Birgitte Tengs

 

Så utrolig fort dagene har gått etter jeg kom hjem fra Bergen. Ikke nok med at de har gått fort, men det har vært noen utrolige rare dager hjemme. Alt føles som en drøm, å at jeg nå begynner å våkne til livet. Etter jeg kom hjem så har jeg hatt noen utrolige intense drømmer hver natt, hvor jeg kan huske alle når jeg våkner. Første natten var moren min i drømmene mine sammen med både eksen min og en annen som betydde utrolig mye for meg som jeg måtte kutte kontakten med. Natten etter dukket både faren min og onkelen min i drømmene mine etterfulgt av en som jeg har tenkt mye på de siste dagene neste natt. 

 

Disse drømmene har rett og slett slitt meg helt ut. Jeg har sovet opp til 16 timer, å når jeg har vært våken så har jeg bare ligget i sengen å sett på dokumentarer. Det stemmer, jeg er blitt helt hektet på dokumentarer om ting som har skjedd i Norge. Jeg så dokumentaren Hvem drepte Birgitte? på en kveld, å det var en spesiell grunn til at jeg valgte å starte med akkurat denne. 

 

 

I midten av 10.klasse (Slutten av 2012, begynnelsen av 2013) valgte foreldrene mine å flytte til Kopervik. I den sammenhengen valgte jeg å bytte skole, til tross for at det bare var et halvt år igjen. Det jeg fant ut i etterkant var at det bare var 5 minutter gange fra huset mitt til der Birgitte Tengs ble funnet drept. På den tiden så tenkte jeg ikke så mye på det, for det var så lenge siden. Jeg visste ikke nøyaktig hvor minnesteinen var engang, men jeg visste sånn ca. hvor, så hver gang jeg gikk eller syklet forbi så så jeg inn mot der det hadde funnet sted. 

 

Det var utrolig spesielt å se denne dokumentaren for det var utrolig mye jeg ikke visste når jeg bodde der som jeg nå fant ut av. Ting som at jeg bodde rett mellom foreldrene til Birgitte og foreldrene til fetteren som ble dømt skyldig, for så å bli frigjort. Det å vite hvor alle plassene de filmet var, å hvordan Kopervik var på den tiden. Dette var en dokumentar som virkelig slukte meg, for det at de ikke har funnet gjerningsmannen enda er skikkelig frustrerende. 

 

 

Det er grusomt å tenke over at noen er blitt brutalt drept der jeg gikk nesten hver eneste dag. Hva fikk det til å bli akkurat henne? Hvordan ble utfallet så brutalt? Hva var egentlig planen til morderen fra starten? Hvor er han den dag i dag? Alle disse spørsmålene lurer jeg på like mye som sikkert en hel del andre. 

 

En ting er sikkert. Jeg vil anbefale alle å se denne serien på TV 2 Sumo. Jeg elsker å se trash TV som Kim Kardashian, Bloggerne, Real Housewife osv. men det gir meg ikke noe tilbake på samme måte som denne serien. Det å få høre saken fra de som opplevde den gjorde så inntrykk på meg, å jeg satt igjen med så mye mer. Dette er en historie som kommer til å følge Norge i alle år, i håp om at den en gang blir løst.

 

Til slutt vil jeg kondolere til foreldrene og Birgittes nærmeste som har måttet gått gjennom denne tragedien. Ingen fortjener å oppleve noe slik. Jeg ønsker dem det varmeste av støtte og kjærlighet fra hele landet.

før og etter silikon

 

Jeg var egentlig veldig usikker på dette innlegget, om dette ble et innlegg jeg i det hele tatt burde skrive. Det har jo vært så mye styr i media om bloggere som snakker høyt i media om operasjoner og hvordan noen tror dette vil påvirke unge mennesker til å gjøre det samme. Uansett så har jeg lyst å snakke høyt om denne operasjonen, å det mest fordi det var ting jeg erfarte som jeg gjerne skulle ønske at folk snakket høyt om. Hadde jeg visst dette fra før av så hadde alt vært så mye bedre! 

 

Slik som dere ser på bildet under så puppene mine ut da jeg fikk se dem for første gang, bare 4 dager etter operasjonen. Fine pupper? Jeg holdt mildt sagt på å knekke sammen når jeg så dem. Jeg tenkte først med meg selv at jeg hadde gjort en enorm tabbe. Jeg begynte å søke på internett som en gal, for jeg måtte finne ut om dette var normalt?! Det viste seg å være ganske normalt. Mange beskrev puppene sine som kjegler, noe jeg kunne kjenne meg igjen med. 

 

 

Heldigvis så går tiden, å formen forandrer seg. Ikke er jeg ekspert på operasjoner av pupper, men jeg tror at mine så slik ut som de gjorde i begynnelsen fordi jeg hadde pupper som gang som ble fylt på. Hadde jeg vært helt flat uten hud å fylle så hadde nok resultatet vært annerledes i begynnelsen, men samtidig så hadde du sett silikonen ganske tydelig noe en ikke gjør på meg. Det er mange som ikke ser at jeg har silikon, å som tror de er naturlig store og fyldige. 

 

Jeg synes faktisk ikke det skal være noe skam over å snakke om slike ting. Ja, jeg er enig om at en ikke trenger å oppfordre med å gi ut rabatt, men å ikke snakke om det synes jeg ikke noe om. Jeg fant alt av informasjon og tips gjennom nett. Jeg var 100% sikker om at dette var noe jeg ønsket, fordi det var et valgt jeg hadde tatt for meg selv. Dette var ikke noe valg som jeg ble påvirket til, så det å kunne høre og lese om andres opplevelse hjalp meg til å slappe av gjennom prosessen både under og etter operasjonen. 

 

 

xoxo ♥

Fordeler og ulempe ved å operere seg i utlandet

Da var det lørdag folkens, noe som for meg betyr pakkedag! Tenk at denne tutta overlevde en uke alene i Istanbul nyoperert og hele pakken, å uten et eneste breakdown!? Vet ikke helt om jeg skal si at jeg er stolt over meg selv, mer sjokkert egentlig. Jeg begynner å lure på hva jeg egentlig ikke kan gjør alene lengre, for selv en operasjon i utlandet alene tok jeg med strak arm. Det begynner faktisk å gå opp for meg hvorfor ting endte som det endte i mitt tidligere forhold, han slet med å godta meg for den jeg var så da kunne jeg like greit leve uten han (haha, var ikke noe om å møtes på midten her nei). Jeg er nå i alle fall evig takknemlig for at jeg har den styrken til å stå opp for meg selv og gjøre det jeg ønsker selv om alle andre tenker gi opp

 

Men over til det dere alle lurer på: hvordan har det vært? Jeg var nemlig på min siste sjekk i dag, noe som egentlig bare var en 5 minutters prat hvor han byttet bandasje og tape mens jeg stilte spørsmålene som jeg hadde på lur. Alt var som det skulle og jeg kunne uten problemer ta meg tilbake til Norge i morgen. Så når jeg tenker tilbake på alt, kunne jeg gjort det igjen? Hadde jeg valgt samme sted? Var det noe vits i å reise til utlandet? Angrer jeg meg? Jeg vil si at det både har vært positive og negative sider med reisen, så jeg tenkte å nevne 3 punker på hver av dem.

 

 

Negative sider med Esteworld: 

Språkforvirring. Er du ikke komfortabel med engelsk så er det nok ikke det lureste å dra til utlandet for en så stor operasjon, i så fall ha med deg en som kan hjelpe deg. Alle papirer en skriver under på står på engelsk, så det er ganske viktig å kunne forstå hva en signerer på. 

 

Ikke dra alene. Jeg vet ikke om jeg bare var heldig eller om jeg hadde større makter over meg, men så lite smerter som jeg hadde er nesten ikke normalt har jeg hørt. Jeg vet at jeg hadde slitt så mye mer om jeg hadde hatt de smertene som de fleste beskriver at de har etter en brystoperasjon. Så jeg vil ikke anbefale noen å dra alene, for så å ligge alene på et hotellrom i en uke uten noe hjelp til å komme seg opp av sengen eller noe. Hadde jeg dratt igjen så hadde jeg ikke tenkt meg om engang med tanke på å ta noen med. 

 

Konsultasjon. Jeg vet ikke om det bare var meg, men jeg har en følelse av at det er slik de gjør det der. Jeg hadde konsultasjonstimen min samme dag som operasjonsdagen, da dette var det første og siste jeg så til doktoren før operasjonen. Det ble tegnet og han virket som om han visste hva han skulle gjøre, men jeg visste ingenting. Jeg trodde jeg skulle få en forklaring på hva og hvordan han skulle gjøre det før jeg ble lagt i narkose, men det skjedde ikke. Så når jeg våknet så visste jeg verken hvor mye de hadde tatt inn, hvilke type implantater og om det var over eller under muskelen. Hadde jeg visst dette så hadde jeg spurt enda meg og sagt enda mer på første møte. Heldigvis så var jeg fornøyd med resultatet, men det hadde vært kjedelig om jeg ikke hadde vært det fordi jeg ikke sa hvordan jeg ville ha det når jeg hadde sjansen.  

 

 

Positive sider med Esteworld: 

Personalet. Dette har nok utrolig mye med hvorfor jeg slappet så utrolig mye av selv om jeg endte opp med å reise alene. Alle i personalet var så hyggelige. De som hentet meg på flyplassen, dem som tok seg av meg på sykehuset, legen min og kontaktpersonen min fra Norge. Alle gjorde reisen min så utrolig avslappende. Hadde jeg noe spørsmål så visste jeg hvem jeg kunne kontakte og jeg følte meg aldri alene. Det var nok mye grunnen til at jeg ikke spurte så mye under konsultasjonen, Dr. Emrah Aslan gjorde meg så trygg på hele væremåten hans. Jeg bare visste at jeg var i trygge hender. Samtidig så hadde jeg sett hans tidligere arbeid, så jeg visste at han var utrolig dyktig i jobben sin.  

 

Hotell inkludert. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg faktisk valgte å heller operere i utlandet. Etter en så stor operasjon så er det siste du vil å være langt vekke fra sykehuset om det skulle være noe. Her fikk jeg sove over på sykehuset etter operasjonen, før jeg så ble kjørt til hotellet som jeg sov på med mange andre pasienter. Det er en stor ulempe med Norge, du må dra hjem samme dag som du opereres. Så med tanke på meg så hadde dette vært umulig. Jeg har også en følelse av at dette kan være mye grunnen til at jeg ikke hadde så mye smerter de neste dagene, fordi jeg husker jeg fikk en del poser med veske (smertestillende osv.) gjennom armen både rett etter operasjonen og dagen etter. 

 

Prisen. Mange sier at en ikke burde se på prisen når det kommer til kosmetiske operasjoner, men det finnes grenser på hvor høy pris en kan sette. Jeg bestilte min time når de hadde et bra tilbud, noe som var brystforstørrelse, brystløft og hotell for 1 uke for 30.000,- noe som jeg vil si var en bra pris. I Norge for samme operasjon så måtte jeg ha gått ut med 60 000,- for brystforstørrelse med løft m/anatomsike implantater (pris tatt fra Aleris). Dette er uten noe form for overnatting. Mulig du får sove over 1. natt hvis du bor utrolig langt vekke. Når prisen er dobbelt så mye så betyr det plutselig noe. Jeg var på min første konsultasjon for noen år siden på Aleris i Stavanger, å jeg husker jeg ikke fikk noe wow inntrykk av dem. Ikke vet jeg hvordan arbeidet deres er engang, for de legger ikke akkurat ut så mye om arbeidet deres. Det var nok også en stor faktor når det kom til valg av plass, jeg så et bilde på Instagram av en perfekt jobb gjort på Esteworld. Mer skulle ikke til for å overbevise meg om at dette var plassen for meg. 

 

xoxo ♥

 

 

alt om min brystoperasjon

Det er rett og slett helt utrolig å tenke over at nå er operasjonen over. Dagen gikk så fort, selv om den samtidig gikk så sent. Når jeg ble sjekket inn på sykehus-rommet mitt så ble det tatt blodprøver, papirer som jeg måtte lese gjennom og signere, samtidig som jeg også fikk nålen som de sprøytet alt inn. Etter det så måtte jeg vente noen timer før jeg endelig fikk møte legen min, Dr. Emrah Aslan som da tegnet over hele overkroppen min. Det stemmer, jeg hadde konsultasjonen samme dag som operasjonen. Etter det så ble jeg fraktet tilbake til rommet for nok noen timer venting.

 

Det som var så rart var at når det først skjedde og de kom inn for å hente meg så gikk alt så utrolig fort. Jeg ble fraktet ned med sykesengen til operasjonsrommet. Jeg husker bare at jeg hopper over til operasjonsbordet, så husker jeg ikke mer. Når jeg våknet opp av brekninger og følte jeg måtte spy, men tror ikke jeg kastet opp noe. Jeg kjente ingen smerter, det var bare en ting jeg tenkte på den kvelden, å det hadde ingenting med puppene å gjøre. Jeg måtte på do. Jeg husker jeg ble så skuffet når jeg ikke fikk gå på do fordi de hadde lagt inn kateter. Jeg fikk helt sjokk at jeg måtte faktisk tisse gjennom et rør! Det var faktisk mer ubehagelig enn puppene, haha! Jeg er litt glad for at jeg hadde det også, for når jeg skulle reise meg så var dette umulig uten hjelp.

Så etter et døgn på sykehuset så er jeg tilbake til hotellet. Jeg var ganske redd for å dra tilbake til hotellet ettersom jeg har hørt at dag 2 skal være den verste og mest smertefulle dagen, men jeg har enda ikke noe spesielt form for smerter. Eneste er at det er ømt som om jeg har gangsperr i brystet, samtidig som jeg føler et trykk som om en liten unge skulle sittet på meg, but that´s it. Så nå skal jeg bruke resten av uken her bare på å slappe av, se serier, lese bok og oppdatere dere. Men over til det mange lurer på, nemlig hva som ble gjort med puppene mine. 

 

Det som var en ulempe med å ha konsultasjon samme dagen var at jeg ikke fikk vite hva som ble lagt inn før etter operasjonen. Jeg trodde jeg skulle få denne informasjonen når jeg møtte doktoren i operasjonssalen, men som sagt så sovnet jeg inn før jeg engang så han. Så når jeg våknet og tok en titt ned så syntes jeg først at de så veldig små ut. Men i etterkant så var ikke dette tilfellet, da jeg nok var ganske dopet ned. Jeg fikk 425 ml i hver pupp, noe som aldeles ikke er lite. Jeg har ikke fått studert dem så mye enda pga. støttebh-en, men jeg får ta den av og så på torsdag. Så langt så kunne jeg ikke vært mer fornøyd med resultatet. Jeg ser at legen visste nøyaktig hva som passet min kropp, for jeg sa også at jeg ville ha dem større enn et naturlig utseende. Det jeg er nysjerrig på nå er hvilke BH størrelse jeg kommer til å måtte kjøpe framover. 

 

Skriv gjerne ned om dere har noen spørsmål i kommentarfeltet som dere vil jeg skal svare på i slutten av uken. Kommer til å lage et eget innlegg med alle spørsmålene deres om operasjonen ettersom jeg da har fått mulighet til å sett puppene mine skikkelig da. 

 

xoxo ♥

Vennskapet ble ødelagt av følelser

Reklame | Foto: Tony Kristofferse

Nå som jeg er så langt vekke fra virkeligheten så føler jeg at det er lettere å skrive uten å måtte gå rundt grøten. Jeg kjenner ingen her, å jeg trenger ikke å være redd for å skrive om dem det gjelder for så å se dem inn i øynene rett etter. Jeg vet at neste gang jeg ser denne personen inn i øynene så er det gått så lang tid at det ikke har noe å si om hvordan jeg følte det her og nå.

 

Jeg har alltids blitt tiltrukket av det som jeg ikke kan få, som om livet er et spill. Det jeg ikke tenker over er hvordan dette spillet mitt påvirker meg når jeg faktisk vinner. I denne situasjonen så var det en spesifikk person som var i mitt sikte, en som jeg egentlig aldri hadde møttes utenfor denne settingen. Han hadde egentlig alle mine kriterier når det kom til hva jeg liker med menn, men samtidig så var han ikke min type, det var i alle fall det jeg tenkte da.

 

Han var en av få menn jeg faktisk omgås med, men jeg tenkte aldri på han som mer enn en venn. Det var ikke før alkoholen kom inn i bildet at det vennskapet fikk et annet ståsted. Ting ble ganske ødelagt, men samtidig så var det som om vi ble dratt sammen igjen av større krefter. Det var så trygt og godt samtidig som det var vondt og sårbart.

Jeg tror alle jenter kan kjenne seg igjen i å fornekte sine følelser over lang tid. Du finner alle grunner for at dere ikke kan være sammen, men samtidig så er han den eneste som er i tankene dine. Hva gjør du med det? Hvordan kan du komme deg videre? Å fortelle om følelsene sine til en som du aldri kan ha føler jeg bare forverrer situasjonen. Det å fortsette i samme spor vil bare forsterke følelsene, samtidig som det å prøve å forbli venner etter alt gjør bare vondt.

 

Så når han ikke kan være din uansett om han tenker det samme som deg, hva gjør du? Hadde du sagt til han om hvordan du føler det uansett om du vet at du aldri kunne blitt sammen med han? Hadde du kuttet han ut av livet ditt i håp om at du glemmer alt og kommer deg videre uten han? Eller prøver du å forbli venn med han samtidig som du fornekter dine egne følelser?

 

Det vondeste er å la de du er glad i gå, men i lengden så er det dette som har vist seg å fungere best, i alle fall om det å ha kontakt med dem gjør deg vondt i lengden. Det er vondt der og da, men når du først kommer over kneipa så er du fri som fuglen.

 

Jeg kan beskrive meg med to ord: Håpløs romantiker og hjerteløs. Jeg blir glad i mennesker alt for fort, men samtidig så tar det ikke lang tid før de er ute av livet mitt når jeg først forstår at de bare skader meg.

 

Hva hadde du gjort i denne situasjonen?

 

xoxo ♥

spørsmål og svar om operasjonen

Da er det bare noen dager til jeg skal operere for første gang. Jeg har aldri vært i narkose engang, så for meg så blir alt nytt. Heldigvis så er jeg overhode ikke stresset, da dette er et valg jeg bestemte meg for for flere år siden. Jeg har tenkt grundig over fordeler og ulemper med silikon, å jeg er utrolig glad for at jeg ventet såpass lenge før jeg tok valget. Men nå som det skjer så tenkte jeg å svare på noen spørsmål om operasjonen som dere har lurt på: 

 

Hva skal jeg operere?

Jeg skal ta silikon og brystløft. 

 

Hvor skal jeg operere?

Jeg drar til Istanbul i Tyrkia på en klinikk som heter Esteworld. Jeg har valgt å operere meg i utlandet fordi det både er billigere og jeg har hørt og sett utrolig mye bra resultater fra dette stedet. For meg som også skal ta brystløft så føler jeg meg tryggere der, for der vet jeg at de har lang erfaring, samtidig som de tar vare på meg i en hel uke før jeg drar hjem. Det er noe jeg ikke liker med norske sykehus, du må dra hjem bare noen timer etter operasjonen. 

 

Hvor mye koster det?

Selve operasjonen koster 30 000,- men da er hotell inkludert i prisen. Vi blir også hentet og kjørt til flyplassen, så eneste som ikke er inkludert er flybilletten. 

 

Når skal jeg operere?

Vi reiser 3. mars, å selve operasjonsdagen er 4. mars. 

 

Drar jeg alene?

Jeg er så heldig som har fått med meg søsteren min, Melissa. 

 

Hvor mye skal jeg ta?

Jeg tror jeg kommer til å ende opp med noe mellom 300-400 gram. 

 

Hvorfor skal jeg operere?

Det er rett og slett fordi dette er noe jeg har ønsket i en god del år nå, så dette er ikke et spontant valg. Jeg husker at jeg sa når jeg var mindre at jeg aldri kom til å ta silikon, men det var før puppene mine ble påvirket av at jeg gikk mye opp å ned i vekt. Det er slik det burde være når en velger å ta en såpass stor operasjon, du må tenke og vurdere dette valget over flere år. En kan forandre tankegang, så ikke forhast meg slike valg. 

 

livet i Bergen

Dette er første gang på lenge hvor jeg faktisk kan si god morgen uten at halve dagen til de fleste av dere allerede er passert. Jeg sto faktisk opp av meg selv rundt 11 tiden, selv om jeg ikke fikk noe søvn før i alle fall 6 om morgenen. Men, men, litt søvn er bedre enn ingenting. Jeg er bare utrolig glad for å se litt lys på dagen, for det har hendt ofte at det er mørkt når jeg står opp og mørkt når jeg legger meg.

Nå er jeg på 3. dagen min i Bergen, å så langt så elsker jeg byen! Var en tur ute i dag for å finne meg et treningssenter mens jeg først var ute å fikset meg noe frokost. Det som var litt kipt var at det regnet, så fikk ikke være ute så lenge før jeg sprang inn igjen. Heldigvis så bor jeg rett i sentrum denne gangen, så jeg er bare et steinkast fra alt. Det gjør det så mye lettere å kunne utforske Bergen, samtidig som jeg kan gå til jobb.

Når det kommer til jobb så jobber jeg nå på After Dark Gentlemen´s Club. Utrolig nydelig klubb med utrolig høy kvalitet. Den er faktisk en god del større enn den i Oslo. Jeg kan nok en gang virkelig ikke forstå hva folk har så sterkt imot strippeklubber, hvorfor mange har protestert så utrolig mye spesielt her i Bergen. En ting er sikkert, de har ikke vært inne der og opplevd hvordan klubben fungerer!

Tenkte å ha en liten spørsmålsrunde nå som jeg er i Bergen, så skriv gjerne ned det dere lurer på. Besvarer spørsmålene før helgen. Skriv også gjerne om det er noe dere vil ha mer av/savner på bloggen.

det er slutt.

Jeg vet nesten ikke om jeg kan skrive om dette. Hva er egentlig passende å dele, å hva burde en holde unna en blogg? På en måte så har jeg egentlig lyst å skrive om hvor fantastisk jeg har det og alle tingene jeg har gjort, men da lyver jeg ikke bare til meg selv. Uansett hva jeg har skrevet den siste uken så sitter jeg med samme tanke hver gang jeg starter ett innlegg: Skal jeg aldri fortelle?

 

Jeg forteller hvor sterk jeg er blitt og hvor selvstendig kvinne jeg er den dag i dag av valgene mine i livet. Hvorfor er det ikke like lett å fortelle om de tingene som har skapt problemer for livet mitt? Ting som jeg aldri trodde skulle bli påvirket. Jeg føler at det at det ikke bare handler om meg gjør det ekstra vanskelig å åpne meg, for det siste jeg ønsker er å gjøre situasjonen verre enn den allerede er.

 

Jeg måtte bli 21 år før jeg for første gang fikk kjenne på følelsen av å elske noen. Det var en utrolig god følelse, men samtidig så gjorde det så utrolig vondt. Disse sterke følelsene var følelser jeg ikke greide å håndtere. Jeg gikk fra å være en rose som blomstret i full blomst, til å visne for hver dag som gikk. Jeg gikk fra å våkne opp med et smil hver dag til å legge meg med stress, sjalusi og angst.

 

Hver dag fant jeg nye grunner til at han kom til å forlate meg. Jeg prøvde å finne feil med han som gav meg en grunn til å gå. Aldri skjønte jeg helt hvorfor jeg var blitt den jeg var blitt, men jeg hatet at han måtte se denne versjonen av meg. Jeg greide ikke å finne en eneste grunn til at noen kunne elske meg. Enste jeg visste var at jeg ikke greide mer, for uansett hvor hardt jeg prøvde så gikk jeg alltids tilbake til å føle meg stygg og uelsket.

 

Aldri hadde jeg sett for meg at valget til foreldrene mine skulle påvirke kjærlighetslivet mitt. Samtidig så skjønner jeg det nå. Hvis mamma og pappa kan kutte meg ut av livet deres så lett, da kan vell hvem som helst andre gjøre det samme? Når de ikke kunne være en del av livet mitt pga. måten jeg levde på, da kan i alle fall ikke potensiell kjæreste det? Slike tanker og spørsmål ødelagte all glede av å elske noen.

 

Eneste jeg er sikker på er at jeg vet at jeg ikke kan elske noen før jeg elsker meg selv. Ikke vet jeg hvor lang den veien blir å gå, men jeg vet at umulig kan det ikke være.

HVORFOR NØLER JEG?

Reklame | Nelly.no

De siste dagene har det mildt sagt vært et kaos i hodet mitt. Jeg har prøvd flere ganger til dagen å sette meg ned for å skrive til dere, men alle gangene faller jeg tilbake til de samme tankene som gjør at jeg mister fokuset. Jeg har rett og slett følt at jeg har mistet meg selv. Den sprudlende Christina med masse energi som bare ser lyst på livet, hun er nå en kvinne som er blitt sittende hjemme på rommet hvor hodet surrer av tanker som hun ikke føler seg sterk nok til å ta tak  i.

 

Jeg vet nøyaktig hva jeg må gjøre, så hvorfor nøler jeg? Hadde jeg hatt en venninne som hadde vært i denne situasjonen så hadde jeg vært rask med å si hva hun burde gjøre, men det å sitte i den selv. Det er virkelig lettere sagt enn gjort har jeg forstått… Samtidig så har jeg hatt dårlig samvittighet ovenfor dem som betyr aller mest for meg. Jeg burde være glad for dem jeg faktisk har, men i stede har jeg lagt alt for stort fokus på hva jeg har mistet.

 

Livet byr på så mange muligheter. De står der med åpne armer for meg, men jeg kaster i stede bort tiden på ting som gjør at jeg legger meg med stress og  våkner opp med tusen tanker. Denne gangen kan jeg ikke bare flykte, jeg må stå opp for meg selv som den selvstendige kvinnen som jeg vet innerst inne at enda er i meg.

TOPP HER | BUKSE HER

GODE MINNER FRA BARNDOMMEN MIN

Reklame | Nelly.no

BUKSE HER TOPP HER

Jeg blir rett og slett litt irritert på meg selv, fy for en dårlig start på måneden. Eller, jeg kan ikke kalle det en dårlig start heller, det er bare det at jeg ikke er vandt til å ha så mye å gjøre som gjør at jeg ikke er helt forberedt til dagen. Jeg har ikke fått satt meg ned for å blogge før nå, noe som ikke er meg. I dag har jeg nemlig fikset vippene mine, før jeg måtte springe videre til et viktig møte. Hadde det ikke vært for at en må ha øynene igjen mens en tar vippe extensions (noe som er en selvfølge) så hadde jeg fått gjort så utrolig mye mer i dag 😛

 

MEN! Nå som alle avtalene mine for i dag er ferdige så tok jeg meg en tur til biblioteket av alle ting. Jeg nevnte nemlig for dere at jeg ville starte med å lese litt bøker nå i høst, men det er noen spesielle bøker jeg har hatt i tankene i flere år. Disse bøkene har jeg aldri funnet i butikk, men heldigvis så hadde de dem på biblioteket.

 

Jeg fikk så mange minner med å se disse bøkene igjen. Dette var nemlig mine favorittbøker når jeg gikk på barneskolen, mulig jeg gikk i 5 klasse. Jeg husker at jeg syntes dem var mye tykkere på den tiden, noe som er artig. Når jeg skulle finne bøkene så måtte jeg på barn og ungdomsavdelingen, så selv om jeg følte meg utrolig voksen når jeg leste dem så var de ganske lettleste.

 

Jeg tror dette er en bra start på min lese-reise. Ikke nok med at de ikke er tunge å lese, men de tar meg med tilbake til barndommen min. Jeg husker jeg ville sitte inne i friminuttet å lese, fordi jeg ikke greide å legge dem ifra meg. Jeg bare elsket den, å jeg ser fram til å dra litt tilbake til fortiden. Mulig det dukker opp minner som jeg ikke husker på veien.   

BOK TIPS?