Fra jeg var ferdig med å blogge i dag morgen så har jeg tenkt på hva annet jeg kan blogge om i dag. I dag var en av de dagene hvor jeg fikk helt skrivesperre, det var absolutt ingenting som dukket fram. Ikke før jeg begynte å skråle nedover bildene som jeg har lagret fra snapchat. De eldste bildene er fra midten av 2016, et år som jeg husker alt for godt. Både på godt og vondt. Det var dette året jeg sluttet å være aktiv som Jehovas Vitne, hvor jeg var på min hardeste diett hvor jeg veide 60 kilo for så å havne i skikkelig depresjon som førte til en vekt på 80 kilo! Dette er det året i livet mitt som jeg vil tro har vært det hardeste psykisk, hvor 2017 ligger tett etter.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Men det var også gode minner med dette året, la oss se…

Hehe, disse bildene husker jeg godt. Jeg hadde vært på Slottsfjell-festivalen med min beste venninne og hennes venninner som alle var Jehovas Vitner. Etter dag 2 bestilte jeg tog hjem til Haugesund igjen fordi jeg følte meg utenfor. Så jeg dro hjem til venninnene mine som ikke var Jehovas og festet i Haugesund heller den helgen. Det var så mye kjekkere!

Så har du disse bildene. Phuuu… Hva skal jeg si? Jeg hadde på denne tiden endelig greid å slutte på en jobb som skapte utrolig mye psykiske problemer for meg, jeg spiste seriøst en sjokoladeplate til dagen sammen med alt mulig annet drittmat for å prøve å holde motivasjonen til å jobbe oppe. Det var når disse bildene ble tatt at jeg hadde funnet tilbake motivasjonen til å trene igjen. Jeg var klar for å få livet mitt tilbake, for jeg følte meg fanget i den kroppen jeg hadde. Det var ikke min kropp, det var ikke meg! Det er vondt å se disse bildene, men samtidig så vet jeg at det var på den tiden jeg så lyst på livet igjen.

Jeg kom meg gradvis på trening igjen og holdt meg positiv. Hver økt jeg greide var en seier, å anstrengelsene gav gravis resultater.

Motivasjonen var på topp, noe som gjorde at jeg greide å holde meg unna søtsaker og dritt mat. Selv i helgene greide jeg å velge sunne alternativer for ikke å dette av sporet. Jeg følte meg så kvalt at det ikke fristet å ødelegge med mat som jeg hadde proppet i meg før.

Jeg ble intervjuet av TV Haugaland angående at jeg ønsket å stille i bikinifitness, hvor de fikk det fram at jeg ikke lengre var Jehovas Vitne, noe jeg var. Jeg ble allerede på denne tiden utstøtt av mange fordi de trodde jeg var ute. Når de allerede hadde utstøtt meg uten å høre med meg så var de ikke verdt det, da kunne jeg like greit bare late som om jeg var ute tenkte jeg. Det var mitt første steg i retningen mot å melde meg ut av religionen.

Bare noen måneder etter følte jeg meg så bra og selvsikker at jeg på Halloween gikk ut i byen i bare en body. Den følelsen av å gi blanke i hva andre tenker var så utrolig deilig. Jeg følte at gamle Christina begynte å komme tilbake. Etter dette så gikk alt bare oppover.

Meg den dag i dag.

Det er ikke to år siden en gang. Jeg føler det er en evighet siden disse bildene ble tatt, men det er det ikke. Jeg er utrolig stolt over meg selv, å hva jeg har fått til på under to år. Jeg kom meg gradvis tilbake til den Christina jeg liker å være. Jeg gikk sakte, men sikkert ned i vekt hvor jeg nå er 20 kilo lettere. Jeg føler meg 20 kilo lettere til sinns også. Noen av disse bildene var mye tyngre å dele enn andre. Noen har dere kanskje sett før, men andre har jeg ikke tenkt tanken på at jeg skulle dele noen sinne, men her er de.

Jeg føler ikke at jeg burde skamme meg over disse bildene, det var meg før, ikke nå. Dette er et bevis på at hvis en vil så kan en få det til. Selv jeg som var på det dypeste psykisk greide å finne tilbake gleden i livet og motivasjonen til å trene. Jeg er bare så utrolig glad for at jeg har dere som mine lesere. Dere får meg til å ville åpne meg mer og mer for hver dag. Tusen takk for at dere er der for meg, jeg er evig takknemlig. Love ya all!