Operasjonen jeg ikke har villet snakke om

God kveld babes :*

 

Da fikk jeg endelig satt meg ned uten å vite at jeg må ut nok en gang i dag. Jeg har nemlig vært ute å fartet fra klokken 10 i dag, noe som er tidlig for meg. Jeg startet turen innom tannlegen, for så å dra hjem å blogge før jeg skulle over til en lege. Etter jeg var ferdig der så var det å handle mat og hente pakker som ventet på meg hos posten. Dette er faktisk en dag jeg har ventet utrolig lenge på, for den handlet nemlig om en utrolig sårbar ting ved utseende mitt som jeg endelig har tatt et skritt for å prøve å gjøre noe med. 

 

Jeg har nevnt en stund at jeg har muligens planlagt en operasjon her i Norge, men har ikke ønsket å nevnt hva ettersom jeg var redd for å komme dit for å vite at dette var noe de ikke kunne gjøre noe med. Jeg har nemlig utrolig store komplikasjoner med smilet mitt. Mange av dere har både sett og kommentert dette problemet at dere bare kan se tennene mine under når jeg snakker. Også det at jeg aldri smiler med tennene har mange reagert på. 

 

Bilde fra en av mine YouTube videoer hvor dette er synlig

 

Jeg har siden jeg var liten slitt med underbitt, men heldigvis så ble det tatt tak i allerede på barneskolen. Jeg har både hatt tannregulering, bøyle og alt. Så jeg har ikke lengre det en kan kalle underbitt fikk jeg i dag vite, men de er rett over hverandre nå. Selv så trodde jeg alltids at jeg måtte ta en kjeve operasjon, men etter å ha snakket med en spesialist i dag så ser det ut som dette ikke er nødvendig. 

 

En liten operasjon blir nødvendig, men ikke en så heavy som jeg måtte tatt om jeg hadde hatt skikkelig underbitt. Så ja, jeg skal fikse på smilet mitt. Så neste måned skal jeg til en enda grundigere time hvor jeg skal snakke med to spesialister som sammen skal utføre ulike inngrep slik at jeg faktisk kan smile uten å se ut som emojien under, haha! Det er faktisk meg bokstavelig talt hvis jeg smiler med tennene!

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har hatt lyst til å gjøre dette, men jeg er utrolig glad også for at jeg har ventet til nå. Jeg har nå både tiden og økonomien til å gjøre dette inngrepet, så jeg ser fram til å høre neste gang hvor lang ventetid det er før det skjer. Så der var hemmeligheten endelig ute! 

 

xoxo ♥

Livet er for kort til å hate jobben din…

Ingenting var så godt som dagens powernap! Det er så rart hvordan en sover så utrolig mye bedre om dagen enn natten, det føler i alle fall jeg at jeg gjør. Skulle bare noen få timer i drømmeland så var jeg klar til å fortsette dagen min. Som jeg skrev tidligere i dag så hadde jeg nemlig fått minimalt av søvn, samtidig som jeg følte jeg gikk Oslo rundt i dag. 

 

Jeg trodde jo det skulle begynne å regne i dag rundt ett (noe som aldri skjedde), så jeg skulle jo bli ferdig med alle ærend før den tid. Jeg fikk kjøpt inn juice for de kommende dagene, samtidig som jeg også tittet litt rundt og unte meg blant annet noen nye bøker. Jeg har lyst å fortelle dere noe med disse bøkene, men først må jeg bare komme med en ting:

 

 

I begynnelsen ble jeg skikkelig irritert, men etter hvert så fikk jeg faktisk skikkelig vondt av dem. Det er nemlig det å møte et menneske som du ser mildt sagt er misfornøyd med å være på jobb. Det bare oser at denne personen ikke er glad for å være på jobb. Svarer kundene småfrekt, sier ikke mer enn det en absolutt må si, ignorerer at du kommer inn i butikken osv… Vi har sikkert alle opplevd dette en eller annen gang når vi har vært i en butikk, men har du opplevd å være på den andre siden? Det har jeg!

 

Jeg orker ikke å tenke på de deprimerende dagene hvor jeg våknet opp med vondt i magen fordi jeg måtte på en jobb jeg hatet. Hvor den ene dagen går tregere enn den andre, å jeg telte ned hvert sekund til jeg skulle få gå hjem igjen. Det er så vondt. Men er det verdt det? Absolutt ikke! 

 

 

Det er nok alt for mange som blir brent fordi de holder ut alt for lenge i en jobb de hater. Vi har selvfølgelig alle perioder hvor det er mindre kjekt å være på jobb, men når du misliker jobben så mye at du psykisk blir ødelagt, da er det farlig. Jeg tok heldigvis tak og sa opp når jeg merket at dette var ikke noe som kom til å gå over, å jeg er så glad for det i dag! En må selvfølgelig prøve for å feile.

 

Vi er ikke alle sammen skapt til å selge, bygge hus eller kjøre buss. Så i stede for å holde ut i en jobb du hater så se på det som nok et skritt i retning mot å finne drømmejobben. Da har du prøvd det, å det er på tide å fortsette letingen. Den som ikke leter vil heller ikke finne det en ønsker (utenom når du mister telefonen eller nøklene, da finner du dem aldri når du leter, men så fort du slutter å lete så dukker den fram 😛

 

 

Det så kanskje ikke så bra ut når jeg sa opp jobb nummer 9 (alle var ikke pga. mistrivsel, men MANGE var), men angrer jeg i dag? Hell no! Se hvor jeg er den dag i dag i en alder av 22. Jeg har en jobb jeg elsker, jeg kan nyte og se fram til hver dag som kommer og jeg våkner alltids opp med et smil. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg våknet opp med en klump i magen eller skulle ønsket at jeg var syk.

 

Jeg visste alltids at jeg ønsket å holde på med salg, men hadde ingen anelse av at det var salg av nakendans og champagne som skulle bli mitt ess. Ikke hadde jeg funnet ut av det hadde jeg ikke prøvd og feilet heller. Hadde jeg ikke tatt tak i livet mitt så hadde jeg sikkert enda sittet i kassa på Rema 1000, vært minst 30 kilo tyngre og hatet livet mitt. Noen kan kanskje elske den jobben, men for meg var det ikke framtiden min.

 

Hvem er du? Den som våkner opp med klump i magen hver dag – eller den som våkner opp med ro i sjelen? Det er ditt valg. 

 

xoxo ♥

Fikk betalt for sex!

 

På tide men en liten storytime! Ettersom jeg besvarte ja på et spørsmål om jeg hadde hatt sex for penger for en god stund tilbake, så var det mange som ble nysgjerrig på hvordan, hva og hvem? Var det en sugardaddy? En kunde på jobben? Å det som er litt artig er at det faktisk ikke er noen av delene. 

 

Det var faktisk når jeg var ute på byen. Jeg var på vei hjem, hvor da en kompis skulle være litt gentleman og følge meg hjem. Det var ikke snakk om at han skulle sove over eller noe slik, han skulle bare følge meg hjem (selvfølgelig med et lite håp om noe sikkert). Vi hadde flørtet litt og kysset litt i løpet av kvelden, men ikke noe mer. 

 

Vi stoppet rett ved en kiosk rett ved meg for å ta farvel, for han hadde en kompis som skulle være med han hjem som ventet en annen plass. Jeg var ganske brisen så sent på kvelden, så ut av det blå kommer det ut av meg: “Du kan bli med meg hjem å ha sex hvis du går i minibanken og tar ut x-antall kroner til meg nå.” 

 

Han var ganske kjekk, så jeg kunne lett hatt sex med han uten å få betalt for det. Det var mer det stresset med å ha han med hjem, jeg var trøtt og ville egentlig bare sove. Så jeg tenkte at om jeg sier dette så kommer han til å stikke til kompisen sin, å jeg stikker til sengs. Men det var ikke tilfellet. Han tok ut pengene jammen meg! Så dagen etter våknet jeg opp ganske så hangover med noen lapper på nattbordet 😉 

 

xoxo ♥

 

Slik gikk operasjonen

 

God morgen!

 

Da var det gjort, endelig! Dagen i går gikk så utrolig fort når vi kom på sykehuset, for i motsetning til sist gang når jeg ventet på rommet i 2-3 timer før jeg skulle operere så var det ingen ventetid denne gangen. Det var papirer å signere, blodprøver og leger som skulle sjekke det ene og det andre. Så når jeg trodde jeg skulle sitte og vente i noen timer så kommer en dame inn å sier at det er operasjonstid. 

 

Jeg er utrolig glad for at det gikk så fort, for jeg ville bare få det overstått. Så etter 3-4 timer ifølge søsteren min så var jeg ferdig operert og tilbake til rommet. Det som var så utrolig digg, jeg hadde nesten ikke smerter. Ikke noe som helst smerter i dag heller. Det eneste som var ganske ekkelt var at jeg ristet som et helvete når jeg våknet, å det gjorde jeg i minst 20 minutter om ikke lengre. Men så fort det var over så hadde jeg ingen plager. Det sier jo nesten seg selv at jeg skalv etter å ha ligget naken på et iskaldt rom i så mange timer. 

 

 

Jeg har ikke fått sett puppene mine skikkelig enda, men jeg fikk se dem litt når de åpnet og sjekket hvordan dem så ut. Alle, til og med søsteren min sier at de ser fantastiske ut og ut ifra det jeg så så er jeg utrolig fornøyd med resultatet. Ikke nok med at jeg fikk løft denne gangen, jeg byttet også silikonen ut med runde proteser, som faktisk var 25 gram ekstra. Så nå har jeg 450 cc i stede for 425 cc. 

 

 

Så nå ligger jeg alene på rommet mens søsteren min kjøper litt snacks. Vi fikk nemlig beskjed om at vi skulle ligge på sykehuset en dag ekstra, så da må vi kose oss litt. Vi var faktisk så uheldige som ikke fikk bagasjen vår i går, den forble i Oslo. Heldigvis så hadde jeg det meste av mitt i håndbagasjen, men nesten alt av Melissa sine saker kommer ikke før senere i dag. 

 

Det er ganske rart å være tilbake, for jeg føler jeg nettopp var her. Samtidig så elsker jeg å være tilbake ettersom alle er så utrolig snille med meg her. Føler meg så velkommen av alle, å mange husker meg også igjen. Faktisk utrolig glad for at jeg måtte tilbake, for alt går jo så utrolig fint her. Får vondt av tanken på at jeg skulle gjort det i Oslo ettersom jeg har hørt alle som har syke smerter og må dra hjem samme dag. Her får jeg sove over ikke bare en, men to dager sammen med masse smertestillende slik at jeg føler meg fin hele tiden. 

 

Silikonen jeg hadde sist gang. 

 

xoxo ♥

På trikken

 

Hva fikk henne til å farge håret sitt blått? Var det fordi hun elsker blå, eller var det kanskje for å bli sett for en gang skyld? Hva med han? Jeg er 100% sikker på at han er fra India, for han har samme trekkene som alle kundene vi hadde på jobb som var fra India. Forskjellen er at han er dekket med piercinger over hele ansiktet. Hva fikk han til å gjøre det? Har han hatt noen problemer med familien etter det, eller er han som meg som ikke har familie? Kanskje det er et slags opprør mot dem. 

 

Hvordan er det egentlig å være utenlandsk i Norge? Føler du at folk er redde for deg når du møter på dem sent på kvelden, en slags frykt for at du skal skade dem? Du som ikke engang kunne skadet en flue. Hva med dem? Et par, begge i Gant gensere. Ut fra utseende så er de en perfekt match som sikkert kommer til å ende opp med et fint hus og 2 barn. Lurer på hva de tenker, for fra alt jeg vet så kan det paret være alt annet enn perfekt. 

 

Hva med meg? Hva tenker folk når de ser meg i gaten, om de faktisk ser meg. En av mine favoritt øyeblikk er når jeg sitter på trikken ved vinduet. Det tar meg 20 minutter dit jeg skal, å i løpet av de minuttene studerer jeg alle som jeg suser forbi. Unge, gamle, tykke, tynne, mørke og lyse. Jeg studerer dem og blir nysgjerrig på hva som er i hodene deres. Er du lykkelig? Hva fikk deg til å ende opp der du er i dag? Av og til møter jeg øyene til dem som jeg passerer, å selv om det bare er ett sekund før de er ute av synet så lurer jeg noen gang på om de så hva jeg tenkte. 

 

 

Hvilke inntrykk gav øynene mine dem når øyene våre møttes? Så fort vi stopper på holdeplassene så snur jeg meg vekk, det blir for nært å få øyekontakt med dem på holdeplassen, helt til jeg så han. Den fordømte telefonen. Se opp, se meg! Vi har vell alle opplevd å se noe vi liker, men som ikke har sett oss. Hva hadde skjedd om jeg hadde gått ut av trikken å hilst. For alt jeg vet så hadde han vært den “rette”, men jeg kunne også endt opp å blitt avvist. Kanskje han har dame, eller bare er overfladisk for jeg var så rett på. Det er det som hindrer oss i mye, vi fokuserer for mye på det negative. Frykten av å bli avvist eller sett ned på. 

 

Er det noe jeg alltids har vært nysgjerrig på, så er det mennesker. Å da mener jeg enkeltpersoner og hva dem tenker og føler. Tenk om du hadde blitt satt sammen med en random person for 1 år. Plutselig hadde det kommet inn en i leiligheten din som du skulle bodd med i et år. En narkoman, en med muskler større enn lårene dine, en jente med blått hår, en av en annen farge enn deg, en med kroppen full av tatoveringer og piercinger, en mann i dress og velstelt hår, en oversminket barbie, eller f.eks. en som er så normal at hun aldri blir lagt merke til. Du hadde bare i løpet av de første sekundene lagd deg et bilde av hvordan personen er, uansett hvor mye du hadde prøvd å la vær. Men hva hadde du funnet ut om personen i løpet av det året? En ting er sikkert: Du hadde funnet ut at den personen er så mye mer enn din framstilling av han/henne.

 

Jeg lærer så mye nytt hver gang jeg sitter å studerer mennesker på trikken. Jeg skjønner at uansett hvordan vi ser ut så er vi alle mennesker som sammen lever på denne kloden. Vi har alle følelser, tanker og ønsker i livet. Viktigste av alt er å finne ut hvem du er, hva du vil med livet og hvordan du skal få det til. Det er mennesker rundt deg hvor enn du går, men ingen kommer til å oppfylle ønskene dine for deg. Det er ditt liv å du må styre det dit du vil, å ikke la noen ta styringen fra deg. 

 

xoxo ♥

Jeg må operere puppene på nytt

Fuck, fuck and one more time: FUCK! 

 

Det stemmer, jeg fikk avklart i går kveld at jeg må operere puppene mine på ny. Faen asså… Den siste perioden gikk det opp for meg at puppene mine faktisk ikke var fine etter operasjonen, å det skyltes IKKE hevelse. Jeg har tviholdt på håpet om at det bare er hevelse, å at puppene mine kommer til å bli fine med tid. Neida, det var ikke slik. 

 

Jeg har vært veldig flink med å skjule hvordan de egentlig ser ut på bilder, men det er noen av dere som har sett små glipp av hva som har vært problemet med puppene mine. 

 

 

På bildet under ser du problemet. Når jeg har hendene nede så former det seg nemlig en V midt på brystet mitt, noe som ser ut til at silikonen møtes. Så jeg fikk nylig vite av legen min at grunnen til at dette er skjedd er fordi jeg ikke fikk løft, noe som de ser nå at var nødvendig… “Yey”

 

Det er selvfølgelig kipt at dette skulle skje, men nå er jeg faktisk så desperat på å få drømme puppene mine at jeg bryr meg ikke om jeg må operere på ny. Jeg vil bare føle på følelsen av å være fornøyd. Så der har dere meg nå. Typisk så får jeg nok ikke time før jeg er begynt på skole heller, noe som kommer til å gå ut over det også. 

 

 

Mulig jeg bare tar å opererer meg på ny i Norge om det går fortere, for jeg har egentlig ikke lyst å gå 1 sekund lenger med disse puppene når jeg vet de ikke kommer til å bli bedre. 

 

xoxo ♥

Crazy wishes – “Haters gonna hate”

 

Hellu snupper ♥

 

Da var 17.mai over, å jeg håper alle hadde en nydelig feiring. Selv så slapp jeg hangover med energi på topp i dag, så i dag blir det min dag til å poppe champagne. Jeg er faktisk nysgjerrig på hvor mange kunder det har vært på jobb på både 16 og 17.mai ettersom det er åpent disse dagene, samtidig som jeg er nysgjerrig på hvordan kvelden i kveld på jobb vil bli. Finnes det noen der ute som er gira på champagne i kveld også? Da finner dere meg på String Showbar, hehe 😉

 

Når det kommer til bildene jeg la ut på Instagram for noen dager sider om en samtale mellom meg og en annen. (Bilde av samtalen finner du under.) Kanskje ikke mange av dere som fikk det med dere, men dette er en samtale fra 2017, noe som gjorde det så artig å se hvordan det hun sa ikke har påvirket meg noe fram til framtiden min i dag. Det er ganske utrolig å tenke over hvor hardt denne tuppa prøvde å få meg til å slutte med alt. Det var så mange som prøvde å få meg til å legge ned bloggen, slutte å poste og vær et normalt menneske som ikke skilte seg ut. 

 

 

Det gikk faktisk så langt at jeg slettet bloggen, men jeg visste at jeg kom til å komme tilbake når jeg var sterk nok til å stå imot alt. Det gjorde jeg også, å etter da så har jeg aldri trukket meg. Har har alltids hatt store mål med livet som alle har flirt av, himlet med øynene og tenkt at jeg var helt i min egen verden. Den dag i dag er flere av mine crazy mål oppfylt, å det går bare framover. Derfor tenkte jeg å komme med 5 crazy mål i livet mitt som jeg faktisk har troen på at jeg kan få til med hjelp av bare me, myself and I

 

♥ Eie en penthouse leilighet med utsikt over hele byen. 

 

♥ Ha mitt eget privatfly.

 

♥ Bli millionær før jeg fyller 25. 

 

♥ Få MC-lappen å bruke en sommer på å reise rundt i Norge på MC-en med telt. (Ja jeg elsker luksus, men jeg elsker også å være ett med naturen.)

 

♥ Få min egen kleskolleksjon. 

 

Can I do this? 

 

xoxo ♥

Mamma og pappa skulle sett meg nå!

Til tross for at jeg resten av mitt liv skal leve uten noe kontakt med foreldrene mine så tenker jeg selvfølgelig på dem. Ikke på den måten at jeg skulle ønsket dem tilbake i livet mitt, for det har jeg forstått for lengst at det er noe som ikke kommer eller burde skje. Det er mer den tanken om at de skulle sett hvor bra jeg har det, hvor reflektert og selvstendig jeg har blitt.
Jeg vet at foreldrene mine skammer seg over meg når det kommer til valg av jobb, for selv blogging var noe de mislikte. Det som er så rart er at de som jeg kaller foreldre er dem som kjenner meg minst.
Meg og mamma. Moren min var så mye mer enn bare en mor for meg, hun var min beste venn. Jeg vil påstå å si at jeg og mamma hadde et veldig unikt forhold.
Jeg tror de hadde blitt overrasket hadde de sett min hverdag, hvordan jeg står på og selve tankegangen min. Moren min skal vite at jeg har tatt hennes positive sider med meg videre i livet. Hvordan hun alltids holdt det rent hjemme, å hvordan hun var så streng på å rydde etter seg når en har spist.
Pappa vet jeg at hadde smilt godt av meg hadde han sett meg når jeg fikk til å koble til ledninger slik at jeg fikk strøm i taklampa mi. Jeg var så heldig som hadde en far som kunne absolutt alt når det kom til bil, elektriske ting og alt av det jeg ikke interesserer meg for. Så jeg har jo virkelig måttet utfordre meg selv nå som jeg står på egne bein uten noe hjelp fra noen kanter.
Meg og pappa. Jeg var kanskje den av oss 3 søstre som var mest pappajente. Alt han gjorde hadde jeg også lyst til.
Jeg lever nå i Satans verden etter det jeg lærte som Jehovas Vitne, noe som hørres utrolig ille ut. Å leve i djevelens verden skulle være fristende og kanskje kjekt første perioden, men siden jeg nå ikke lenger har guden, Jehova i livet mitt som beskyttelse så skal jeg liksom alltids føle et tomt rom. Depresjon, ulykkelig og usikkerhet skal medfølge. Ja, dette var slik vi så på det å forlate religionen.
For meg har det gått andre vei. Deprimert, usikker og ulykkelig innenfor religionen, mens jeg har blitt selvstendig, livsnyter og lykkelig nå som jeg får leve mitt liv og følge mine drømmer som stadig blir oppfylt. Ja, mamma og pappa skulle virkelig sett meg nå!
xoxo ♥

Birgitte Tengs

 

Så utrolig fort dagene har gått etter jeg kom hjem fra Bergen. Ikke nok med at de har gått fort, men det har vært noen utrolige rare dager hjemme. Alt føles som en drøm, å at jeg nå begynner å våkne til livet. Etter jeg kom hjem så har jeg hatt noen utrolige intense drømmer hver natt, hvor jeg kan huske alle når jeg våkner. Første natten var moren min i drømmene mine sammen med både eksen min og en annen som betydde utrolig mye for meg som jeg måtte kutte kontakten med. Natten etter dukket både faren min og onkelen min i drømmene mine etterfulgt av en som jeg har tenkt mye på de siste dagene neste natt. 

 

Disse drømmene har rett og slett slitt meg helt ut. Jeg har sovet opp til 16 timer, å når jeg har vært våken så har jeg bare ligget i sengen å sett på dokumentarer. Det stemmer, jeg er blitt helt hektet på dokumentarer om ting som har skjedd i Norge. Jeg så dokumentaren Hvem drepte Birgitte? på en kveld, å det var en spesiell grunn til at jeg valgte å starte med akkurat denne. 

 

 

I midten av 10.klasse (Slutten av 2012, begynnelsen av 2013) valgte foreldrene mine å flytte til Kopervik. I den sammenhengen valgte jeg å bytte skole, til tross for at det bare var et halvt år igjen. Det jeg fant ut i etterkant var at det bare var 5 minutter gange fra huset mitt til der Birgitte Tengs ble funnet drept. På den tiden så tenkte jeg ikke så mye på det, for det var så lenge siden. Jeg visste ikke nøyaktig hvor minnesteinen var engang, men jeg visste sånn ca. hvor, så hver gang jeg gikk eller syklet forbi så så jeg inn mot der det hadde funnet sted. 

 

Det var utrolig spesielt å se denne dokumentaren for det var utrolig mye jeg ikke visste når jeg bodde der som jeg nå fant ut av. Ting som at jeg bodde rett mellom foreldrene til Birgitte og foreldrene til fetteren som ble dømt skyldig, for så å bli frigjort. Det å vite hvor alle plassene de filmet var, å hvordan Kopervik var på den tiden. Dette var en dokumentar som virkelig slukte meg, for det at de ikke har funnet gjerningsmannen enda er skikkelig frustrerende. 

 

 

Det er grusomt å tenke over at noen er blitt brutalt drept der jeg gikk nesten hver eneste dag. Hva fikk det til å bli akkurat henne? Hvordan ble utfallet så brutalt? Hva var egentlig planen til morderen fra starten? Hvor er han den dag i dag? Alle disse spørsmålene lurer jeg på like mye som sikkert en hel del andre. 

 

En ting er sikkert. Jeg vil anbefale alle å se denne serien på TV 2 Sumo. Jeg elsker å se trash TV som Kim Kardashian, Bloggerne, Real Housewife osv. men det gir meg ikke noe tilbake på samme måte som denne serien. Det å få høre saken fra de som opplevde den gjorde så inntrykk på meg, å jeg satt igjen med så mye mer. Dette er en historie som kommer til å følge Norge i alle år, i håp om at den en gang blir løst.

 

Til slutt vil jeg kondolere til foreldrene og Birgittes nærmeste som har måttet gått gjennom denne tragedien. Ingen fortjener å oppleve noe slik. Jeg ønsker dem det varmeste av støtte og kjærlighet fra hele landet.