Nå har det faktisk gått så lang tid at jeg husker faktisk ikke helt sist jeg så foreldrene mine i levende live. Jeg har sett bilder av dem, men etter det jeg greide å regne ut og sist gang jeg husker at jeg så dem så er det altså snart 4 år siden jeg så mine egne foreldre. Ganske rart å tenke på egentlig, men det som er enda rarere er følelsen jeg sitter med etter å ha levd 4 år “uten foreldre”.

Hvilke følelse sitter jeg egentlig med? Overraskende nok så sitter jeg med verdens mest behagelige følelse av tilfredshet og lykke. Jeg sitter ikke inne med noe sinne eller bitter følelse lengre, bare følelsen av at jeg gjorde det rette. Ingen savn eller sorg, å det er så utrolig behagelig.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hvem skulle tro at jeg skulle si dette, men jeg håper faktisk også foreldrene mine slår seg til ro med at vi aldri kommer til å bli gjenforent igjen, det er rett og slett slik det skal være for at begge parter skal leve det beste livet de kan mens alle er på jorden.

Selvfølgelig så er det ikke slik at jeg ikke ser på det å utstøtte ungene sine som både en grotesk og grusom handling, men for akkurat meg så var faktisk det en redning vil jeg nesten si den dag i dag. Jeg tror faktisk at til tross for den jævla berg-og-dalbanen jeg gikk gjennom i begynnelsen, så vil jeg nesten tro at jeg er mer lykkelig den dag i dag enn dem som “skal leve under den sanne Gud som er kjærlighet selv”.

xoxo ♥

Da var det faktisk fredag! Jeg måtte faktisk dobbeltsjekke telefonen min igjen for å se at det faktisk var fredag, så forvirret er jeg i dag. Denne uken har gått så utrolig fort at jeg ikke henger med lengre om hvilke dag det er eller hva som har skjedd denne uken egentlig.

Denne uken har faktisk gått utrolig bra på alle mulige måter. Jeg har våknet opp av meg selv relativt tidlig i forhold til at jeg faktisk ikke er til sengs før 4:30 om natten, samtidig som jeg også har utnyttet dagene utrolig bra i stede for å bare ligge å se på serie og sove hele dagene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg merker at Bergen gjør noe med meg hver gang jeg er her, som om det er noe ekstra med denne byen som varmer. Det har nok litt med at jeg vokste opp med å dra til denne byen hver sommer for det årlige sommerstevnet som Jehovas Vitner arrangerte. Det var årets høydepunkt når jeg var med, noe som gjør at jeg har utrolig mange fine minner fra byen.

Mitt første innlegg på Instagram er av dagen jeg døpte meg. Følg meg gjerne HER.

Det var faktisk i Bergen jeg var på min aller første fest som inneholdt alkohol. Det var her jeg døpte meg i en alder av 17 år og hvor min største forelskelse på den tiden holdt til. Haha, artig å tenke tilbake på!

Før dro jeg årlig til byen for religiøse sammenkomster, nå er det for å strippe. Kanskje jeg skal ta å booke meg inn til Bergen neste gang de har stevnet i byen? Hvem vet, plutselig dukker det opp noen på klubben som egentlig ikke burde vært der 😉

xoxo ♥

Dette er en overskrift som jeg tror få hadde sett kommet. Det var faktisk ikke så lett heller å komme på noe possitivt om den religionen etter alt jeg har vært gjennom, men når jeg tenker nøye tilbake så var det noen ting som var bra med religionen.

Samhold: Det er kanskje det mest possitivet med religion generelt, samholdet. De er kanskje ikke dem du hadde valgt som venner hadde du møtt dem en anen plass, men når du går i en menighet som du er knyttet til så blir dem som er i menigheten din dem som du knyttes til. Dere lever alle for samme mål og har i alle fall en ting som dere deler til felles.

Rutiner: Dette er kanskje det mest possitive med religionen, jeg fikk utrolig bra studie rutiner. I tillegg til vanlig skole så måtte jeg forberede meg til møter 2 ganger i uken med å studere, lese og finne svar til det vi skulle gå gjennom. Jeg måtte også legge av tid til lesing av bibelen, bladene vi gikk med fra dør til dør og andre bøker som stadig kom nye.

Håp: For mange er det noe dem trenger i livet, noe å leve for – et håp. De håper på noe mer etter døden, å det får du i denne religionen. Du får et håp om å se dem du har mistet og at du skal få leve evig, så dette er nok noe alle skulle ønske kom til å skje.

Sosiale sammenkomster: Kjekkeste med religionen som jeg kan huske. Vi hadde årlig store stevner for flere tusen samles i forskjellige byer, hvor vi da reiste hver sommer nesten til Bergen for dette stevnet. Det var et 6 timers langt stevne med taler fra mange forskellige, så var det pause midt i programmet som var desidert det kjekkeste. Kle seg i fine kjoler og titte på kjekke gutter i dress i pausen 😉

“Venner” over hele verden: Det er mange som besøker andre menigheter i andre land mens de er på ferie. Det er et bror- og søsterskap som gjør at uansett farge, utseende eller rase så er du alltids velkommen til å besøke andre Jehovas Vitners menighet. På den måten kan du møte folk med samme håp og som kanskje blir en god venn.

Så det er noe possitivt med religionen også, det er det ved alle religioner. Men da er det å veie disse possitive sidene ved de negative og se hva en ender opp med da. For å si det slik så kunne jeg ikke ta possitive og negative sider i ett innlegg…

God kveld snupper.

Hvordan har uken deres så langt vært? Selv så kom jeg meg både tidlig opp og rundet av en spinning time som en start på uken. Ganske deilig å være i aktivitet igjen til tross for at det ikke er så mye øvelser og treningsmetoder jeg kan gjøre enda. Det merkes at det er lettere å stå opp nå som vi er to om det.

Når det faktisk kommer til det med meg og søsteren min når det gjelder kontakt så tenkte jeg å gi dere en liten oversikt over hvem jeg faktisk har kontakt med og grunnen til at jeg ikke har kontakt med de andre. Som mange vet så brøt jeg ut av religionen Jehovas Vitne, noe som førte til at jeg mistet kontakten med så og si alle som var innenfor.

Siden jeg var døpt for så melde meg ut av religionen så er regelen slik at alle innenfor religionen som er døpt bør holde seg helt borte fra meg. Det er nesten så gale at de ikke kan si hei til meg engang om de ser meg på gaten, selv om det skulle være familie jeg hadde møtt på. Så det igjen betyr at jeg mistet kontakten med 80% av familien min når jeg meldte meg ut.

Jeg har ikke kontakt med foreldrene mine, besteforeldrene mine fra begge sider, barndomsvenner innefor, nesten alle søskenbarna, tantene og onklene mine som enda er innenfor. De eneste jeg enda har kontakten med er søstrene mine og tanten, onkelen og søskenbarna mine som bor i Gjøvik og som selv meldte seg ut fra religionen for rundt 11 år siden.

Nå hadde ikke jeg verdens største familie heller, så det skal sies at når jeg gifter meg så kommer faktisk 6 av 18 av min nærmeste familie til å dukke opp ;p 1/3 er ikke å klage på med tanke på at det dessverre er mange som melder seg ut og sitter igjen med 0…

xoxo ♥

Jeg fikk et spørsmål om hva den største forskjellen på livet mitt nå VS livet mitt før. Så om dere er nye på bloggen min, så var jeg tidligere Jehovas Vitne som jeg ble født og oppvokst i. Mange kjenner dem igjen som dem som banker på dørene til andre med Bibelen eller for eksempel  dem som ikke tar imot blod. Alle har forskjellige relasjoner til dem, å mange kjenner noen gjennom jobb, skole eller naboer. 

Jeg meldte meg ut av menigheten for 2 år siden, hvor det faktisk ble opplyst i menigheten jeg gikk i på selveste bursdagen min at jeg ikke lengre var et vitne. Så gikk jeg fra et liv hvor hele livet mitt handlet om Bibelen og Guden Jehova, til et liv som stripper, blogging og alt som at Jehovas Vitne rett og slett ikke skal forholde seg til kan man nesten si. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den største forskjellen på livet mitt nå i forhold til da er uten tvil å ikke ha foreldre i livet mitt. De ble nemlig igjen i mitt tidligere liv, å jeg har ingen kontakt med dem den dag i dag. Det er nemlig en regel som Jehovas Vitne å ikke ha kontakt med tidligere medlemer som var døpt og som så brøt løftet de hadde gitt Gud ved å snu ryggen og forlate religionen. 

En annen stor forskjell er uten tvil friheten jeg fikk. Det å gå fra et liv fullt med regler: ikke sex før ekteskap, drikk med måte (ikke bli full), gå fra dør til dør, stille opp på møtene som var 2 ganger i uken, finn deg en ektefelle innenfor, forbered deg til møtene, unngå for mye kontakt med verden (dem som ikke var JV) osv… Til et liv hvor jeg bestemte reglene. Jeg kunne plutselig gjøre akkurat hva jeg ønsket innenfor lovens regler. 

Livet mitt ble bokstavelig talt snudd på hodet. Selvfølgelig så gikk jeg på en liten smell i begynnelsen med alt for mye frihet så plutselig, men heldigvis ikke noe alvorlig. Jeg merker jo nå i etterkant at det er flere regler og ting ved religionen som henger igjen ved meg. Bare når det kommer til sex for eksempel så er det noe jeg ikke tar lett på. Å vente til jeg er gift er å ta litt i, men det å være på det mest intime en kan være med en random person er ikke noe jeg gjør. Det må være noe mer i luften da. 

Jeg tror faktisk at foreldrene mine hadde vært stolt av meg om de faktisk hadde kunne sett forbi jobben min og det at jeg ikke er religiøs, å faktisk sett verdiene og tankegangen min. Det at jeg faktisk alltids har greid å komme meg ut og gjennom alt alene. Det at jeg startet med null for så å ende her jeg er i dag. 

xoxo ♥

Er du ikke Jehovas Vitne? Nei, men da lever du i samme verden som meg: Satans verden. Det er i alle fall  det Jehovas Vitner kaller verden vi lever i. Ikke nok med at vi lever i en verden som er styrt av selveste djevelen, Gud beskytter oss ikke mot han. Høres grusomt ut? Muligens, men hvem tror egentlig på dette? Bare de 8-9 millionene med mennesker som kaller seg Jehovas Vitner, Guds yndlinger. De som faktisk blir beskyttet av Gud mot djevelens fristelser. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg må egentlig flire litt, for om dette hadde vært sant så kan jeg godt vær djevelens høyre hånd. Jeg la bort all religion ganske så rett etter jeg signerte ut av religionen. Satans verden eller ikke, jeg visste at det var jeg som selv måtte jobbe for å komme meg videre dit jeg ville. På denne veien mot et nytt og mer friere liv så har jeg virkelig blitt kjent med meg selv, å jeg har fått testet ut sider med meg selv som jeg ikke hadde lov til før. 

Energier, karma, ånder og spiritisme. Slike ting som ble sett på som skittent, disse tingene er utrolig spennende. Jeg vet 100% sikkert at jeg er her for en grunn, å at det som har skjedd skulle skje. Jeg hadde en periode hvor jeg måtte bli kjent med meg selv, å jeg brukte mine evner på en feil måte. De som faktisk fikk vært vitne til det jeg gjorde var så fascinerte, samtidig som de var ganske forbanna, men mest fascinert faktisk. En tankegang og problemløsning som nesten ingen i verden hadde kommet på, det skulle liksom en blond liten jente komme på? De var sjokkert. 

Jeg har egentlig utrolig lyst til å skrive om hendelsen, men jeg kan ikke med tanke på hvor alvorlig det var. Måten jeg brukte tankegangen min på da var feil, så jeg må finne en måte på å bruke den på en positiv og inspirerende måte. 

Nå føler jeg at jeg skriver veldig mystisk og spirituelt, men etter i går så føler jeg at jeg våknet opp med så mye positive energier i kroppen. Som om jeg skulle ha en rett ved min side nå som hvisker i øret mitt at jeg kan, jeg kan om jeg bare vil. Noen hadde kanskje hatet denne følelsen, men jeg er ikke redd. Jeg fikk senest i går et bevis på god karma, å jeg føler at om det er større makter rundt meg så er de med meg og ikke mot meg. Jeg føler at jeg ikke er alene, men jeg føler meg trygg ♥

Skrevet 03.03.19

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg sitter på flyet nå som jeg skriver dette. Jeg fikk denne meldingen rett før flyet skulle til å lette fra Gardemoen. Ikke vet jeg om familien min har skrevet mer etter dette. Når jeg fikk denne meldingen så var det en helt ny følelse som strømmet gjennom kroppen, eller rettere sagt så var det ingen følelser. Det var en kald strøm gjennom kroppen min hvor jeg så på meg selv som følelsesløs og kald med svaret mitt. Men hva kan en forvente?!

Jeg har endelig greid å roet meg ned med tanken på at jeg måtte dra alene. Samtidig så er det første gang noen faktisk skal skjære i kroppen min, jeg har aldri vært i narkose en gang. Så opp i alt dette så finner plutselig foreldrene mine ut av nå vil de være der? Å hva med når jeg er ferdig, når alt gikk fint og jeg kommer hjem? Da hører jeg ikke noe fra dem lengre, siden det gikk bra? Det er faen meg urettferdig i så fall! Det siste jeg ønsker er å gi dem noe som helt følelse om at jeg hadde ønsket dem der om ting skulle gått galt. Foreldre er bare en tittel de har nå, for uten den tittelen så hadde jeg ikke engang kunnet kallet dem bekjente etter alt.

Jeg vet hvordan Jehovas Vitner dømte andre mennesker som tok å fikset på utseende når jeg var med, å jeg vet at også jeg har vært et samtaleemne om mine dårlige valg. Jeg er ikke en kake som en kan une seg en bit av når en føler for. Enten så støtter vi hverandre gjennom alt, ellers så lever vi videre hver for oss. Punktum. 

Mange av dere lurer på om jeg noen gang kunne gått tilbake til å hatt kontakt med foreldrene mine. Kunne du tilgitt og fortsatt kontakten med en som prøvde å ta livet ditt, men som angret seg? Noen hadde greid å tilgitt mens for noen hadde det vært umulig, for etter noe så alvorlig så er det ikke alle som hadde kunnet risikere sin egen sikkerhet på den måten. Om ikke livet mitt direkte hadde vært på spill av å gjenopprette kontakten med dem, så vet jeg ikke om jeg kunne risikert å bli sviktet nok en gang. De har allerede utstøtt meg 2 ganger. Det å risikere en 3. gang er ganske usannsynlig, i alle fall i næreste framtid så er det ikke verdt det. 

Ettertanke 07.03.19: Grunnen til at jeg velger å dele dette innlegget er rett og slett fordi jeg ønsker å få en slutt på slik psykisk pining om jeg kan kalle det for det. Jeg ble blant annet i dag ringt opp av min mor med en feil, noe som virkelig stikker når jeg ser det står mammy på telefonen min. Jeg håper at dette innlegget kan gjøre en stopper på den psykiske plagen jeg har måttet gå gjennom, ved å regelmessig blitt mint på at de er der men ikke der for meg. Jeg har bare lyst å se navnet deres på telefonen min 1. gang, å det er når de ikke lengre er hjernevasket og forstår at alt det de har gjort mot meg er GALT. 

Hva er det nå jeg skal teste ut som jeg ikke allerede har gjort? Er det noe jeg enda ikke har gjort som jeg ikke egentlig har hatt lov til, da spesielt i forhold til min tidligere levemåte? Jeg skal ærlig innrømme at jeg alltids har trodd at vi er alle her for en grunn, vi har alle våre oppgaver i verden. Jeg tror ikke det er uten grunn livet mitt er som det er blitt, for uansett hvor brutale ting jeg har gått gjennom så føles alt så riktig. Det har vært så overraskende lett. Derfor har jeg nemlig begynt å interessere meg i blant annet det å lese horoskop. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg vil ikke kalle meg selv overtroisk, men jeg synes dette er spennende å se litt nærmere på. Bare se hvordan dette året stemmer med mitt horoskop, om det er noe sammenheng. Dette er nemlig ting som avskys av Jehovas Vitne. Foreldrene mine rev ut horoskop-sidene i magasinet for de ikke ønsket å ha slik i huset. Så da tenkte jeg som den opprørske datter jeg er at jeg skal utforske dette nå. Så langt så har det vært utrolig spennende og interessant, for mye av det viser seg å være slik som det beskrives også. 

Så langt har jeg bare tatt å lest horoskop fra nettsider som elle.no, så om du har noe tips til andre steder eller andre ting som jeg kan undersøke innenfor dette som hadde vært interessant for meg så tips meg gjerne!

God kveld babes.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag startet jeg dagen ved å stå opp relativt tidlig fordi jeg hadde time for vippene mine 12. Etter det så tok jeg å tuslet litt rundt om i sentrum. Jeg har så mange minner fra denne byen, minner som føles så uvirkelige. Jeg kom på alt da jeg passerte to Jehovas Vitne som drev å forkynte. Det var ikke hvem som helst, det var faktisk noen jeg tidligere kalte venner, nå var jeg som usynlig for dem. Eller usynlig er nesten feil det også. Har dere sett serien Lucifer? I så fall så er det nesten litt samme reaksjon jeg får når jeg møter Jehovas Vitner på gaten som vet hvem jeg er som når Lucifer viser djevelfjeset sitt. De blir livredde og vet ikke hvor de skal gjøre av seg.

Hvorfor det er slik? Det er fordi de ikke har lov til å engang hilse på en som er frastøtt, så når de møter på en så vet de ikke hvor de skal se eller hva de skal gjøre. Så er jo jeg en som har snakket høyt imot deres religion, noe som gjør at de nesten ser på meg som Satan selv. Litt artig egentlig.

DEKSEL HER

Det som er så artig er å tenke på er at det var i Bergen jeg var på min første fest hvor jeg drakk alkohol med andre Jehovas Vitner. Det var faktisk et godt minne, for jeg dro med min gamle bestevenninne fra Stavanger til Bergen, så det ble en liten roadtrip. Jeg husker jeg var livredd for å bli full, for jeg hadde aldri vært det før. Om jeg ble full? Nei, jeg var for pyse så jeg drakk sikkert ikke mer enn 1-2 cidere.

Det var også i Bergen jeg hadde mine ”flinke” venner som motiverte meg til å være flinkere. Vi brukte lørdagene på å gå fra dør til dør og vi samlet en hel ungdomsgjeng for å gå igjennom en bibelsk artikkel med spørsmål og svar. Jeg må bare flire når jeg tenker over dette. Jeg husker til og med at de kjekkeste guttene jeg visste om innenfor Jehovas Vitne bodde i Bergen, så der slo Bergen bra til! Så hadde jeg enda vært Jehovas Vitne så hadde jeg i så fall måttet flytte til Bergen, haha!

Klokken er akkurat passert 7 om morgenen her jeg sitter i skrivende stund i flyet tilbake til Oslo etter en jobbkveld i Stavanger. Jeg er overrasket over hvor glad jeg er for å kunne dra tilbake til Oslo allerede. Det livet jeg hadde i Stavanger var ikke kjekt i lengden, jeg trenger rutiner. Jeg trenger noe å stå opp til, noe som gir livet mitt mening og glede. Nå sitter sikkert foreldrene mine og tenker at livet kommer ikke til å gi mening uten Jehova om de leser dette, men det har jeg virkelig erfart selv at ikke er tilfellet.

Det var aldri denne Guden Jehova som gav livet mening. Det var det å ha noe å gå til, rutiner, folk rundt meg som elsket meg, mål og mestringsfølelsen når målene blir nådd en etter en. Jeg skulle så gjerne fått dem til å forstå at de har mistet meg for godt hvis de sitter der og venter i håp om at jeg skal tilbake.

Uff.. Å sitte i et fullbooket fly å ta opp dette temaet var ikke det lureste jeg har gjort kjenner jeg. Samtidig så har jeg ikke kjent på disse følelsene på lenge. Det er over 1 år siden jeg har snakket med foreldrene mine om ikke lengre. Jeg kan ikke engang huske sist jeg så dem. Jeg sitter med en rar følelse eller mer frykt om å bli kontaktet av dem. Hadde de ringt så hadde jeg ikke latt meg selv tatt telefonen, det rett og slett fordi jeg ikke kunne latt meg selv risikere å bli dratt ned igjen.

Jeg har hatt det så utrolig godt med meg selv så utrolig lenge, men selvfølgelig er det et tomrom i meg. Jeg føler det er mer det at forholdet til foreldrene mine hindrer meg i å kunne ha den kontakten som jeg ønsker med mine nydelige søstre. Det er det å ikke se dem like mye og ha dem like mye i livet mitt som ødelegger en del av meg.

Jeg må gi meg her. Jo mer jeg skriver, jo større klump får jeg i halsen. Nå lander vi også, så hei hei Oslo. Nok en trygg flytur unnagjort:)