Er det noe jeg har merket i løpet av min periode som stripper, så er det at ikke mange menn greier å håndtere det å date en stripper. De kan kanskje håndtere det i begynnelsen, men det kommer alltids til et punkt hvor det blir problemer. Det er vel kanskje ikke bare selve yrket som gjør at det ikke fungerer, men yrket har hatt en stor virkning på personligheten min også…

 

Jeg husker jeg møtte en kjekk mann når jeg nylig flyttet til Oslo, han var ganske så suksessfull i det han holdt på med. Han var litt som meg, holdt på med noe annerledes som gjorde at han stakk seg ut. Det som var så kjedelig var at han var så kjekk at han kunne fått hvem han ønsket, noe som så ut til å være en vane for han. Menn som tror de kan få hvem som helst til sengs er det som er minst tiltrekkende. Menn som tar kontroll er sexy, men når de ikke håndterer et nei som en gentleman så minner de meg om noen av kundene mine på jobb: innpåslitne. Samtidig så synes jeg nesten litt syns på de mennene som er vandt til å få alt, men som møter meg. 

 

 

Jeg er ganske streng med meg selv når jeg bruker fritiden min på å møte menn. Ødelegger du det en gang så får du ikke noe second chance. Skriver du at du skal kontakte meg en dag uten å gjøre det: bye. Avlyser du rett før vi skal møtes: bye. Prøver du å få meg til å ha sex med deg selv om jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke har sex ved første møte: bye. 
Uansett hvor good looking, handsome og sjarmerende han er, gjør han noe av dette så er egentlig løpet kjørt. 

 

Mange jenter er typisk forholdjenter, et liv uten en kjæreste er ikke et liv. Det finnes også gutter som foretrekker å være i et forhold enn singel. Det kommer alltids til å være noen av dem, på lik måte som du har dem som bare ønsker å være singel. For meg så dater jeg ikke fordi jeg trenger en mann i livet mitt, langt ifra. Hvis jeg skal date noen så er det fordi jeg trives i hans selskap, han får meg til å føle meg bedre og vi motiverer hverandre i det vi elsker. Så fort han begynner å sette krav og dømmer meg for mine interessert så er det egentlig farvel. Du visste hva du gikk til, å forandret det får du ikke til. Selvfølgelig så må en ta hensyn til den andre når en har en partner, men å gi glipp på det en elsker for en som en elsker er ikke min greie. 

 

 

Skal du date en stripper så kan du IKKE forvente at hun slutter jobben sin for deg på dagen. Jobben hadde hun før du kom inn i bildet, så er det noe som må gå så er det deg om hun må velger vekk noe. Sjalusi var et stort problem i mitt tidligere forhold. Lettkledde bilder, strippingen og det å få oppmerksomhet av verden var vanskelig for han å håndtere. For meg er dette en jobb, jeg lever av kroppen min bokstavelig talt. Så en mann som ønsker å ha dama si for seg selv er ikke en mann som burde kontakte meg, for nei du kan ikke forandre meg uansett hvor mye du prøver. 

 

♥ Så ikke date en stripper hvis du blir lett sjalu.  

♥ Så ikke date en stripper hvis du vil ha henne for deg selv.

♥ Så ikke date en stripper hvis du ikke er selvstendig og trygg på deg selv. 

 

AKKURAT NÅ: 

Jeg har endelig fått meg ut av sengen og fått på meg litt klær, slik at jeg kan tusle ned til kjøkkenet og spise litt frokost. Jeg kjenner at en kopp kaffe skal bli utrolig godt nå etter en lang natt med søskenbarnet mitt. Vi begynte nemlig å se på Ex On The Beach UK, så vi ble sittende oppe ganske lenge i natt. Jeg føler UK-versjonene av alle programmer er de beste, de bare presterer så mye bedre ved alt. 

 

UKENS TANKE: 

Sist uke så var det mer enn nok av tanker som surret i hodet det jeg satt innestengt på et hotellrom en hel uke, men det var en som spesielt gikk gjennom hodet mitt en del ganger. Det var nemlig tanken på hvem og hva jeg kom til å bruke tiden på når jeg kom hjem. Før jeg reiste så kastet jeg bort mye tid på feil personer og feil ting, så nå skal jeg være mye mer kresen på hva jeg bruker tiden min på. Tiden er verdifull.

 

UKENS FAVORITTPLAGG: 

Hehe, uten tvil morgenkåpen fra hotellrommet. Hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde plass i kofferten så hadde jeg faktisk tatt den med meg hjem. Elsker store gode morgenkåper. 

 

UKENS SERIE:

Sist uke så så jeg alle episodene av den nye Netflix serien, Sex Education. Det var faktisk en utrolig artig serie, samtidig som den fikk med seg mye viktige konflikter som unge mennesker møter i hverdagen. Anbefales! Jeg begynte også på serien Pretty Little Liars nylig (i know, det er utrolig at jeg enda ikke har sett den). 

 

UKENS HØYDEPUNKT: 

Ofc my new babies! Det å våkne opp etter operasjonen uten noe smerter, det var jeg så takknemlig for. Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem for å prøve bikiniene mine og topper jeg aldri har kunne brukt før.

 

UKENS IRRITASJONSMOMENT: 

Det var det å bli kontaktet av foreldrene mine, for det ødelagte mye glede for meg den ene dagen min i Istanbul. Det å sitte alene på et hotell som er nesten på andre siden av verden å bli minnet på dem var ikke kjekt. Av alle tider så var dette virkelig en tid de burde holdt seg vekke. I en slik situasjon så var jeg på mitt mest sårbare, men heldigvis så håndterte jeg det og greide å fokusere på viktigere ting.

 

 

UKENS INNKJØP:  

Hehe, ukens kjøp er nok det som er mitt dyreste kjøp i livet mitt så langt. Da snakker jeg selvfølgelig om my boobies

 

UKENS SANG: 

Dont´t call me up – Mabel

 

UKENS FAVORITT-BILDE:

 

God kveld babes. Håper alle har hatt en nydelig kvinnedag, uansett hvordan dere har tatt i bruk dagen. Noen har kanskje gått i tog, unt seg det lille ekstra, eller så har det kanskje vært en normal dag med jobb og skole hvor dagen har blitt markert i tankene. Uansett så er dette en dag hvor kvinnene kan stå fram med hevet hode over alt vi kvinner har forbedret i denne verden. Selv så har jeg faktisk hatt en skikkelig god dag i forhold til tidligere dager her i Istanbul. 

 

Dagene har i det siste gått helt i surr, for det har bare gått i det samme. Sove, spise, sove, blogge, Netflix, spise og sove. Jeg tror jeg snart får liggesår av å bare sitte/ligge på rommet. Heldigvis så følte jeg meg så innmari bra i dag at jeg faktisk kom meg ut av hotellet for første gang utenom når jeg skulle til og fra sykehuset. Jeg er nemlig så utrolig lei maten på room servicen, så jeg tok turen til en dagligvare butikk i nærheten. Det var faktisk 18 grader ute i dag, så jeg følte jeg var i syden når jeg gikk ut. Dum følte jeg meg også der jeg gikk med den store kåpen min og holdt rundt brystene mine, haha! 

 

 

Det var ikke mer enn en svipptur ut før jeg var tilbake til hotellrommet mitt, men det var mer enn nok for at jeg skulle være fornøyd. Nå hadde jeg Oreo og Pepsi Lime, klar for å slå meg ned med en skikkelig jentefilm, nemlig Sex and The City 2. Det finnes nesten ikke en bedre film å slå på på selve kvinnedagen! Det var digg å kunne le uten å få vondt, for nå er så og si all smerte i puppene vekke. Jeg fikk til og med vasket håret mitt i dag, for det var katastrofe i dag. 

 

Så nå er det bare to netter igjen før jeg drar tilbake til Norge. Tenk at det har gått så fort, å tenk at jeg faktisk dro hit alene og alt har gått så fint. Det er et mirakel egentlig spør du meg. Eller jeg skal ikke kalle det et mirakel før i morgen etter jeg har vært på min siste time med legen min for sjekk. Jeg skal nemlig tilbake til sykehuset i morgen tidlig for en sjekk på at alt er bra med puppene mine før jeg drar tilbake til Norge. 

 

PS: På søndag kommer det ut en Q&A av operasjonen og alt rundt den, så spør i vei om alt dere lurer på!

 

xoxo ♥

Jeg trodde aldri jeg skulle få en så stor glede av å stå fram som stripperen på forsiden av nrk i dag. Endelig svarer stripperen tilbake på alle fordommene som blir slengt. Som dere kan lese om HER så var det stort oppstyr da det hadde blitt arrangert et strippeshow på en klubb på selve kvinnedagen! Selvfølgelig så ble da arrangementet avlyst pga. dette ble sett på som å trakke ned på kvinnedagen, selv om eieren sjokkerende nok var kvinne selv. 

 

Jeg har i løpet av min lille periode som stripper fått sett hvor mye både strippere og strippeklubber har måttet kjempe for å bevise at de har samme rettigheter som andre klubber til å bli. Det er flere grupper som kaller seg feminister som virkelig burde oppdatert seg om dagens samfunn før de i det hele tatt åpner munnen om dette yrket. Dette er grupper som har gitt dette yrket stort press, et yrke hvor mesteparten er kvinner. Kan de kalle seg feminist når de nekter kvinner å bestemme over egen kropp? 

 

Jeg ble intervjuet i sammenheng med saken om at de avlyste strippeshowet pga. klager, noe som jeg syntes var trist. Du kan lese mer om hvorfor HER. Jeg er utrolig glad for at jeg som norsk statsborger kom inn i dette yrket FRIVILLIG. Det er sant at det er få norske i bransjen, men det betyr ikke at det er så skittent som folk skal ha det til. Tvert imot. Jeg har flere ganger gjort både advokater, leger og høytutdannede mennesker sjokkerte fordi de kommer inn i klubben med fordommer som til og med lille blonde meg greier å motbevise med bare noen få setninger. 

 

Jeg har alltids hatt lyst å høre med disse såkalte feministgruppene om hvorfor de hater strippere og deres yrke så mye. Jeg har en følelse av at disse menneskene ikke har vært innom en klubb i Norge engang. Det er en ting å stå opp å protestere mot noe som er feil, men det eneste som er feil med strippere er deres forvrengte syn av dem. Noe som kan blant annet være pga. sjalusi. 

 

JEG ER STOLT AV Å KUNNE KALLE MEG STRIPPER!

GRATULERER MED KVINNEDAGEN ALLE NYDELIGE KVINNER DER UTE! 

 

xoxo ♥

Skrevet 03.03.19

 

Jeg sitter på flyet nå som jeg skriver dette. Jeg fikk denne meldingen rett før flyet skulle til å lette fra Gardemoen. Ikke vet jeg om familien min har skrevet mer etter dette. Når jeg fikk denne meldingen så var det en helt ny følelse som strømmet gjennom kroppen, eller rettere sagt så var det ingen følelser. Det var en kald strøm gjennom kroppen min hvor jeg så på meg selv som følelsesløs og kald med svaret mitt. Men hva kan en forvente?!

 

Jeg har endelig greid å roet meg ned med tanken på at jeg måtte dra alene. Samtidig så er det første gang noen faktisk skal skjære i kroppen min, jeg har aldri vært i narkose en gang. Så opp i alt dette så finner plutselig foreldrene mine ut av nå vil de være der? Å hva med når jeg er ferdig, når alt gikk fint og jeg kommer hjem? Da hører jeg ikke noe fra dem lengre, siden det gikk bra? Det er faen meg urettferdig i så fall! Det siste jeg ønsker er å gi dem noe som helt følelse om at jeg hadde ønsket dem der om ting skulle gått galt. Foreldre er bare en tittel de har nå, for uten den tittelen så hadde jeg ikke engang kunnet kallet dem bekjente etter alt.

 

Jeg vet hvordan Jehovas Vitner dømte andre mennesker som tok å fikset på utseende når jeg var med, å jeg vet at også jeg har vært et samtaleemne om mine dårlige valg. Jeg er ikke en kake som en kan une seg en bit av når en føler for. Enten så støtter vi hverandre gjennom alt, ellers så lever vi videre hver for oss. Punktum. 

 

Mange av dere lurer på om jeg noen gang kunne gått tilbake til å hatt kontakt med foreldrene mine. Kunne du tilgitt og fortsatt kontakten med en som prøvde å ta livet ditt, men som angret seg? Noen hadde greid å tilgitt mens for noen hadde det vært umulig, for etter noe så alvorlig så er det ikke alle som hadde kunnet risikere sin egen sikkerhet på den måten. Om ikke livet mitt direkte hadde vært på spill av å gjenopprette kontakten med dem, så vet jeg ikke om jeg kunne risikert å bli sviktet nok en gang. De har allerede utstøtt meg 2 ganger. Det å risikere en 3. gang er ganske usannsynlig, i alle fall i næreste framtid så er det ikke verdt det. 

 

Ettertanke 07.03.19: Grunnen til at jeg velger å dele dette innlegget er rett og slett fordi jeg ønsker å få en slutt på slik psykisk pining om jeg kan kalle det for det. Jeg ble blant annet i dag ringt opp av min mor med en feil, noe som virkelig stikker når jeg ser det står mammy på telefonen min. Jeg håper at dette innlegget kan gjøre en stopper på den psykiske plagen jeg har måttet gå gjennom, ved å regelmessig blitt mint på at de er der men ikke der for meg. Jeg har bare lyst å se navnet deres på telefonen min 1. gang, å det er når de ikke lengre er hjernevasket og forstår at alt det de har gjort mot meg er GALT. 

Reklame | Foto: Tony Kristofferse

Nå som jeg er så langt vekke fra virkeligheten så føler jeg at det er lettere å skrive uten å måtte gå rundt grøten. Jeg kjenner ingen her, å jeg trenger ikke å være redd for å skrive om dem det gjelder for så å se dem inn i øynene rett etter. Jeg vet at neste gang jeg ser denne personen inn i øynene så er det gått så lang tid at det ikke har noe å si om hvordan jeg følte det her og nå.

 

Jeg har alltids blitt tiltrukket av det som jeg ikke kan få, som om livet er et spill. Det jeg ikke tenker over er hvordan dette spillet mitt påvirker meg når jeg faktisk vinner. I denne situasjonen så var det en spesifikk person som var i mitt sikte, en som jeg egentlig aldri hadde møttes utenfor denne settingen. Han hadde egentlig alle mine kriterier når det kom til hva jeg liker med menn, men samtidig så var han ikke min type, det var i alle fall det jeg tenkte da.

 

Han var en av få menn jeg faktisk omgås med, men jeg tenkte aldri på han som mer enn en venn. Det var ikke før alkoholen kom inn i bildet at det vennskapet fikk et annet ståsted. Ting ble ganske ødelagt, men samtidig så var det som om vi ble dratt sammen igjen av større krefter. Det var så trygt og godt samtidig som det var vondt og sårbart.

Jeg tror alle jenter kan kjenne seg igjen i å fornekte sine følelser over lang tid. Du finner alle grunner for at dere ikke kan være sammen, men samtidig så er han den eneste som er i tankene dine. Hva gjør du med det? Hvordan kan du komme deg videre? Å fortelle om følelsene sine til en som du aldri kan ha føler jeg bare forverrer situasjonen. Det å fortsette i samme spor vil bare forsterke følelsene, samtidig som det å prøve å forbli venner etter alt gjør bare vondt.

 

Så når han ikke kan være din uansett om han tenker det samme som deg, hva gjør du? Hadde du sagt til han om hvordan du føler det uansett om du vet at du aldri kunne blitt sammen med han? Hadde du kuttet han ut av livet ditt i håp om at du glemmer alt og kommer deg videre uten han? Eller prøver du å forbli venn med han samtidig som du fornekter dine egne følelser?

 

Det vondeste er å la de du er glad i gå, men i lengden så er det dette som har vist seg å fungere best, i alle fall om det å ha kontakt med dem gjør deg vondt i lengden. Det er vondt der og da, men når du først kommer over kneipa så er du fri som fuglen.

 

Jeg kan beskrive meg med to ord: Håpløs romantiker og hjerteløs. Jeg blir glad i mennesker alt for fort, men samtidig så tar det ikke lang tid før de er ute av livet mitt når jeg først forstår at de bare skader meg.

 

Hva hadde du gjort i denne situasjonen?

 

xoxo ♥

Jeg har nå endelig satt meg ned på flyplassen etter å ha surret rundt som et vrak. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg holdt på å bryte sammen fra jeg sto opp i dag til jeg hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen. Så fort jeg hadde gått gjennom den så kjente jeg bare tårene presse på, så da måtte jeg bare ringe søsteren min. Det har seg nemlig slik at jeg reiser alene…

 

Melissa ble nemlig skikkelig syk, noe som resulterte i at hun rett og slett ikke var i stand til å reise. Så hele gårsdagen ble brukt på å høre med henne om hvordan hun følte seg og om ting ble bedre eller verre med tiden. Dessverre så hadde ingen av oss lykken med oss, å hun måtte bli igjen. Så etter en ganske turbulens humørsvingning så har jeg endelig fått litt ro i kroppen, men samtidig så venter jeg bare på et skikkelig sammenbrudd. Hvis jeg kommer meg gjennom denne uken alene, nyoperert i Tyrkia uten et eneste sammenbrudd så kommer jeg til å få sjokk av meg selv. Jeg vet jeg er sterk og selvstendig, men det finnes da grenser for meg også! Et lite sammenbrudd tror jeg nesten jeg har godt av. 

Så nå har jeg satt meg så langt inn i flyplassen som det går ann å komme. Jeg visste faktisk ikke at det var en kontroll videre inn til nok en ny avdeling etter den internasjonale taxfree-en. Jeg har kjøpt meg 2 bøker, lastet ned en haug med filmer og serier, så nå er jeg klar for å være sengeliggende. Bare tanken på at jeg drar helt alene til et helt nytt land alene er ganske sykt, jeg føler meg faktisk skikkelig tøff selv om det aldri hadde vært en tanke å kansellere det hvis jeg måtte dra alene. 

 

Ønsk meg lykke til. 

xoxo ♥

Da var våren endelig kommet, noe som overraskende nok vises ute. Jeg hadde min tvil en periode om snøen noen gang skulle forsvinne, men det gjorde den jammen meg! Så selv om det var en smule kaldt ute i dag så tok jeg sjansen på å finne fram skinnjakka mi når jeg skulle ut i dag. Det ble faktisk varmt når jeg sto rett i solen. 

 

Jeg endte opp med å ta meg fri fra jobben i går og i dag, så da har jeg muligheten til å fokusere på pakkingen og slappe litt av før jeg reiser på søndag. Så i går når jeg kom hjem fra jobb så fikk jeg besøk av en venn, hvor vi bare slappet av hos meg med litt vin og pratet om alt mulig rart. Det er en av tingene jeg elsker med Oslo, alle virker så mye mer chill og avslappet her, samtidig som de er spontane. Men over til dagens overskrift:

Mars er den måneden som jeg føler kommer til å forandre livet mitt. Jeg har fri fra jobb hele mars pga. operasjonen, noe som gjør at jeg får fokusert på familie, blogg og YouTube. Jeg håper bare jeg blir en av dem som takler operasjonen greit, for jeg vet at det er forskjell på smerten hos alle jenter. Så kjenner jeg meg selv så godt som jeg tror, så har jeg en følelse av at jeg allerede etter første uken har lyst til å begynne å jobbe igjen. Heldigvis så skjer ikke det, det er bare noe jeg får vente med. Så her er en liten oversikt over hva som kommer til å skje mens jeg er hjemme i mars:

 

Uke 1: Tyrkia, Istanbul for å ta silikon. 

 

Uke 2: Søsteren min på besøk, så vi drar nok til Gjøvik en tur også for å møte familie der. 

 

Uke 3: Når søsteren min drar tilbake til Haugesund så er det blogg, blogg og atter blogg. Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å bare jobbe på PC-en, så da kommer jeg nok til å bytte mellom å sitte hjemme å filme og sitte på en kafe, redigere og skrive. Jeg skal finne meg en kafe som blir min faste jobbplass nr. 2. 

 

Uke 4: Siste uken før jeg drar til Bergen for å jobbe. Denne uken kommer jeg sikkert til å være i ganske god form, så jeg ser for meg at jeg kommer til å møte mange av vennene mine som jeg ikke allerede har fått møtt. Dette blir også en uke hvor forberedelser blir utrolig viktig. Money, money, money. Jeg skal være klar til å tjene store summer når den uken er over! 

 

xoxo ♥

Stearinlys, søt musikk, roser og et glass hvitvin med jordbær var det som måtte til i dag for at jeg skulle greie å sette meg ned å blogge. Jeg har nemlig vært ganske så ufokusert i dag. Tankene mine har vært alle andre plasser enn der de skulle ha vært. Så for å ikke ligge i sengen i hele dag i min egen boble så tok jeg turen ut å shoppet litt i stede. Jeg har alltids hatt lyst på boots som går over kneet, så det fikk jeg tak i dag blant annet. Det ble noen flasker vin og litt helgekos. Bare det å gå ute blant folk i det nydelige været, ta en kaffe og titte i butikker var det som skulle til for at jeg fikk klarnet opp i hodet. 

Jeg har nemlig ikke helt greid å fokusere å komme meg framover i det siste, for det har vært noe som har holdt meg tilbake. Jeg har ikke greid å fokusert skikkelig på jobb, jeg har ikke slappet helt av når jeg har møtt andre folk å jeg har rett og slett ikke hatt hodet på rett plass. MEN! I dag var endelig den dagen hvor alt ble klart, å jeg har nå funnet ut hva som må til for å unngå å forbli stående der jeg er nå. Jeg ble distrahert av andre ting som gav meg en god følelse der og da, men som viste seg å bare ødelegge for meg i lengden. Det kan nesten beskrives som dop, du elsker det der og da, men det ødelegger deg i lengden. Så nå skal jeg skrive ferdig her før jeg tar å lager en sminkevideo som jeg har lyst å få ut før jeg reiser på søndag. 

 

Hva tenker dere foresten om å lage en video av reisen og operasjonen? Hadde det vært intressant? 

 

xoxo ♥