Jeg har egentlig bare gått rundt å ventet på det. Det høres kanskje ut som om jeg overdriver, men det gjør jeg ikke. Jeg husker at når tanten og onkelen min valgte å forlate Jehovas Vitner så ble de blokket av medlemmene som enda var det.
Når innlegget i Haugesund kom ut å alle trodde jeg hadde meldt meg ut så var det et godt antall som slettet og blokket meg på sosiale medier, selv hun som hadde vært min eneste og beste venn. Så jeg ventet bare på det.
Jeg følte meg ikke utstøtt fra familien så lenge jeg hadde de på Facebook. Men når jeg skulle sjekke i går så var de begge borte. Det var ikke tvil da om hva de hadde valgt. Men samtidig så skjønner jeg dem. Det er nok fælt for dem og se hvordan jeg kjemper meg framover å velger å sette ting fram i lyset. For dem blir det at jeg snakker ut om religionen deres på den måten et angrep mot dem direkte. Jeg kommer til å respektere valget deres, selv om det er sårende. Jeg ser nå hva de velger, så eneste jeg trenger å tenke på nå er hva jeg velger videre.
Foto: EBfotografi (IG)
♥ Christina
Trist
Så kjipt å ha det sånn :/ men utrolig bra at du valgte å forlate gruppen når det var det som føles rett for deg <3
Så utrolig trist å høre
Håper de kommer til fornuft og ikke stenger deg ute lenger. De er jo tross alt familien din..! Stoooor klem fra ei som bryr seg <3
Jeg har snakket veldig mye med foreldre din etter denne hendelsen. Og grunnen til de blokkerte deg var ikke for å utstøtte deg. De blokkerte deg for du begynte å bli veldig frekk og legge skylden på dem. At det var deres feil at du melde deg ut. De ville egentlig snakke med deg enda lengre, men siden du ble så frekk med dem ville de heller fokusere på de to døtrene som de har hjemme.
Jeg kommer aldri til å forstå hva som får folk til å utstøter barna sine, det de gjør her er så unaturlig som det får blitt.
Du fortjener alt godt, og du kommer til å nå langt med tanke på hvor utrolig sterk og modig du er 
Men jeg lover å være her, gjennom tykt og tynt, og heie deg frem i verden