Jeg tenker alltids at jeg skal vente litt for å se om ting ordner seg, men skal jeg holde på slik hele tiden så blir det mye dødtid på bloggen min. Jeg tror det er på tide at dere får se den “perfekte” siden av livet mitt. Jeg vet at dette kommer til å skuffe mange, de kommer aldri til å helt skjønne hvorfor. Det som er så rart er at jeg sitter med den følelsen av at det var det rette å gjøre nå. Mulig jeg ikke helt forstår hva som har skjedd, for uansett hvordan jeg vendte på ting så hadde jeg aldri sett dette komme, jeg var for nære til at det skulle bli ødelagt. Men den dag i dag sitter jeg nå uten læreplass etter at jeg gav min oppsigelse mot min vilje.

Ja det stemmer, jeg sa opp læreplassen min selv om jeg bare hadde 3 mnd. igjen. Mange river seg nok i håret når de leser dette, men la meg forklare… Når jeg startet opp så fikk jeg beskjed om at jeg kom til å jobbe 08.00-16.00 man-fre. Det var utrolig deilige tider som jeg virkelig ikke kunne klaget over. Jeg var jo vant til å jobbe både morgen, kveld og helger andre plasser så det å kunne få noe ut av dagen etter jobb hver dag var en drøm. Men etter noen måneder så fikk vi vite at vi skulle jobbe annenhver helg, så fikk vi fri mandagen den uken vi jobbet helg. Greit nok tenkte jeg, men så får vi beskjed om at vi skal jobbe kveld den lørdagen, å siden vi hadde fastlønn så fikk vi ikke tillegg disse lørdagene. Dette falt ikke så godt i smak, men jeg sa ikke så mye.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Etter hvert så startet jeg å mistrives mer og mer i jobben. Den var veldig krevende, jeg følte meg som en robot som ble pushet til det ytterste hver dag uten å bli tatt hensyn til. Ja, jeg trivdes ikke på jobb. Uansett hvor fæl jobben i seg selv kan være så kan en holde ut så lenge det er et bra arbeidsmiljø. Ja, det manglet her. Det var aldri et spørsmål om jeg skulle jobbe helg, det var en selvfølge. Så da jeg plutselig så på vaktlistene at jeg skulle jobbe kveld så og si alle dagene framover så sa det STOPP! Nei, jeg hadde ikke fått noe beskjed om dette. Å nei, tillegg fikk jeg heller ikke hvis jeg jobbet kveld. Da måtte jeg si ifra. Jeg og søsteren min har gått gjennom mye sammen, så vi trenger virkelig tiden vi hadde sammen på kveldene. Jeg hadde i tillegg fikset meg en ekstrajobb som jeg kunne jobbe hjemmefra fordi lærling lønnen ikke strakk til. Men selv om tiden min var så kort, å sjefen min visste om min situasjon så fikk jeg beskjed om å jobbe vaktene eller komme med oppsigelse. Her var det ikke noe spørsmål fra min side om hva jeg kom til å gjøre.

Dere tenker kanskje at det er helt på tryne av meg å si opp når tiden er så kort. Jeg ser den, men det var virkelig ikke verdt det. Jeg setter familie høyere enn noe som helst. De 3 månedene hadde virkelig bare ødelagt meg skal jeg være ærlig. Jeg valgte familie i stede for fagprøven. Hvis det virkelig skal være så vanskelig for meg å få den fordømte fagprøven så gir jeg opp. Denne gangen har jeg ikke noe plan B. Det som er så rart er at jeg har aldri følt meg bedre. Det er viktig med en utdannelse ja, men slik som situasjonen min var her og nå så er den ikke viktig nok!

Heldigvis så har jeg nå fått muligheten til å jobbe med noe jeg vet jeg kommer til å trives utrolig godt med framover! Jeg ser virkelig fram til å vise dere hva jeg kan utrette!