sannheten. Jeg lot leserne mine høre det de ønsket å høre. Foreldrene mine var aldri noe særlig begeistret for blogg og sa at jeg ødelagte ryktet mitt og at ingen likte den “nye” Christina for å få meg til å legge den ned. Jeg fant fort ut av at det var løgn, noe som medførte litt mer dybde og vilje i innleggene mine. Jeg begynte å få meninger og vise hva jeg stod for.

Det fikk mye positiv respons, men da ble også de negative kommentarene aktive. Bloggen min ble mer og mer personlig, det var en deilig følelse å bare kunne skrive det jeg hadde på hodet ned å se at det er flere som er på samme båt. Men jo mer personlig en blogg blir jo mer hat får en. Akkurat da var det noe jeg ikke var sterk nok for å takle. Jeg hadde foreldrene mine som mislikte meg for at jeg fortsatt blogget og ikke var en aktiv kristen, jeg hadde en jobb jeg HATET og så kommer jeg hjem til enda mer hat på nett. Det ble rett og slett for mye, jeg måtte finne ut hva jeg faktisk ville gjøre med livet mitt og om all hat var verdt å fortsette å blogge. Jeg slettet den og hadde en god pause. Jeg sluttet jobben min, flyttet til Gjøvik og forlot Jehovas Vitne for godt.

Det var her jeg startet opp denne bloggen, å jeg har aldri vært så klar som jeg var da. Fra jeg slettet forrige bloggen så kjente jeg at jeg savnet det, men jeg måtte være sikker at jeg ikke lar personer rakke meg ned hvis jeg begynner igjen. Jeg startet opp igjen sterkere enn noen gang etter en skikkelig rundgang med meg selv. Å her sitter jeg i dag, like sterk om ikke sterkere.

Jeg vil si at bloggen har forandret meg på en positiv måte. Jeg er blitt selvsikker, 100% sikker på hva jeg ønsker med livet mitt og jeg er åpen og ærlig om hvem jeg som person er. Jeg har fått sterke meninger og lar ingen få rakke meg ned. Jeg har fått tilbake livsgnisten og tar hver dag med et smil, noe som ikke tas som en selvfølge. Jeg har måttet rydde opp i livet mitt slik at all negativ påvirkning ikke lenger er en del av min framtid. Om det var lett? Langt ifra, men om det var verdt det! Jeg vil si at bloggen min er min største motivasjon til å motivere andre til å gjøre det som må til for å finne seg selv.

Jeg er ikke ute etter å være et forbilde for unge med tanke på flere ting, men jeg ønsker å være et eksempel på at selv i motgang så kan man gi verden et EKTE smil!