Til syvende og sist så står vi alle alene

Klokken er nøyaktig 04:01 om natten. Det stemmer, jeg er enda våken trass i at jeg bare har sett serie hele natten. Om det i det hele tatt blir noe søvn på meg i natt er vanskelig å svare på, men det jeg vet i alle fall er at når dere leser dette så nærmer det seg en ny uke. Jeg har slippet ut min lille aprilsnarr som sikkert skapte flere lesere på en time enn det dette innlegget vil gjøre på et døgn.

 

Jeg har gjennom perioden med blogging forstått at sex, kropp og dristige overskrifter skaper oppmerksomhet. Men dette visste dere alle fra før av sikkert, sex selger slik er det bare. Så når jeg skulle velge overskriften til dette innlegget så kunne jeg brukt “Sex, sex og atter sex”. Det hadde sikkert skapt en haug med klikk, men akkurat her og nå så orker jeg ikke å spille på kropp og sex.

Vi står alle sammen opp hver dag med et håp om å utrette noe, enten det er å komme seg gjennom arbeidsdagen, få flere følgere på Instagram, tørre å ta initiativet til å snakke med crushet osv… Av og til kan man til og med glemme hvem man egentlig er for man er for fokusert på å nå fram i verden, been there done that.

 

Når jeg blar nedover Instagrammen min nå så har jeg dobbelt så mange likes på bilder som fokuserer på kropp, enn jeg har på andre bilder. Ja, jeg er veldig komfortabel med kroppen min, men jeg vil ikke at dere bare skal se denne siden av meg. Jeg har så mye mer å by på enn kropp og utseende, men jeg finner ikke helt ut av hvordan jeg skal få formidlet det. Det er vanskelig, men jeg prøver. VIRKELIG!

Jeg har gjort mye shitty i livet mitt som jeg ikke er stolt over. Nei, jeg lever ikke noe luksusliv. Pengene dere så på forrige innlegg er fra et mastercard, jeg har lån, jeg har vært gjennom høye depresjoner som kunne endt forferdelig, jeg fikk sparken fra læreplassen min i Haugesund, jeg har verken foreldre eller besteforeldre i livet mitt, jeg tjener ikke en enste krone den dag i dag og jeg har ikke en eneste person i livet mitt som jeg kan slappe 100% av med å fortelle ALT til. (Nei, ingenting av dette er noe aprilsnarr.)

 

Men trass i alt dette så jobber jeg ræva av meg for å kunne hjelpe andre til å forstå at selv når du føler for å gi opp så er det håp, å jeg gir meg ikke før jeg ligger i graven. Vi gjør alle feil som vi må stå for, men vi har alle valget om vi ønsker å la dette feiltrinnet stoppe oss fra å leve, eller om vi ønsker å ta lærdom av det å gå videre. Hvem sier at du ikke greier dette alene?

Dette ble et veldig langt innlegg, så jeg skal prøve å runde av nå. Jeg vil bare be deg om å gjøre meg en liten tjeneste først. Tenk over livet ditt for ett sekund. Kan du kalle det du tenker på “ditt liv”? De vennene du har, støtter de deg i dine valg? Har du gjort noe i livet ditt som får deg til å unngå å tro på deg selv? Nå som du valgte hvilke skole og linje du ville gå på etter sommeren, var det pga. ditt ønske eller det at vennene dine skulle der som fikk deg til å velge dette?

 

Jeg valgte skole og levde livet mitt for å gjøre foreldre og venner stolt, men den dag i dag så har jeg ingen av dem ved min side. Jeg ble sparket å jeg følte hele Haugesund snakket om dette, men jeg fikk meg jobb flere ganger selv etter denne hendelsen. Jeg har lån, men jeg lever enda å greier å betale alle regninger fram til nå. Jeg kom meg gjennom depresjoner og alt dette alene.

Når jeg ser tilbake så har jeg til tross for disse nedturene vært på TV og flere ganger i avisene for å formidle budskapet mitt om å leve DITT litt. Dette fordi jeg hadde troen på meg selv og aldri gav opp å blogge om dette!

_____________________________

 

Så aldri slutt å ha troen på deg selv, for til syvende og sist så står vi alle alene.

16 kommentarer

Siste innlegg