Når jeg tenker tilbake på det så er det som om det er en drøm, eller mer et mareritt!

Det er slike dager som får meg til å forsvinne  fra bloggen i flere uker. Jeg sitter dagene etterpå med en følelse av å ville snakke med noen, men det er ingen jeg føler jeg kan kontakte uten å føle meg påtrengende. Jeg vil skrive om det, men vil ikke bli sett på som en deppeblogg heller. Så jeg unngår å skrive, unngår å snakke, noe som medfører at bloggen blir stille. Jeg er sikker på at det er noen av mine nærmeste som tenker “du kan snakke med meg!”, men de vet også at jeg er den type person som har lett for å tenke at jeg ikke vil være til bry. De få gangene jeg har åpnet meg til personer som ikke har brydd seg har gjort at jeg velger å unngå å snakke med noen i stede for å risikere dette igjen.

 

I går kveld var jeg veldig urolig i kroppen, men hva det var som gikk av meg visste jeg ikke. Alt jeg visste var at jeg måtte ut, å det med en gang. Klokken var nesten tolv om kvelden, men jeg tok musikk på ørene og begynte å gå. Hvor jeg skulle hadde jeg ingen anelse om, jeg bare gikk og gikk. Jeg kommer aldri til å glemme denne turen. Etter 30 minutter begynte det ene etter det andre å dukke opp. Jeg gikk fra å føle meg helt rolig og nyte livet til å bare noen sekunder etterpå gå med tårer i øynene.

Jeg endte opp på en sti rundt et vann hvor jeg visste at det var lite sjans for å møte på mennesker. Så følsom som jeg var så ville jeg ikke at noen skulle se meg. Tårene kom og gikk hele veien, plutselig så løp jeg i skogen. Jeg hater å løpe, men der og da var det som om jeg drømte. Når du drømmer at du løper føler du enten at du ikke kommer noe vei, eller at det er som å fly. Jeg ble aldri sliten, jeg bare løp fortere og fortere.

 

Når jeg tenker tilbake på det så er det som om det er en drøm, eller mer et mareritt. Alt dukket opp i løpet av den turen, grunnen til at jeg gjør som jeg gjør, nye tanker om fortiden, alt! Det var som om det endelig gikk opp for meg hvilke jævlig situasjon jeg er i, men det som alltids gikk i hodet mitt var dere. Hele veien tenkte jeg på at jeg ikke vil at problemene mine skal ødelegge for framtiden min også. Jeg lovte dere at jeg heller skal være åpen om at jeg har dårlige perioder enn å forsvinne. Jeg lovte dere!

 

Jeg våknet opp i dag med stress og følte hele tiden at jeg måtte spy, men jeg tok på meg klærne, stelte meg og kom meg på jobb. Fram til nå har jeg tenkt på hvordan jeg skulle skrive dette innlegget. Jeg har sikkert brukt 1 time på dette innlegget, men på denne timen så har jeg bare følt meg bedre og bedre. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har mulighet til å åpne meg for dere, uten dere og bloggen så hadde jeg nok ligget i sengen som et vrak med tusen tanker som jeg aldri fikk ut.  

10 kommentarer
    1. Bra av deg å være ærlig om det. Ingen kan være på topp hele tiden. Vi er alle mennekser.
      Håper det går bedre med deg nå idag. Synes du er flink og har en kul blogg.
      Likte forresten veldig godt måten du skrev dette innlegget på, selv om innholdet var trist.
      Stor klem <3

    2. Du er utrolig flink å uttrykke og beskrive følelsene dine. Og der er bra du gjorde her nå. Da ser du at det hjalp å få det ut ved å skrive. Man skal aldri brenne inne med slike tanker og følelser. Det er godt å høre det går bedre nå.😍
      Du er jo rene forfatteren vennen. Du kan jo snart skrive bok om livet ditt, før og etter..
      Jeg har stor respekt for deg Christina, for måten du har ståå frem på, hvordan du har frontet det du står for 😍😍 Stå på videre Christina 😍😍

    3. Alt er en del av prosessen, du kommer til å ha flere sånne dagen, de kommer og de går, men du kommer også til å oppleve de lykkeligste dagene i ditt liv! Synes det er lurt at du bruker bloggen for å skrive om det <3

    4. Annika: Tusen takk Annika! Jo det går mye bedre med meg nå heldigvis <3 10 kg lettere når jeg bake kan få det ut på en eller annen måte <3 Utrolig glad for å høre at skrivemåten min var forståelig, skrev fra hjertet <3

    5. Espen: Tusen tusen takk Espen! Veldig glad i å skrive, så det å få skrevet ned følelsene er den letteste måten å utrykke meg på <3 Kanskje en dag sitter jeg med en egenskrevet bok, hvem vet^^

      Ha en nydelig dag videre!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg