Hvordan er du å reise med? Liker du å planlegge alt til punkt og prikke, eller er du av den mer spontane typen?

Jeg elsker å være spontan, men jeg er også personen som liker å planlegge. Jeg stresser aldri hvis jeg ikke har kontroll, men jeg liker å få mest mulig ut av reisene også.

 

♥ Er det sant at du meldte deg på Love Island?

Hehe… Ja det stemmer, men det tok ikke mange dager etter jeg hadde sendt søknaden at jeg fant ut at det var 23 års grense. Jeg som la så mye tid og krefter i den søknaden, haha!

 

♥ Hva er det dårligste sjekketrikset man kan bruke på deg, men som likevel ikke er så dårlig at det ikke funker?

Sjekketriks generelt funker dårlig på meg dessverre. Blir ikke så lett smigret av gutter lengre.

♥ Kunne du ha hatt sex med ei jente?

Nei, det kunne jeg aldri hatt.

 

♥ Hvilke smykker/ringer bruker du vanligvis?

Bruker alt for lite smykker og ringer. Jeg elsker det, men jeg har nesten ingenting nå. Kjøper som oftest på glitter, men måtte kaste alt fordi de ikke var fine lengre. Men dette smykket fra Gina Tricot er favoritten. Elsker slike smykker hvor det er flere i ett.

♥ Hvor mye silikon har du tenkt å ta? Heller for mye enn for lite, eller kommer du til å høre på hva legen anbefaler?

Jeg kommer nok til å høre hva legen har å si ja, men samtidig gjøre det jeg ønsker. Jeg er ikke ute etter noe Pamela Anderson pupper. Grunnen til at jeg ønsker å ta silikon er ikke fordi jeg synes dem er små, men jeg har gått mye opp og ned i vekt, noe som gjør at de ikke er så faste som jeg skulle ønsket. Jeg tenker jeg kommer til å ende opp med en C+ eller D.

 

♥ Betaler man skatt for det man tjener på stripping?

Ja.

♥ Har du noen annen jobb ved siden av? Hvis ikke/ hvor mange dager i uka jobber du? Tjener man såpass bra at man ikke trenger å jobbe mer en én eller to dager i uka. Og da skal ha råd til husleie, mat, osv?

Dette kan variere utrolig fra person til person, å hvor en holder til. Selv så har jeg bare jobbet lørdager. Jeg har ingen annen jobb utenom, å jeg er heldig som faktisk ikke behøver å finne meg en annen jobb heller. Til nå så har jeg penger nok til å dekke alle utgifter, noe som jeg er utrolig glad for. Men strippere har som alle andre sesonger hvor en tjener bedre enn andre tider, så jeg tror jeg ville anbefalt å hatt en jobb på si med mindre en har en plan B når det kommer dårligere tider.

 

♥ Hva slags stil bruker du hjemme?

Jeg liker veldig godt den typiske lukseriøse stilen, samtidig at det er i moderne form. Jeg har tenkt å legge ut bilder av rommet mitt så fort jeg er ferdig med innredningen. Er bare noen få ting som mangler, så skal dere få se!

♥ Har du klappet til en gutt i ansiktet før? hva skjedde?

Hehe ja, på jobb. Han fikk litt vondt, men tok det med et smil. Tror jeg er en av få jenter som kan klappe til gutter uten noe problemer, haha.

♥ Har du mange eller få venner sånn etter din mening?

Jeg vil si at jeg har mange venner, men for få jentevenner.

♥ Har du lange eller korte negler?

Har de siste månedene hatt falske negler, som har vært lange. I dag har jeg korte negler, men skal snart ta nye tenker jeg. Hater å ha korte negler, føler meg så mye mer feminin med lange.

 

♥ Er du politisk interessert?

Jeg kan absolutt ingenting om politikk, men jeg skulle ønske jeg visste mer. Jeg er interessert i å bli mer politisk engasjert ja.

Da var det allerede mandag igjen, å vi har en ny uke å se fram til. Jeg føler at helgen var ferdig før den i det hele tatt startet, men slik er det når en jobber helt til 19:00 på lørdager. Heldigvis så skulle jeg ikke på jobb igjen på kvelden som stripper denne helgen, så jeg fikk mulighet til å kose meg med min beste venninne. Vi gikk ut og spiste på Olivia, som jeg enda ikke hadde fått testet ut. For dem som ikke har fått det med seg så er Olivia an restaurant hvor de selger italiensk mat, den kom i alle fall til Stavanger for bare noen måneder siden. Jeg har vært utrolig hekta på pizza de siste dagene, så italiensk pizza var ikke feil en lørdags kveld.

 

Men så er det snakk om denne uken. Hvilke planer har jeg, å hva kan dere forvente på bloggen de neste dagene?

 

♥ Jeg kan begynne med ukens høydepunkt, for den skjer allerede i dag. Jeg har nemlig sjekket pakken min fra Fashion Nova, å den er klar for henting! Det betyr at det blir en ny YouTube-video snart av klærne på. Jeg håper å få mulighet til å filme den raskest mulig, for jeg vil helst filme når jeg i det hele tatt åpner pakken. Om jeg greier å vente med å åpne pakken er en annen sak, men jeg skal i alle fall prøve å ikke kikke.

 

♥ Det er også min tredje, å siste uke på frisørsalongen. På fredag kommer han hjem fra ferie, så da er min jobb over. Det har vært artig å være “sjef” på salongen, men samtidig så gleder jeg meg til det er over. Jeg savner veldig å bare kunne gjøre det jeg ønsker og ligge å sole meg nå som det har vært så fine dager. Men det har vært veldig godt for meg også, for det har hjulpet meg til å komme inn i rutiner og få en rutine med bloggen. Før kunne jeg sove til to, tre om dagen, men nå våkner jeg av meg selv senest 10.00 på dager jeg kan sove lengre.

 

♥ Så har du jo den fordømte treningen. Denne uken SKAL jeg komme meg på trening minst en gang til dagen. Bare for å ha gjort det egentlig, for er relativt fornøyd med kroppen min. Jeg vil bare bevise for meg selv at hvis jeg setter meg et mål så greier jeg det.

 

♥ Når det kommer til helgen så blir det faktisk tilbake til Haugesund på lørdag for å jobbe. Nå bikker det 3 måneder siden jeg sist var i Haugesund, jeg drar aldri ned dit med mindre jeg skal jobbe for jeg har ingenting der å gjøre ellers. Mulig jeg drar litt tidligere for å møte noen kjente fjes, det ser vi.

Dette spørsmålet fikk jeg i dag etter å ha postet på mine sosiale medier at jeg solte meg alene. Jeg skjønner at folk lurer, for det er veldig sjeldent du der andre personer enn meg på bildene jeg legger ut. Har jeg venner i Stavanger egentlig? For ca. 2 år siden når jeg bodde i Haugesund så bodde alle vennene mine i Stavanger, blant annet mine beste venninner. Ja, de bor her enda, men vennskapet eksisterer ikke lengre.

 

Dere som har fulgt med på bloggen min en stund nå har fått med dere at jeg meldte meg ut av Jehovas Vitner for litt over 1 år siden, noe som innebar at jeg ble utstøtt av alle som var innenfor den religionen. Det vil si at alle vennene jeg hadde på den tiden er borte, jeg har ikke kontakt med en eneste en av dem. Så jeg måtte rett og slett starte helt på ny med å finne meg venner, noe som var ekstremt kjekt med tanke på at jeg hadde satset alt innenfor denne religionen og hatt minst mulig kontakt med blant annet klassekamerater og folk på trening.

 

Det som har gjort det enda vanskeligere er at jeg har flyttet på meg. Jeg flyttet fra Haugesund til Gjøvik, hvor jeg bodde i noen måneder før jeg flyttet til Stavanger, hvor jeg nå har bodd et år. På dette året så har jeg ikke fått så mange venner i Stavanger nei, men jeg har noen. Jeg var senest i går ute å spiste med en av mine beste venninner, men vi får ikke hengt så utrolig mye sammen for begge har en travel hverdag.

For meg så har det vært vanskelig å finne venner etter utstøtelses situasjonen, for jeg hadde noen venner som ikke var Jehovas Vitne på den tiden. Men det tok ikke lange tiden før jeg fikk vite hvor mye dritt selv min beste venninne snakket om meg pga. valg jeg tok. Det er vanskelig for meg å komme meg ut blant mennesker og bli kjent med nye, for jeg vil ikke kaste bort tiden min på mennesker som senere bare kommer til å gjøre meg vondt uansett. Jeg vet at jeg av og til bare må hoppe ut i det å håpe på det beste, men ikke alltids like lett.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne fullt opp storyene mine med masse venner, festivaler og slik, men slik er det ikke. Jeg skal innrømme at når jeg er med venner så er jeg dårlig til å “dokumentere” det, så jeg ser enda mindre sosial ut en det jeg er i tillegg. Jeg prøver å bli flinkere på det også, men jeg føler at jeg må være ganske komfortabel med en person for å bare kunne knipse i vei. Men ja jeg har venner, å dem jeg har er ekte. Det er det viktigste.

Heisan snupper. Jeg ville bare titte innom og si at jeg er utrolig glad for å ha dere med meg i livet mitt (ja jeg vet at jeg er klein nå, men jeg ville bare at dere skal vite det). Det å se responsen deres de siste ukene både når det gjelder blogg og YouTube betyr utrolig mye. Jeg har mange ideer om morgendagens filming til YouTube for å si det slik. Gled dere, for det er deres ideer! Så nå venter jeg bare på at klokken skal gå slik at jeg kan stenge, jeg skal nemlig være sosial i kveld. I know, framgang! Så da blir det en tur i sentrum og spise litt god mat med godt selskap.

Jeg har holdt på med å samlet inn ukens spørsmål til morgendagens innlegg, men har dere flere spørsmål på lur så er det bare å fyre løs! Skal ta med tid til å svare på ALLE spørsmål, så ingen spørsmål er for dumme denne gangen!

Foto: EgNa Photography

Fordeler med kollektiv?

Fordelene er at det er som oftest rimeligere enn andre bo-typer. Å hvis du er som meg som ikke liker å bo alene så er kollektiv perfekt. Du får nye venner og det er alltids lyd i huset.

 

Ulemper med kollektiv?

Det har veldig lett for å bli rotete, spesielt da på området som kjøkken om en ikke har noe regler og ordning på det. En skal også være obs på å passe litt ekstra godt på tingene sine, for i begynnelsen så kjenner du ikke dem som bor der så godt. Plutselig forsvinner noen klær i klesvasken for eksempel, å da blir det vanskelig å finne ut hvem som tok dem hvis du bor med flere hvor alle nekter.

 

Hvor mange rom er det i kollektivet du bor i?

Litt usikker, for jeg har ikke utforsket hele huset. Men etter det jeg har sett så er det i alle fall 7 rom, om ikke 8.

Er noen av dem du bor med din “type” gutt? Hvis du ser bort ifra at du ikke skal ha noe med dem du bor med.

Mange av guttene jeg bor med er utrolig snille og vi kommer godt overens, men min type gutt er de ikke. Så om jeg hadde møtt dem på byen eller noe slik så hadde det ikke vært noe som hadde skjedd mellom oss.

 

Hvor lenge tror du at du bor i kollektiv?

I alle fall ut dette året. Jeg tenker at jeg bor der så lenge det ikke dukker opp noe bedre. Jeg vil bo her lengst mulig, det er så sentralt samtidig som det ligger litt skjult så blir ikke for mye bråk utenfor om kveldene. Så lenge jeg ikke har planer om å skaffe meg bil så vil jeg ikke flytte på meg. Det å flytte i seg selv er så utrolig stressende, å jeg har brukt så mye tid og penger på å fikse rommet så tanken på flytting blir lenge til. Skal jeg svare i forhold til hvordan jeg tenker i dag så tror jeg at jeg kommer til å bo her til jeg flytter til Oslo.

Hvor mye betaler du i leie?

4300,- hvor strøm og internett da er inkludert.

 

Er det noen du kommer bedre overens med enn andre?

Uten tvil. Det er en del forskjellige personligheter i kollektivet, så ikke alle jeg klaffer like bra med. Noen av dem kommer jeg veldig godt overens med, noe som jeg er veldig glad for. Hadde vært kjedelig å bodd i et kollektiv hvor jeg ikke kom overens med noen.

Reklame | GoodForMe, SkinnyCoffeeClub

Dette er et spørsmål jeg har fått en god del ganger i løpet av de siste dagene. Mange som har fulgt meg på Instagram, spesielt story tenker jeg på da, har fått med seg at kroppen min har forandret seg på kort tid. Å det er sant, den har forandret seg drastisk på kort tid. Jeg har jo tross alt gått ned 5 kilo på 2 uker (NB: den vekten var etter en helg med mye kos og jeg skulle ha mensen den uken, noe som sier at mye av vekten var vann og blod!) men jeg har også gått ned i fettprosent. Bare vann er det ikke. Så hva er hemmeligheten min?

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne sagt at jeg trener hver dag og spiser sunt hver dag, men det er ikke tilfellet. Kanskje egentlig bra også, for mange foretrekker helst et annet svar enn dette. Så i stede for å si dette så skal jeg være helt ærlig med dere og si hva jeg EGENTLIG har gjort denne tiden. Om du ikke allerede har sett min siste YouTube-video (HER) så sier jeg også der at jeg startet å trene, men etter 2 dager så datt jeg av. I løpet av disse 2 ukene tror jeg kanskje jeg har vært på trening 6 ganger, hvor 4 av gangene var de to første dagene.

 

70% er hva du spiser og 30% er trening sier det, å dette vil jeg si stemmer. Selv om jeg ikke har vært så veldig aktiv med treningen så har jeg så å si spist ganske sunt hver dag. Min grønne smoothie bestående av spinat, agurk, ingefær, sitron og banan har alltids vært min start på morgenen sammen med min redning, Skinny Coffee Club kaffe. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men denne greier jeg meg ikke uten. Ja, jeg blir sponset med denne kaffen, det kan jeg si. Jeg skjønner at mange da er skeptiske når jeg reklamerer (jeg får den gratis, så er det jeg sier sant da?). Jeg hadde tenkt slik selv, å jeg måtte faktisk slutte med den for en periode for å finne ut av om jeg faktisk merket noe forskjell eller om jeg bare bruker den for å bruke den.

Dette var en periode hvor jeg hadde veldig lite motivasjon til å være aktiv på sosiale medier, så det å poste et innlegg for blant annet dem var veldig krevende for meg. Derfor valgte jeg å se om jeg klarte meg uten den, for da kunne jeg like greit bare avslutte samarbeidet. Ja, jeg greide å leve uten den, men jeg merket drastisk forskjell. Jeg var mye mer sulten, hadde mindre energi og følte alt gikk tregt med treningen. Om det bare var noe jeg innbilte meg eller om det er virkeligheten vet jeg ikke, men jeg visste en ting: Jeg føler meg bedre av å drikke den. Jeg føler at jeg har mye mer energi når jeg drikker den, jeg spiser mindre (om det er fordi matlysten minsker, eller om jeg bare blir mer motivert når jeg drikker den er vanskelig å si, men mindre spiser jeg), og jeg føler at jeg ser resultater fort. Så jeg kan ikke si så mye mer enn at det eneste du kan gjøre er å prøvde den selv, for å se om du får samme opplevelse som meg.

Bilder sier mye mer enn ord.

 

Jeg elsker den, muligens du også vil gjøre det. Jeg er i alle fall så heldig som har muligheten til å gi alle interesserte 20%, selv på salgsvarer ved bruk av CHRISTINALEGREID20.

 

Men så går vi videre. Ellers så spiser jeg protein pudding med blåbær, eggesalat eller smoothie med bær, brokkoli og funlight til lunsj. Til middag så har det vært mye ovnsbakte grønnsaker og ytrefilet, er bare helt in love med ovnsbakte grønnsaker. Ellers så drikker jeg kanskje en proteinshake, spiser frukt, protein is ble det i går eller noe slik utenom frokost, lunsj og middag. Når det gjelder kosttilskudd så tar jeg alltids fatburner og betakaroten fra GoodForMe sammen med frokosten min.  Rask oppsummering av mitt kosthold.

Når det kommer til denne treningen da. Jeg hater å si det, for jeg hater at det er slik, men jeg er så utrolig lei av treningssenter. Jeg vet ikke hvorfor, men det er så slit å komme seg på trening. Det som er positivt er at det er ikke trening jeg har mistet motivasjon til, jeg har bare hatt andre ting jeg heller har villet enn å stenge meg inne på et treningssenter. Jeg har nemlig fått dilla på å trene hjemme. Jeg har fått meg strikk, så det har faktisk blitt magetrening og rumpetrening nesten hver dag med den. Det som er artig er at jeg har kjent det mer i selve rumpa av dette enn treningssenter! Samtidig med hjemme trening så har jeg blitt glad i å gå tur igjen, selv om sist opplevelse var psykisk skummelt. Jeg får klarnet opp i hodet og trene uten å tenke over at jeg trener. Jeg føler meg så sterk psykisk etter å ha gått tur, spesielt etter gårsdagens tur!

Så dette er en oversikt over min hverdag. Jeg tenkte å legge ut hvilke øvelser jeg gjør hjemme i løpet av helgen, så følg med! 😀 GOD HELG!

Slike dager som dette er det sjeldent jeg har, det er utrolig merkelig. Jeg vet ikke helt, men for en eller annen grunn så er dette en fantastisk dag, selv om jeg ikke har sovet godt i natt (vondt i armen etter siste HPV-vaksine i går), jeg gikk ned i lesertall og våknet opp til at en eller annen dust hadde spammet facebook-en min med så mye dritt han kunne på kortest mulig tid. Allikevel så har jeg en fantastisk dag, noe som ikke pleier å være tilfellet. Jeg har så mye energi og motivasjon at det å sette seg ned å skrive et innlegg ble vanskelig i dag. Jeg vet ikke, det er en god, men rar følelse jeg sitter med i dag.

 

Jeg kom tilfeldigvis innom tanken på min første blogg, barbiefitness som jeg lagde når jeg gikk på videregående. Hehe, jeg husker jeg og venninnene mine gav lapper med bloggen min på til alle på skolen som passerte oss i gangen for å få lesere. Dessverre så tok det ikke lang tid før jeg satt i sofaen med mamma som ba meg slette den, fordi det gav et dårlig syn på meg som Jehovas Vitne. Det var en grusom følelse å legge den ned, for det å ha blogg var alltids en drøm å jeg følte meg så utrolig bra når jeg skrev. Jeg har alltids elsket å skrive, selv når jeg gikk på barneskolen så satt jeg foran PC-en og skrev historier om livet mitt bare for moro skyld. Det var min måte å dagdrømme, jeg skrev mens jeg drømte meg bort i et annet liv.

 

Jeg skulle så gjerne sett hvordan livet mitt hadde vært i dag hvis jeg faktisk hadde beholdt bloggen. Jeg føler det at jeg har blitt hindret så lenge, har ødelagt mye for hvor jeg står i dag. Samtidig så var det kanskje en mening med at jeg startet så sent (det får jeg aldri vite). Bedre sent enn aldri tenker jeg. Jeg er i alle fall utrolig glad å se hvordan ting utvikler seg nå som jeg kjører mitt løp, jeg føler at mange ser potensialet i meg til å faktisk få dette til. Bare det å se hvordan ting har gått oppover på 1 år er fantastisk, å jeg har troen på at jeg aldri vil angre på at jeg startet igjen som blogger. Det er tross alt skriving som gjør meg glad, så det å få så positiv respons til skrivingen min er fantastisk! Kiss kiss <3

 

Etter alt for lang ventetid så er den endelig ute! Jeg hadde nemlig en spørsmålsrunde for noen uker tilbake, hvor jeg lovte å svare på spørsmålene på video. Det har jeg endelig gjort, å jeg har faktisk tatt meg til til å svare på dem ALLE! Jeg forteller om hvordan forholdet mellom meg og foreldrene mine er, om det er noe som har skjedd. Jeg forteller om tanker om Bergen, om jeg den dag i dag foretrekker å være singel eller om jeg er ute etter forhold osv… ENJOY!

HUSK Å ABONNER PÅ KANALEN MIN HER!
 

Den siste tiden så har jeg fått mange spørsmål om hvordan jeg ble så brun, spesielt fra folk som kjenner meg fra barndommen. Jeg har nemlig ikke genene til å bli så brun, tvert imot. I dag tar jeg det som en selvfølge at jeg får skille etter bare 20 minutter i solen, men når jeg tenker tilbake så har det ikke alltids vært slik. Jeg er nemlig født rødhåret og blek som snøen. Nei det er faktisk ikke tull, noe du får sett på bildene under.

 

Jeg var ikke mange årene da jeg begynte å føle meg usikker på meg selv og gjemte meg i klær. Jeg var nemlig ikke bare blek, jeg slet med røde prikker på armene. Jeg gikk aldri i singlet, å hvis jeg faktisk gikk ut av komfortsonen så var det alltids noen som kommenterte det (da var det rett tilbake til genser, selv om det var midt på sommeren.) Jeg slet virkelig med selvtilliten som liten pga. dette. Jeg så etter alle muligheter for å få dette vekk, men ingenting hjalp. Før jeg fant ut hva selvbruning var.

(That´s right, It´s me. Jeg husker det var min første fest, å alle jentene danset med guttene utenom meg. Jeg ble aldri invitert på gulvet, noe jeg husker den dag i dag. Som om ikke jeg var nok usikker fra før av, den dagen gjorde det bare verre.)

Jeg tror faktisk jeg enda gikk på barneskolen, om ikke starten på ungdomskolen når jeg fikk vite hva selvbruning var. Jeg husker at jeg gråt mye når mamma sa at jeg ikke fikk lov til å bruke det lengre fordi jeg så ut som en sebra. Ja, det så ikke ut, men jeg følte det var tusen ganger bedre enn å være blek. Spesielt armene følte jeg ble bedre med litt farge.

 

Jeg tror faktisk at selvbruning var noe av det jeg brukte mest tid og penger på i min ungdom. Jeg HATET å være blek, jeg husker jeg heller ville dø enn å være blek. Det var ikke direkte det å være blek som var problemet, det var mer de røde armene som jeg hatet noe så intenst. Det at folk alltids kommenterte dem når de så det gjorde ikke saken noe bedre heller. Så da ble jeg heller seende ut som om jeg hadde badet i bæsj. Ohh yeah, det så ikke bra ut i begynnelsen. Det kan dere se på bildet nederst til høyre (da hadde jeg gjort meg klar til jobb, å jeg husker at sjefen min til og med ba meg om å slutte med det).

 

Både foreldrene mine, kollegaene mine, sjefen min, hun som fikset neglene mine og de som jobbet på treningssenteret jeg trente ba meg om å ikke bruke selvbruning. Alle sa jeg var så mye finere uten. Sluttet jeg? Nei. Jeg brukte faktisk ikke selvbruning når jeg skulle til syden i 2 uker, men etter å ha kommet hjem like blek som når jeg dro (bare mer rød/rosa) så planla jeg allerede å ta med meg selvbruning til neste tur. Ja, jeg var virkelig så usikker uten farge.

(Øverste bilde: Der ser dere litt hva jeg snakker om ang. armene mine. Selv med selvbruning så var det synlig. Bilde nede til venstre: Ikke nok med at jeg var blek, jeg var rosa. Jeg elsker rosa, men hvit hud med rosa tone? Hell no!)

 

Etter flere år så ble jeg flinkere på selvbruningsteknikken, jeg kan nesten kalle meg mester i selvbruning for alle venninnene mine spurte meg om hvordan en påfører det. Jeg visste nøyaktig hvordan jeg skulle få det beste resultatet, men pga. treningen så ble det alltids stygt etter noen dager. Det var rett og slett slitsomt. Men så en dag så lot jeg meg selv prøve noe nytt, nemlig Betakaroten Gold fra Good For Me.

 

Jeg hadde prøvd ut betakaroten før fra Rema som jeg følte ikke fungerte, så jeg var ganske skeptisk. Men jeg hadde hørt så mye bra, så jeg gav dem en sjanse. Det var mitt første steg mot der jeg er i dag, å mitt siste steg i selvbruningsverden. Jeg begynte å sole meg i solarium, 5 minutter, 7 minutter, 10 minutter osv. Etter hvert så kom fargen gradvis, jeg var målløs. Etter denne dagen så har jeg aldri gått en dag uten å bruke produktet. Det går perioder hvor jeg ikke soler meg like mye som andre perioder, men brunfargen holder.

 

I dag tenker jeg ikke over armene mine en gang og jeg går 99% av dagene uten sminke. Med farge på huden så synes jeg selv at en gløder mer, kroppen ser mer markert ut og jeg føler meg tusen ganger bedre. Jeg kan uten tvil si at hvis jeg anda hadde vært blek så hadde jeg ikke hatt den selvsikkerheten som jeg har i dag, så ærlig skal jeg være.

 

(NB: Dette produktet er ikke sponset, jeg har kjøpt det for min egne penger.)

Fra jeg var ferdig med å blogge i dag morgen så har jeg tenkt på hva annet jeg kan blogge om i dag. I dag var en av de dagene hvor jeg fikk helt skrivesperre, det var absolutt ingenting som dukket fram. Ikke før jeg begynte å skråle nedover bildene som jeg har lagret fra snapchat. De eldste bildene er fra midten av 2016, et år som jeg husker alt for godt. Både på godt og vondt. Det var dette året jeg sluttet å være aktiv som Jehovas Vitne, hvor jeg var på min hardeste diett hvor jeg veide 60 kilo for så å havne i skikkelig depresjon som førte til en vekt på 80 kilo! Dette er det året i livet mitt som jeg vil tro har vært det hardeste psykisk, hvor 2017 ligger tett etter.

 

Men det var også gode minner med dette året, la oss se…

 

Hehe, disse bildene husker jeg godt. Jeg hadde vært på Slottsfjell-festivalen med min beste venninne og hennes venninner som alle var Jehovas Vitner. Etter dag 2 bestilte jeg tog hjem til Haugesund igjen fordi jeg følte meg utenfor. Så jeg dro hjem til venninnene mine som ikke var Jehovas og festet i Haugesund heller den helgen. Det var så mye kjekkere!

Så har du disse bildene. Phuuu… Hva skal jeg si? Jeg hadde på denne tiden endelig greid å slutte på en jobb som skapte utrolig mye psykiske problemer for meg, jeg spiste seriøst en sjokoladeplate til dagen sammen med alt mulig annet drittmat for å prøve å holde motivasjonen til å jobbe oppe. Det var når disse bildene ble tatt at jeg hadde funnet tilbake motivasjonen til å trene igjen. Jeg var klar for å få livet mitt tilbake, for jeg følte meg fanget i den kroppen jeg hadde. Det var ikke min kropp, det var ikke meg! Det er vondt å se disse bildene, men samtidig så vet jeg at det var på den tiden jeg så lyst på livet igjen.

Jeg kom meg gradvis på trening igjen og holdt meg positiv. Hver økt jeg greide var en seier, å anstrengelsene gav gravis resultater.

Motivasjonen var på topp, noe som gjorde at jeg greide å holde meg unna søtsaker og dritt mat. Selv i helgene greide jeg å velge sunne alternativer for ikke å dette av sporet. Jeg følte meg så kvalt at det ikke fristet å ødelegge med mat som jeg hadde proppet i meg før.

Jeg ble intervjuet av TV Haugaland angående at jeg ønsket å stille i bikinifitness, hvor de fikk det fram at jeg ikke lengre var Jehovas Vitne, noe jeg var. Jeg ble allerede på denne tiden utstøtt av mange fordi de trodde jeg var ute. Når de allerede hadde utstøtt meg uten å høre med meg så var de ikke verdt det, da kunne jeg like greit bare late som om jeg var ute tenkte jeg. Det var mitt første steg i retningen mot å melde meg ut av religionen.

Bare noen måneder etter følte jeg meg så bra og selvsikker at jeg på Halloween gikk ut i byen i bare en body. Den følelsen av å gi blanke i hva andre tenker var så utrolig deilig. Jeg følte at gamle Christina begynte å komme tilbake. Etter dette så gikk alt bare oppover.

Meg den dag i dag.

Det er ikke to år siden en gang. Jeg føler det er en evighet siden disse bildene ble tatt, men det er det ikke. Jeg er utrolig stolt over meg selv, å hva jeg har fått til på under to år. Jeg kom meg gradvis tilbake til den Christina jeg liker å være. Jeg gikk sakte, men sikkert ned i vekt hvor jeg nå er 20 kilo lettere. Jeg føler meg 20 kilo lettere til sinns også. Noen av disse bildene var mye tyngre å dele enn andre. Noen har dere kanskje sett før, men andre har jeg ikke tenkt tanken på at jeg skulle dele noen sinne, men her er de.

 

Jeg føler ikke at jeg burde skamme meg over disse bildene, det var meg før, ikke nå. Dette er et bevis på at hvis en vil så kan en få det til. Selv jeg som var på det dypeste psykisk greide å finne tilbake gleden i livet og motivasjonen til å trene. Jeg er bare så utrolig glad for at jeg har dere som mine lesere. Dere får meg til å ville åpne meg mer og mer for hver dag. Tusen takk for at dere er der for meg, jeg er evig takknemlig. Love ya all!