____________________

God morgen snuppene mine. Jeg har nylig stått opp etter en ganske shitty dag i går. Først å fremst må jeg takke alle sammen for at dere har vært med meg og støttet meg gjennom alt. Det å se at dere bruker tid på å kommentere bloggen min for å hjelpe meg er jeg utrolig takknemlig for. Etter innlegget om at jeg hadde hatt et helvete så var det mange av dere som ba meg ta det rolig og ikke være så hard mot meg selv. Så sta som jeg er så ville jeg ikke ta det rolig, men her sitter jeg 2 dager etter og tenker at dere hadde helt rett! Jeg må slutte å være så hard mot meg selv og slappe av.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ønsker ikke at dette skal bli noe “deppe” blogg, men skal dere være en del av mitt liv så må dere få se denne siden av meg. Jeg blir sett på som en sterk jente som ikke tar imot dritt fra noen. Jeg er blitt utrolig sterk etter alt jeg har mistet og opplevd, men jeg er ikke blitt umenneskelig. Jeg har nemlig den siste tiden hatt en tid hvor jeg savner å sitte rundt bordet med mamma, pappa og søstrene mine å diskutere idiotiske spørsmål. Det å komme sliten hjem fra jobb hvor jeg slepper å tenke på om jeg får nok penger inn i måneden. Ligge å gråte i armene til mamma over en gutt som ikke engang fortjener meg. Til tross for alt som har skjedd så savner jeg selvfølgelig det å ha en familie, ha et normalt liv.

Det kommer alltids til å komme perioder i livet mitt hvor jeg bare tenker på de gode minnene, hvor jeg sovner med tårer i øynene pga. savn. Jeg har lett for å stenge meg inne når slike øyeblikk treffer, å det er disse tidene hvor det er stille på bloggen fordi jeg ikke ønsker å bli sett slik. Men det er når en tørr å vise sine svake øyeblikk en faktisk blir sterk. Så selv om jeg bare har lyst å slette bloggen og alt av sosiale medier, forsvinne fra alt, så skal jeg gjøre det motsatte. I stede for å unngå å blogge, så skal jeg heller være ærlig med hva som skjer.

Jeg kommer aldri til å få et såkalt “normalt” liv igjen, det må jeg bare godta. Jeg vet at jeg er bare en av mange som sitter i denne situasjonen, så jeg vil vise alle andre at det å sørge uansett hvor såret og skadet en er blitt av familie og venner er normalt. Jeg vet at uansett hva som skjer så bli aldri denne bloggen slettet, det fordi dere er en stor del av livsgnisten min. Dere får meg på rett spor, så uten bloggen og dere så hadde jeg aldri blitt den jeg er i dag. Takk.