livet mitt kommer aldri til å gi mening uten Jehova

Klokken er akkurat passert 7 om morgenen her jeg sitter i skrivende stund i flyet tilbake til Oslo etter en jobbkveld i Stavanger. Jeg er overrasket over hvor glad jeg er for å kunne dra tilbake til Oslo allerede. Det livet jeg hadde i Stavanger var ikke kjekt i lengden, jeg trenger rutiner. Jeg trenger noe å stå opp til, noe som gir livet mitt mening og glede. Nå sitter sikkert foreldrene mine og tenker at livet kommer ikke til å gi mening uten Jehova om de leser dette, men det har jeg virkelig erfart selv at ikke er tilfellet.

Det var aldri denne Guden Jehova som gav livet mening. Det var det å ha noe å gå til, rutiner, folk rundt meg som elsket meg, mål og mestringsfølelsen når målene blir nådd en etter en. Jeg skulle så gjerne fått dem til å forstå at de har mistet meg for godt hvis de sitter der og venter i håp om at jeg skal tilbake.

Uff.. Å sitte i et fullbooket fly å ta opp dette temaet var ikke det lureste jeg har gjort kjenner jeg. Samtidig så har jeg ikke kjent på disse følelsene på lenge. Det er over 1 år siden jeg har snakket med foreldrene mine om ikke lengre. Jeg kan ikke engang huske sist jeg så dem. Jeg sitter med en rar følelse eller mer frykt om å bli kontaktet av dem. Hadde de ringt så hadde jeg ikke latt meg selv tatt telefonen, det rett og slett fordi jeg ikke kunne latt meg selv risikere å bli dratt ned igjen.

Jeg har hatt det så utrolig godt med meg selv så utrolig lenge, men selvfølgelig er det et tomrom i meg. Jeg føler det er mer det at forholdet til foreldrene mine hindrer meg i å kunne ha den kontakten som jeg ønsker med mine nydelige søstre. Det er det å ikke se dem like mye og ha dem like mye i livet mitt som ødelegger en del av meg.

Jeg må gi meg her. Jo mer jeg skriver, jo større klump får jeg i halsen. Nå lander vi også, så hei hei Oslo. Nok en trygg flytur unnagjort:)

8 kommentarer
    1. Man føler at absolutt ingen bryr seg om meg, absolutt ingen 🙁
      Lever vi virkelig i en så iskald å ødeleggende samfunn å verden? 🙁
      Ingen vil jo bli kjent, ingen vil treffes, ingen vil snakke, ingen vil trøste, ingen vil vise meg omtanke å medmenneskelighet, absolutt ingen 🙁 Alle er falske å lyver til meg, absolutt alle som jeg har prøvd 🙁
      Man føler seg fullstendig sviktet fullt ut 🙁
      Klarer ikke å være i sånn situsjon mer, klarer ikke 🙁
      Hvor er medmenneskeligheten, godheten, varmen, omtanken å folk som vil bli ordentlig kjent, treffes, finne på ting, trøste, som er ærlig å god osv?

    2. Itrolig trist at fet skal være slik! Jeg kan ikke fatte at folk kan bli så «hjernevasket» (om jeg kan si det) at de velger å kutte kontakt med barna sine!!! Barna er jo det kjæreste man har i livet!!
      Sterk og tøff du frøken. Stå på💪💪💪💪❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg