Uansett hvordan jeg formulerer meg og forklarer situasjonen, så vil de fleste som leser dette ikke kunne forstå eller sette seg inn i min situasjon uansett hvor hardt de prøver. Det er en grunn til at jeg har dvelt ved dette innlegget og brukt så lang tid. Det er ikke et av mine innlegg som jeg bare skriver og publiserer samme dag. Det har tatt flere uker med planlegging og tanker om dette virkelig er det jeg vil. For om jeg publiserer dette så er det ingen vei tilbake, og jeg står min største frykt i møte. La meg forklare dette nærmere….

 

Som mange vet og sikkert kan tenke seg fram til, så er grunnen til at jeg aldri har feiret bursdag at jeg vokste opp som et av Jehovas Vitner. Grunnen til at vi ikke feiret bursdag er fordi Bibelen forteller om to bursdagsfeiringer, der ingen tilba Jehova. Samtidig feiret ingen av de som tilba ham sin egen bursdag. Men for meg var det egentlig aldri noe problem. Vi hadde selskaper når vi ville og fikk gaver flere ganger i året når vi ikke forventet det, så jeg følte ikke noe savn egentlig. Jeg kjenner også med meg selv nå at jeg ikke følet et savn eller stort behov for en feiring av meg, jeg har jo aldri vært borti dette før. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det føles å ha en dag som bare handler om deg og der du er midtpunktet i en fest. Eneste jeg vet er at dette kan medføre at jeg står ansikt til ansikt med mitt livs største mareritt.

 

Mitt livs største mareritt? Det er en bursdag, en feiring av meg? Hva er så skummelt med det? Som 16 åring valgte jeg å bli døpt som et symbol på at jeg var et av Jehovas Vitner, og jeg er fortsatt et av dem på papiret. Men det at jeg lever et liv som strider mot de Bibelske prinsippene, kan medføre at jeg blir utstøtt fra menigheten om jeg ikke angrer og kommer tilbake. Så det at jeg faktisk velger å feire bursdagen min, kan i verste tilfelle medføre at jeg mister foreldrene mine som også er Jehovas Vitner. Dette er faktisk noe som har skjedd flere. Flere har opplevd å bli utstøtt av sine nærmeste fordi de velger å leve et liv som strider imot Bibelen. Du mister dem for godt, med mindre du går tilbake til Jehova. Hvis ikke så er du som død for dem. Men det er bare hvis du er døpt og så blir utstøtt, slik som meg.

Jeg skal ikke garantere at dette skjer meg, men jeg forventer egentlig det verste. Jeg vil mye heller bli positivt overasket enn negativt om det skulle skje. Men om mamma og pappa kommer til å måtte utstøte meg eller ikke, så kommer jeg alltid til å elske dem over alt på jord uansett hvor forferdelig det høres ut. Jeg vet at om det er det de gjør, så er det ikke det de ønsker. De elsker meg på samme måte som søstrene mine, men pga reglene i religionen deres så må de kutte meg ut for å være trofaste mot sin Gud. Ja, jeg kommer til å bli helt knust og føle at det er jeg som er skylden til dette i en periode. Tanken på at du må velge mellom å leve livet ditt eller familien din, er noe ingen fortjener å gå gjennom. Du blir ødelagt, det er det ikke til å legge sjul på. Men hva får meg til og alikevel ville gjøre dette til tross for hva som kan bli utfallet?

 

Jeg er rett og slett sliten! Sliten av alltid og måtte passe på hva jeg sier, hvordan jeg formulerer meg og hva jeg gjør. Jeg begynte og finne ut i en alder av 18 år at jeg ville ut og fram i verden, men det klaffet ikke med det vi lærte på møtene om å leve et enkelt liv uten for mye oppmerksomhet. I 2 år har jeg gradvis falt mer og mer ut, men alikevel ikke kunnet gjøre AKKURAT det jeg vil pga frykt for å miste mamma og pappa. Jeg går selvfølgelig enda med frykten for å miste de som står meg nærmest, men om jeg ikke tar tak i livet mitt snart og går etter det jeg virkelig vil, så mister jeg meg selv. Jeg må bare sprekke denne boblen med frykt før den tar over og rett og slett ødelegger meg fullstendig.

 

Ingen kan forestille seg en slik situasjon med mindre du har opplevd det. Det er ikke mennesklig å kunne takle slike situasjoner på en bra måte, du går gjennom mye sorg og smerte. Men uansett så har jeg, uten påvirkning av andre, selv valgt å ta den risikoen å møte mitt verste mareritt ansikt til ansikt. Jeg har både en onkel og tante som har opplevd akkurat det samme, som jeg så igjen i år for første gang på 9 år! De har vært der for meg fra dag en, og de er utrolig redde for meg. De vet hvor utrolig vondt det er å se de som står deg nærmest bare plutselig kutter deg ut, og de har flere ganger bedt meg tenke ekstremt nøye over hva jeg gjør og konsekvensene. De har aldri pushet meg, de har mer eller mindre heller holdt meg tilbake forde de er redde for meg, noe jeg er utrolig takknemmelig for. Men alikevel har jeg sittet med behovet for å bli hørt, vise andre hva noen mennesker faktisk går gjennom. Men også at det er mulig å komme seg gjennom en slik forferdelig situasjon.

 

Jeg går offentlig ut med dette, og risikerer så mye, for å oppfordre andre til å gjøre det samme! Ikke å forlate religion, for det er for noen en trygghet og lykke i det også. Jeg vil oppfordre folk til å begynne og leve SITT liv, begynne å tenke på seg selv litt også. Man trenger ikke å dra til New York for å bli noe, man trenger bare motet og viljen! Jeg vil, og har alltid villet, være et godt eksempel for andre når det gjelder det å kunne tro på seg selv og være modig nok til å stå fram som den personen en ønsker å være. Hvis det at jeg kan risikere å miste familien min, som jeg har verdens beste forhold til, ikke stopper meg for å stå fram for den JEG er, hva kan egentlig stoppe meg da?

 

 

Takk.

Foto: Herdag Hansen

 

Da var det endelig fredag!

For en hektisk uke! Denne uken har vert utrolig spennende å jeg har lært så utrolig mye. Både i dag og i går fikk jeg prøvd meg som modell å jeg fikk sjokk hvor utrolig krevende det var. Du blir utrolig sliten i kroppen etter noen timer i alt slags stillinger og poser. Men så utrolig fornøyd jeg ble!

Fikk en sniktitt på bildene som ble tatt i går før redigering å jeg ble så utrolig fornøyd. De bildene var de viktigste med tanke på at jeg skal bruke dem i innlegget som kommer i løpe av helgen. De bare måtte bli perfekte, å det ble de uten tvil!

I dag gikk det mer i portrett, men så utrolig bra de også ble! Fikk sjokk av meg selv nesten. Hvor godt jeg slappet av foran kamera. Det var utrolig kjekt, å jeg håper virkelig ikke dette blir siste gangen.

God helg

Christina

Heisann finingene!

Da var det onsdag, dagen jeg skal gjøre ALT! Var hjemme i hele går for å ta selvbruning, hårkurer, ansiktsmasker og alt jeg kom på til shooten i morgen. Så det jeg egentlig hadde planer om å gjøre i går tar jeg heller i dag. Så til nå har jeg vert innom litt forskjellige bedrifter med tanke på å finne meg en læreplass slik at jeg kan skaffe meg fagbrev. Møtt utrolig mange hyggelige mennesker, men som jeg så komme så har de fleste lærlinger eller ikke mulighet før til høsten… Jeg føler nesten litt for å gi opp, men minner meg selv på at Christina gir ALDRI opp! Jeg må bare være tålmodig og åpen for at dette kommer til å fikse seg så lenge jeg står på og fortsetter å søke.

Akkurat nå tok jeg turen opp til Lasse Liten Cafè, yndlings cafèen min for å slappe litt av og skrive litt søknader og slik. Er deilig å bare komme meg ut av og til og få ny inspirasjon og motivasjon i hverdagen. Så om noen timer skal jeg møte en fotograf for et oppdrag han ville jeg skulle være modell for, yey! Så etterpå tenkte jeg å stikke hjem å filme en videoblogg til spørsmålsrunden del 2.

Ha en fin onsdag alle sammen så snakkes vi!

♥ Christina

Da var det avgjort! Etter lang tid meg tenking har jeg endelig kommet til det mest fornuftige å gjøre. Etter jeg kom hjem fra syden og styret med planlegging av flytting og jobb startet så mistet jeg litt den gnisten jeg hadde til trening. Jeg gruet meg til å gå på trening, å om jeg skulle på trening så måtte det være tidelig slik at jeg ikke møtte noen jeg kjente. Jeg likte meg virkelig ikke der i slutten, så jeg valgte heller å la vær med tanke på at jeg visste jeg snart skulle flytte uansett. Men etter 2 mnd med lite trening og dårlig matlyst så er det ikke slik at jeg plutselig er tilbake til gode gamle meg under natten.

Jeg kjenner enda på den at det er vanskelig å trene like mye som jeg gjorde, å med mye annet også i hodet så har jeg kommet fram til at jeg må legge drømmen om å stille til sides for mitt eget beste. Viktigeste nå er at jeg får fullført utdanningen min, få tilbake treningsgleden og mitt possitive forhold til mat. Uansett så har jeg andre planer jeg må sette først om jeg i det hele tatt skal få det til.

Jeg kommer aldri til å miste ønsket om å stille i bikini fitness, men det er en ekstrem dyr sport som jeg må være 100% målbevisst om jeg skal kunne nå langt. Om det blir 1 eller 5 års utsettelse vil jo bare tiden vise, men akkurat nå bør jeg være fornuftig å ikke presse meg for hardt. En ting om gangen slik de sier.

♥ Christina

Det er helt utrolig hvordan vi kan forandre oss i løpe av noen år! Jeg gikk gjennom gammle bilder på Mac-en min i dag og jeg har så utrolig mange bilder som jeg ikke husker en gang. Alt fra min første selfie til når begynte å bygge muskler. Det å se hvordan jeg sminket meg da i forhold til nå, det blonde håret mitt og klærne jeg brukte da.

Det jeg faktisk savnet litt er det platina blonde håret. Jeg må snart til frisøren igjen men har ingen anelse om hva jeg skal finne på. Har vurdert grått, blondt, ha det slik jeg har det…. Men har enda ikke kommet til noe konkret, men det er også litt pga jeg helst vil finne en dyktig frisør først slik at jeg kan snakke med dem om hva de også tenker.

 


♥ Christina

AKKURAT NÅ

Da kom jeg meg til hjem til slutt. Nå har jeg akkurat spist et mellommåltid som består av cottage cheese, mandler og blåbær. Så nå sitter jeg bare og slapper av før det er tilbake på trening i kveld. Er utrolig irritert over bilen, så skal prøve den en siste gang i dag i håp om at jeg kan kjøre den til trening. Hater snø…

UKEN OPPTUR

Kafè besøket på ondagen med søtnosene. Det var virkelig en utrolig koselig dag.

UKENS HØYDEPUNKT

Det å være tilbake på trening! Det var en utrolig deilig følelse som jeg har savnet lenge. Bare det å være der, elsker selve senteret og måten det er bygd opp på. Ser for meg at jeg kommer til å like å bruke noen timer til dagen her.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

UKENS IRRITASJONSMOMENT

Det at jeg aldri lader kameraet nok, så når jeg skal ta bilder så tar dte ikke lange tiden før batteriet er dødt… Jeg må lære meg å ladet det heller mindre og lengre!

UKENS ANTREKK

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

UKENS TANKE

Det har uten tvil vært ang. et innlegg som jeg holder på med til helgen. Det er ganske personlig og jeg er veldig opptatt av å få fram budskapet og det jeg vil si.

UKENS NEDTUR

Første helga mi uten søsteren min, det kjente jeg faktisk veldig godt. Utrolig glad i henne og kjenner at jeg bor langt vekke fra henne nå. Men heldigvis ikke alt for lenge til jeg ser henne igjen.

UKENS INNKJØP

Kjole fra Dennis Maglic, nå på tilbud til 299,- (HER)

Bildene er tatt fra nettsiden.

UKENS MEST LESTE INNLEGG

HVEM TAR BILDENE MINE?

Jeg tror aldri jeg har opplevd maken til en dag som denne! 

Jeg hadde faktisk gledet meg til en ny uke og komme i gang med hverdagen igjen, men for første gang på lenge missliker jeg virkelig mandager. Våknet opp litt før syv i dag å var relativt våken og klar for å hoppe i treningstøyet å komme meg på trening. Når jeg kommer på trening og har gått på mølla i max 5 minutter så blir det trådløse headsettet mitt tom for strøm og musikken forvinner. Ikke nok med at jeg må gå i 25 minutter på mølla uten musikken min, men jeg får også med meg når musikken slutter at mølla knirker… yey..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg kom gjennom det og stakk hjem for å lage frokost og gjøre meg klar til et møte litt senere. Når jeg setter meg i bilen som er overfalt av snø og begynner å kjøre så begynner bilen og svinge mot siden når jeg bremser. Det var bare noen centimeter fra jeg havnet i grøfta. Jeg er vant til at bilen lever sitt eget liv, å det er jo utrolig glatt selv om jeg har vinterdekk så jeg fortsetter å kjøre. Heldigvis så skulle tanten min også ut på ærend og stopper meg før jeg kommer til hovedveien. Det viser seg at det ene hjulet på bilen har låst seg… Typsik 

Heldivis så kjører hun meg til møtet, men må videre. Etter møtet må jeg gå et godt stykke med skjerfet surret rundt hodet og iskald med både vind og snø i fjeset under hele turen til jeg endelig kommer fram til senteret her jeg sitter nå. Husker ikke sist jeg har så uheldig på en og samme dag. Jeg gikk rett og satt meg på en kafè med en kopp grønn te for å kunne slappe av og bli varm igjen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Håper virkelig ikke uken fortsetter i samme spor. Men jeg fikk i alle fall gjort det jeg alltids har villet gjort, sitte på en kafè og blogge. 

♥ Christina

 

Hva vil du jobbe med? Vil du ta en utdanning?

Jeg vil først og fremst bli ferdig med utdanningen min innen salg og skaffe meg fagbrev, men hva jeg vil jobbe med videre er et godt spørsmål. Jeg har så mange ting jeg hadde kunne tenke meg. Jeg har alltids hatt lyst til å jobbe på kontor å ha mitt eget skrivebord og gå rundt i blyantskjørt og hæler, men det ser ut til at bare er på TV. Jeg jobbet også tidligere på parfymeri å elsket jobben min! Husker aldri at jeg ikke ville på jobb og var alltids glad så kunne godt gått tilbake til det også. Så har du slevfølgelig også det å jobbe på treningssenter som f.eks resepsjonist. Jobbe med noe jeg lever for er aldri feil. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvordan føles det å flytte fra det stedet man vokste opp?

Det gikk utrolig fint egentlig. Det eneste som var hardt var å si hade til familie, å jeg savner dem veldig.

Hva vil du med bloggingen? Er det for egen del å skrive ned tanker, for oppmerksomhet, for å tjene penger, fortelle ting, bli kjent..? 

Det blir som min offentlige dagbok. Jeg vil vise andre flere sider av livet mitt og tanker jeg har bak ting som jeg opplever. Jeg ser på dette som en mulighet for meg til å fortelle dere hvordan det virkelige liv kan være, og hva faktisk mange går gjennom.

Processed with VSCO with b5 preset

Hva syntes du så langt om totninger ? Håper de har gjort et godt inntrykk 😊

Utrolig bra inntrykk! Har ikke blitt kjent med så utrolig mange enda, men enda ikke fått et negativt inntrykk. Gleder meg til å bli kjent med flere og se hva plassen har å gi på.

Hva synes du om menn med skjegg?

Alt med måte, men heller med enn uten! 

Har du en favorittsang for øyeblikket?

Subeme La Radio – Enrique Iglesias

Hvor lenge har du drevet med trening?

Har drevet med trening så og si hele livet mitt siden jeg vokste opp med foreldre som trente ofte på treningssenter. Men jeg begynte sikkelig da jeg var 16 år. Så det er litt under 4 år jeg har holdt på med trening nå.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Har du gitt opp målet med å stilla i bikinifitness?

Det kan se ganske slik ut med tanke på at jeg har ikke trent like mye og vært like indikert, men jeg måtte rett og slett legge det til siden når det ble så mye med flytting. Om det blir 2018 eller 2019 jeg stiller er enda ikke sikkert, men jeg SKAL stille i løpe av de kommende årene. Nå har jeg i alle fall treningssenteret på plass så fra i morgen av så er det tilbake til morgencardioen, så får vi se hva framtiden vil vise. Men jeg har IKKE gitt opp!

Hvor ser du deg selv om 10 år?

Da er jeg rett rundt hjørnet til å fylle 30 år. Jeg ser for meg at jeg har fått til de målene jeg virkelig har jobbet for. Jeg har stillt i fitness, kjøpt meg leilighet i Oslo og jobber med noe jeg virkelig elsker og har lidenskap for. Jeg kan se for meg at jeg har funnet mannen i mitt liv og muligens kanskje også er gift på den tiden. Reiser mye og inspirerer andre mennesker. Det er ting jeg kan se for meg er fullt mulig om 10 år. 

Klokken er akkurat 04.01 nå selv om innlegget postes senere, å jeg er enda ikke en smule trøtt. Jeg har holdt på med bloggen og laget en liste over overskrifter til kommende blogginnlegg. Jeg så også de 2 siste episodene av Paradise Hotel endelig. Var litt kiipt at jeg visste hva som hendte før jeg så det, men slik er det når jeg er så treg av meg. Men grunnen til at jeg egentlig ikke får sove er kanskje rett og slett fordi hodet mitt ikke vil slutte å tenke. Akkurat nå går det så ekstremt mye tanker i hodet, å mesteparten er egentlig bare possitive. 

Mange har fått med seg at flere har kommentert hvor utrolig “fin” jeg er, å det i seg selv er jo en del av blogg verden så det er egentlig nesten en selvfølge. Jeg selv har valgt å ikke kommentere tilbake på slik fordi jeg rett og slett har bedre ting å bruke tiden min på, MEN det å se andre lesere bruke SIN tid på å stå opp for og støtte meg er langt fra forventet! Jeg er så utrolig takknemlig at jeg kan egentlig ikke sette ord på det, selv om jeg ikke svarer på kommentarer konkret (skal bli bedre!) så ser jeg ALT!

Også tanken på at jeg for over to uker siden flyttet fra barndomshjemmet mitt, der jeg liksom skal ha alle vennene mine til en plass jeg bare kjenner tante, onkel og søskenbarna mine og får det så bra! Jeg har bare blomstret etter jeg kom hit på alle måter, å jeg føler virkelig at jeg kan stå i mot alt som skulle komme i veien. Takket være dere! 

Keep Holding On – Avril Lavigne kom akkurat på, å den passer perfekt! Det er akkurat det som skjer nå framover, å jeg vil gjerne dele denne reisen med dere. Så det var noen av tankene mine i natt som jeg hadde lyst og dele med dere før jeg i alle fall prøver å få litt søvn. Begynner i alle fall å gjespe her jeg sitter så det er i alle fall et godt tegn håper jeg.

Da sier jeg god natt fra meg, og ha en fin søndag videre.

♥ Christina