_______________
Jeg vet ikke helt hva jeg føler om dette. Det er en blanding av irritasjon, sinne, glede og skuffelse. Helst så skulle jeg ønsket at jeg ikke følte noe, men slik er det ikke. Det vil aldri være slik, det må jeg bare godta. Det var nemlig sist helg hele familien min dro sammen til Oslo for å overvære et 3 dagers stevne som Jehovas Vitner har hvert år. Jeg husker godt disse stevnene, det var alltids høydepunktet med sommeren. Møte nye folk, kle seg pent å samles med gode venner og familie på kveldstid.
Det å se hele familien min, alle utenom meg samlet sammen gjør vondt og godt på samme tid. Jeg blir jo glad av å se dem glad, for innerst inne så er jeg jo selvfølgelig glad i dem. Samtidig så blir jeg sint eller rettere sagt skuffet over å se dem så glade uten meg i livet deres. Jeg føler rett og slett at de har lagt i glemmeboken at de har en datter til. “De har selvfølgelig ikke glemt deg, de elsker deg nok” vil mange av dere tenke, men for meg som er i situasjonen så føles det ikke slik.
Jeg sitter med 1000 tanker i hodet. Vil vi noen gang forenes? Er den eneste veien å få familien min tilbake ved å bli Jehovas Vitne igjen. Er det bedre for meg å ikke ha dem i livet mitt? Så mange spørsmål, men ingen jeg vil ha svar på egentlig. Jeg vil heller lure på disse tingene enn å få et svar som sårer enda mer. Jeg er bare evig takknemlig for at jeg har verdens beste personer rundt meg den dag i dag. Jeg vil ikke tenke på hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt noen rundt meg, å det å vite at det er folk i samme situasjon som meg som faktisk er helt alene er vondt.
_______________
Nå har det gått 10 måneder siden jeg har sett foreldrene mine, snart 1 år.
Off føler med deg. Det høres så trist og tungt ut. Du er så flink som klarer å stå på. Blir glad av å høre at du har mange gode personer rundt deg. Du er god <3
Det du går igjennom nå er utrolig vondt, det er dessverre en følelse ikke mange kommer til å forstå når de ikke har vært i samme situasjon selv. Det kan føles extremt ensomt og håpløst, fordi å miste familien sin på den måten du har er veldig unaturlig og forvirrende, og de som har blitt utstøtt fra familien er i et utrolig vondt traume som føles som aldri går over. Men det gjør det <3 Det tar dessverre bare lang tid :/
Annika: Tusen takk for støtten <3 Veldig glad for det 🙂
Isabelle: Heldigvis så har jeg deg. Evig takknemlig for å få deg tilbake i livet mitt, gjør alt så mye mer verdt det <3
Dater du en frisør?
Så trist:(
Jeg syns du har gjort det rette med å velge valget som er riktig for deg, Christina! Jeg syns mange av synspunktene til jehovas er umenneskelige! Du virker som ei omsorgsfull jente som virker voksen for alderen, så rettferdig også! I en «vanlig» familie, kommer alltid familie først! Du er helt råååå som tør å stå på ditt. En stor inspirasjon er du! God klem til deg 🌸❤️
Så ikke familien din,men hele byen var full av Jw med navneskilt. Synd at familien din er så hjernevasket. Skulle likt å visst hvor i bibelen det står at Gud krever at man skal utstøte sine barn…håper søsknene dine våkner opp slik at dere kan få et godt forhold. Foreldrene dine er voksne og får ta ansvar for sine valg…
Nina Cecilie: <3
Anonym: Tusen tusen hjertelig takk! Dette varmer virkelig å høre! Føler selv dette er riktig, men det å høre at andre synes det samme hjelper meg til å forstå enda bedre at dette er rett av meg <3 <3
Bente: Ja kan tenke meg det krydde av dem den helgen. Du har så rett, heldigvis så kom jeg meg ut av den sekten.
Lise: 😉