Ikke date en stripper hvis…

Er det noe jeg har merket i løpet av min periode som stripper, så er det at ikke mange menn greier å håndtere det å date en stripper. De kan kanskje håndtere det i begynnelsen, men det kommer alltids til et punkt hvor det blir problemer. Det er vel kanskje ikke bare selve yrket som gjør at det ikke fungerer, men yrket har hatt en stor virkning på personligheten min også…

 

Jeg husker jeg møtte en kjekk mann når jeg nylig flyttet til Oslo, han var ganske så suksessfull i det han holdt på med. Han var litt som meg, holdt på med noe annerledes som gjorde at han stakk seg ut. Det som var så kjedelig var at han var så kjekk at han kunne fått hvem han ønsket, noe som så ut til å være en vane for han. Menn som tror de kan få hvem som helst til sengs er det som er minst tiltrekkende. Menn som tar kontroll er sexy, men når de ikke håndterer et nei som en gentleman så minner de meg om noen av kundene mine på jobb: innpåslitne. Samtidig så synes jeg nesten litt syns på de mennene som er vandt til å få alt, men som møter meg. 

 

 

Jeg er ganske streng med meg selv når jeg bruker fritiden min på å møte menn. Ødelegger du det en gang så får du ikke noe second chance. Skriver du at du skal kontakte meg en dag uten å gjøre det: bye. Avlyser du rett før vi skal møtes: bye. Prøver du å få meg til å ha sex med deg selv om jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke har sex ved første møte: bye. 
Uansett hvor good looking, handsome og sjarmerende han er, gjør han noe av dette så er egentlig løpet kjørt. 

 

Mange jenter er typisk forholdjenter, et liv uten en kjæreste er ikke et liv. Det finnes også gutter som foretrekker å være i et forhold enn singel. Det kommer alltids til å være noen av dem, på lik måte som du har dem som bare ønsker å være singel. For meg så dater jeg ikke fordi jeg trenger en mann i livet mitt, langt ifra. Hvis jeg skal date noen så er det fordi jeg trives i hans selskap, han får meg til å føle meg bedre og vi motiverer hverandre i det vi elsker. Så fort han begynner å sette krav og dømmer meg for mine interessert så er det egentlig farvel. Du visste hva du gikk til, å forandret det får du ikke til. Selvfølgelig så må en ta hensyn til den andre når en har en partner, men å gi glipp på det en elsker for en som en elsker er ikke min greie. 

 

 

Skal du date en stripper så kan du IKKE forvente at hun slutter jobben sin for deg på dagen. Jobben hadde hun før du kom inn i bildet, så er det noe som må gå så er det deg om hun må velger vekk noe. Sjalusi var et stort problem i mitt tidligere forhold. Lettkledde bilder, strippingen og det å få oppmerksomhet av verden var vanskelig for han å håndtere. For meg er dette en jobb, jeg lever av kroppen min bokstavelig talt. Så en mann som ønsker å ha dama si for seg selv er ikke en mann som burde kontakte meg, for nei du kan ikke forandre meg uansett hvor mye du prøver. 

 

♥ Så ikke date en stripper hvis du blir lett sjalu.  

♥ Så ikke date en stripper hvis du vil ha henne for deg selv.

♥ Så ikke date en stripper hvis du ikke er selvstendig og trygg på deg selv. 

uken som gikk

 

AKKURAT NÅ: 

Jeg har endelig fått meg ut av sengen og fått på meg litt klær, slik at jeg kan tusle ned til kjøkkenet og spise litt frokost. Jeg kjenner at en kopp kaffe skal bli utrolig godt nå etter en lang natt med søskenbarnet mitt. Vi begynte nemlig å se på Ex On The Beach UK, så vi ble sittende oppe ganske lenge i natt. Jeg føler UK-versjonene av alle programmer er de beste, de bare presterer så mye bedre ved alt. 

 

UKENS TANKE: 

Sist uke så var det mer enn nok av tanker som surret i hodet det jeg satt innestengt på et hotellrom en hel uke, men det var en som spesielt gikk gjennom hodet mitt en del ganger. Det var nemlig tanken på hvem og hva jeg kom til å bruke tiden på når jeg kom hjem. Før jeg reiste så kastet jeg bort mye tid på feil personer og feil ting, så nå skal jeg være mye mer kresen på hva jeg bruker tiden min på. Tiden er verdifull.

 

UKENS FAVORITTPLAGG: 

Hehe, uten tvil morgenkåpen fra hotellrommet. Hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde plass i kofferten så hadde jeg faktisk tatt den med meg hjem. Elsker store gode morgenkåper. 

 

UKENS SERIE:

Sist uke så så jeg alle episodene av den nye Netflix serien, Sex Education. Det var faktisk en utrolig artig serie, samtidig som den fikk med seg mye viktige konflikter som unge mennesker møter i hverdagen. Anbefales! Jeg begynte også på serien Pretty Little Liars nylig (i know, det er utrolig at jeg enda ikke har sett den). 

 

UKENS HØYDEPUNKT: 

Ofc my new babies! Det å våkne opp etter operasjonen uten noe smerter, det var jeg så takknemlig for. Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem for å prøve bikiniene mine og topper jeg aldri har kunne brukt før.

 

UKENS IRRITASJONSMOMENT: 

Det var det å bli kontaktet av foreldrene mine, for det ødelagte mye glede for meg den ene dagen min i Istanbul. Det å sitte alene på et hotell som er nesten på andre siden av verden å bli minnet på dem var ikke kjekt. Av alle tider så var dette virkelig en tid de burde holdt seg vekke. I en slik situasjon så var jeg på mitt mest sårbare, men heldigvis så håndterte jeg det og greide å fokusere på viktigere ting.

 

 

UKENS INNKJØP:  

Hehe, ukens kjøp er nok det som er mitt dyreste kjøp i livet mitt så langt. Da snakker jeg selvfølgelig om my boobies

 

UKENS SANG: 

Dont´t call me up – Mabel

 

UKENS FAVORITT-BILDE:

 

SVAR PÅ SPØRSMÅL OM SILIKON

God kveld babes. Nå befinner jeg meg i Gjøvik hos tante og onkel, hvor jeg tenker at jeg kommer til å bli i noen dager før jeg drar tilbake til Oslo. Jeg har tross alt fri hele mars, så å bruke det hjemme alene i leiligheten i 3 uker gidder jeg ikke. Når jeg først har fri så ønsker jeg å gjøre ting som jeg ikke får så mye tid til når jeg jobber. Så i løpet av 6 timer så gikk jeg fra varmegrader, sol og vårfølelse til minusgrader, snø opp til rumpa og skyer. Forhåpentligvis så kommer våren til Oslo/Gjøvik snart også.  Så nå som jeg er hjemme så kan jeg svare på alle spørsmålene dere lurer på ang. operasjonen: 

 

 

Hvor mye tok du i puppene? 

425 cc.

 

Runde eller anatomiske proteser?

Anatomiske.

 

Over eller under muskelen?

Over muskelen, høy profil. 

 

Hvor mye måtte du betale?

30 000,- for operasjonen m/hotell. 

 

Hvor mye smerter hadde du når du var på det værste fra 1-10?

4. Hadde egentlig ikke smerter, utenom når jeg måtte reise meg de første dagene fra sengen. Det var ikke direkte vondt, men følte meg skikkelig gangsperr og stram i brystet.

 

 

Tok du silikon for å tjene mer penger på strippeklubben? 

Nei, det gjorde jeg ikke. Selvfølgelig så kommer det nok til å være en investering, men det var ikke grunnen til valget mitt. Jeg fikk nemlig høre av en hel haug med menn at de håpte jeg aldri kom til å gjøre noe med puppene mine, så menn påvirket ikke valget mitt i det hele tatt her. 

 

Hvem opererte du deg hos? 

Esteworld. Kontaktet dem gjennom Instagram, så var utrolig lett å få svar på alt jeg lurte på. 

 

Hvorfor tok du silikon?

Det var rett og slett et personlig valg som jeg tok for flere år siden. Jeg har tenkt over dette valget over flere år etter at puppene mine ble påvirket av vekt-forandringer. Jeg valgte å ta silikon fordi jeg selv ønsket å fylle opp dem jeg hadde. Heldigvis så slapp jeg å ta brystløft, så da slepper jeg arret rundt og opp mot nippelen. Jeg er utrolig glad for at jeg ventet så lenge selv om jeg visste ganske tidlig at dette var et valg jeg kom til å ta, det gjorde meg enda sikrere og avslappet når forandringen skjedde. 

 

Hva tenker du om at ungdommer startet å spare til silikon i en alder på 14-16 år? 

Unge jenter i denne alderen blir påvirket av alt de leser, det er derfor det er en aldersgrense på 18 år for slike inngrep. Dette er unge jenter som enda ikke har utviklet seg ferdig kroppslig, noe som også gjør at foreldre har et stort ansvar her. Sier mamma bare nei så vil hun ønske dette enda mer, så foreldre burde være forberedt på slike kommentarer. Vi som bloggere har et visst ansvar, men samtidig så synes jeg at vi som bloggere burde skrive om det med tanke på at hvis noen velger å ta dette valget. Foreldre kan bruke sin virkekraft på barna ved å skifte fokuset til andre ting. Selv så søkte jeg i hjel før jeg reiste om ting som var verdt å vite, så jeg er takknemlig for at det også finner jenter der ute som velger å dele opplevelsen sin. 

 

Hvor lenge må du holde deg vekke fra jobb? 

For meg så vil jeg si minst 1 måned fordi det er en fysisk krevende jobb når jeg først må danse. 

 

Fordeler og ulempe ved å operere seg i utlandet

Da var det lørdag folkens, noe som for meg betyr pakkedag! Tenk at denne tutta overlevde en uke alene i Istanbul nyoperert og hele pakken, å uten et eneste breakdown!? Vet ikke helt om jeg skal si at jeg er stolt over meg selv, mer sjokkert egentlig. Jeg begynner å lure på hva jeg egentlig ikke kan gjør alene lengre, for selv en operasjon i utlandet alene tok jeg med strak arm. Det begynner faktisk å gå opp for meg hvorfor ting endte som det endte i mitt tidligere forhold, han slet med å godta meg for den jeg var så da kunne jeg like greit leve uten han (haha, var ikke noe om å møtes på midten her nei). Jeg er nå i alle fall evig takknemlig for at jeg har den styrken til å stå opp for meg selv og gjøre det jeg ønsker selv om alle andre tenker gi opp

 

Men over til det dere alle lurer på: hvordan har det vært? Jeg var nemlig på min siste sjekk i dag, noe som egentlig bare var en 5 minutters prat hvor han byttet bandasje og tape mens jeg stilte spørsmålene som jeg hadde på lur. Alt var som det skulle og jeg kunne uten problemer ta meg tilbake til Norge i morgen. Så når jeg tenker tilbake på alt, kunne jeg gjort det igjen? Hadde jeg valgt samme sted? Var det noe vits i å reise til utlandet? Angrer jeg meg? Jeg vil si at det både har vært positive og negative sider med reisen, så jeg tenkte å nevne 3 punker på hver av dem.

 

 

Negative sider med Esteworld: 

Språkforvirring. Er du ikke komfortabel med engelsk så er det nok ikke det lureste å dra til utlandet for en så stor operasjon, i så fall ha med deg en som kan hjelpe deg. Alle papirer en skriver under på står på engelsk, så det er ganske viktig å kunne forstå hva en signerer på. 

 

Ikke dra alene. Jeg vet ikke om jeg bare var heldig eller om jeg hadde større makter over meg, men så lite smerter som jeg hadde er nesten ikke normalt har jeg hørt. Jeg vet at jeg hadde slitt så mye mer om jeg hadde hatt de smertene som de fleste beskriver at de har etter en brystoperasjon. Så jeg vil ikke anbefale noen å dra alene, for så å ligge alene på et hotellrom i en uke uten noe hjelp til å komme seg opp av sengen eller noe. Hadde jeg dratt igjen så hadde jeg ikke tenkt meg om engang med tanke på å ta noen med. 

 

Konsultasjon. Jeg vet ikke om det bare var meg, men jeg har en følelse av at det er slik de gjør det der. Jeg hadde konsultasjonstimen min samme dag som operasjonsdagen, da dette var det første og siste jeg så til doktoren før operasjonen. Det ble tegnet og han virket som om han visste hva han skulle gjøre, men jeg visste ingenting. Jeg trodde jeg skulle få en forklaring på hva og hvordan han skulle gjøre det før jeg ble lagt i narkose, men det skjedde ikke. Så når jeg våknet så visste jeg verken hvor mye de hadde tatt inn, hvilke type implantater og om det var over eller under muskelen. Hadde jeg visst dette så hadde jeg spurt enda meg og sagt enda mer på første møte. Heldigvis så var jeg fornøyd med resultatet, men det hadde vært kjedelig om jeg ikke hadde vært det fordi jeg ikke sa hvordan jeg ville ha det når jeg hadde sjansen.  

 

 

Positive sider med Esteworld: 

Personalet. Dette har nok utrolig mye med hvorfor jeg slappet så utrolig mye av selv om jeg endte opp med å reise alene. Alle i personalet var så hyggelige. De som hentet meg på flyplassen, dem som tok seg av meg på sykehuset, legen min og kontaktpersonen min fra Norge. Alle gjorde reisen min så utrolig avslappende. Hadde jeg noe spørsmål så visste jeg hvem jeg kunne kontakte og jeg følte meg aldri alene. Det var nok mye grunnen til at jeg ikke spurte så mye under konsultasjonen, Dr. Emrah Aslan gjorde meg så trygg på hele væremåten hans. Jeg bare visste at jeg var i trygge hender. Samtidig så hadde jeg sett hans tidligere arbeid, så jeg visste at han var utrolig dyktig i jobben sin.  

 

Hotell inkludert. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg faktisk valgte å heller operere i utlandet. Etter en så stor operasjon så er det siste du vil å være langt vekke fra sykehuset om det skulle være noe. Her fikk jeg sove over på sykehuset etter operasjonen, før jeg så ble kjørt til hotellet som jeg sov på med mange andre pasienter. Det er en stor ulempe med Norge, du må dra hjem samme dag som du opereres. Så med tanke på meg så hadde dette vært umulig. Jeg har også en følelse av at dette kan være mye grunnen til at jeg ikke hadde så mye smerter de neste dagene, fordi jeg husker jeg fikk en del poser med veske (smertestillende osv.) gjennom armen både rett etter operasjonen og dagen etter. 

 

Prisen. Mange sier at en ikke burde se på prisen når det kommer til kosmetiske operasjoner, men det finnes grenser på hvor høy pris en kan sette. Jeg bestilte min time når de hadde et bra tilbud, noe som var brystforstørrelse, brystløft og hotell for 1 uke for 30.000,- noe som jeg vil si var en bra pris. I Norge for samme operasjon så måtte jeg ha gått ut med 60 000,- for brystforstørrelse med løft m/anatomsike implantater (pris tatt fra Aleris). Dette er uten noe form for overnatting. Mulig du får sove over 1. natt hvis du bor utrolig langt vekke. Når prisen er dobbelt så mye så betyr det plutselig noe. Jeg var på min første konsultasjon for noen år siden på Aleris i Stavanger, å jeg husker jeg ikke fikk noe wow inntrykk av dem. Ikke vet jeg hvordan arbeidet deres er engang, for de legger ikke akkurat ut så mye om arbeidet deres. Det var nok også en stor faktor når det kom til valg av plass, jeg så et bilde på Instagram av en perfekt jobb gjort på Esteworld. Mer skulle ikke til for å overbevise meg om at dette var plassen for meg. 

 

xoxo ♥

 

 

Slik feiret jeg kvinnedagen i Istanbul!

God kveld babes. Håper alle har hatt en nydelig kvinnedag, uansett hvordan dere har tatt i bruk dagen. Noen har kanskje gått i tog, unt seg det lille ekstra, eller så har det kanskje vært en normal dag med jobb og skole hvor dagen har blitt markert i tankene. Uansett så er dette en dag hvor kvinnene kan stå fram med hevet hode over alt vi kvinner har forbedret i denne verden. Selv så har jeg faktisk hatt en skikkelig god dag i forhold til tidligere dager her i Istanbul. 

 

Dagene har i det siste gått helt i surr, for det har bare gått i det samme. Sove, spise, sove, blogge, Netflix, spise og sove. Jeg tror jeg snart får liggesår av å bare sitte/ligge på rommet. Heldigvis så følte jeg meg så innmari bra i dag at jeg faktisk kom meg ut av hotellet for første gang utenom når jeg skulle til og fra sykehuset. Jeg er nemlig så utrolig lei maten på room servicen, så jeg tok turen til en dagligvare butikk i nærheten. Det var faktisk 18 grader ute i dag, så jeg følte jeg var i syden når jeg gikk ut. Dum følte jeg meg også der jeg gikk med den store kåpen min og holdt rundt brystene mine, haha! 

 

 

Det var ikke mer enn en svipptur ut før jeg var tilbake til hotellrommet mitt, men det var mer enn nok for at jeg skulle være fornøyd. Nå hadde jeg Oreo og Pepsi Lime, klar for å slå meg ned med en skikkelig jentefilm, nemlig Sex and The City 2. Det finnes nesten ikke en bedre film å slå på på selve kvinnedagen! Det var digg å kunne le uten å få vondt, for nå er så og si all smerte i puppene vekke. Jeg fikk til og med vasket håret mitt i dag, for det var katastrofe i dag. 

 

Så nå er det bare to netter igjen før jeg drar tilbake til Norge. Tenk at det har gått så fort, å tenk at jeg faktisk dro hit alene og alt har gått så fint. Det er et mirakel egentlig spør du meg. Eller jeg skal ikke kalle det et mirakel før i morgen etter jeg har vært på min siste time med legen min for sjekk. Jeg skal nemlig tilbake til sykehuset i morgen tidlig for en sjekk på at alt er bra med puppene mine før jeg drar tilbake til Norge. 

 

PS: På søndag kommer det ut en Q&A av operasjonen og alt rundt den, så spør i vei om alt dere lurer på!

 

xoxo ♥

På forsiden av NRK på kvinnedagen

Jeg trodde aldri jeg skulle få en så stor glede av å stå fram som stripperen på forsiden av nrk i dag. Endelig svarer stripperen tilbake på alle fordommene som blir slengt. Som dere kan lese om HER så var det stort oppstyr da det hadde blitt arrangert et strippeshow på en klubb på selve kvinnedagen! Selvfølgelig så ble da arrangementet avlyst pga. dette ble sett på som å trakke ned på kvinnedagen, selv om eieren sjokkerende nok var kvinne selv. 

 

Jeg har i løpet av min lille periode som stripper fått sett hvor mye både strippere og strippeklubber har måttet kjempe for å bevise at de har samme rettigheter som andre klubber til å bli. Det er flere grupper som kaller seg feminister som virkelig burde oppdatert seg om dagens samfunn før de i det hele tatt åpner munnen om dette yrket. Dette er grupper som har gitt dette yrket stort press, et yrke hvor mesteparten er kvinner. Kan de kalle seg feminist når de nekter kvinner å bestemme over egen kropp? 

 

Jeg ble intervjuet i sammenheng med saken om at de avlyste strippeshowet pga. klager, noe som jeg syntes var trist. Du kan lese mer om hvorfor HER. Jeg er utrolig glad for at jeg som norsk statsborger kom inn i dette yrket FRIVILLIG. Det er sant at det er få norske i bransjen, men det betyr ikke at det er så skittent som folk skal ha det til. Tvert imot. Jeg har flere ganger gjort både advokater, leger og høytutdannede mennesker sjokkerte fordi de kommer inn i klubben med fordommer som til og med lille blonde meg greier å motbevise med bare noen få setninger. 

 

Jeg har alltids hatt lyst å høre med disse såkalte feministgruppene om hvorfor de hater strippere og deres yrke så mye. Jeg har en følelse av at disse menneskene ikke har vært innom en klubb i Norge engang. Det er en ting å stå opp å protestere mot noe som er feil, men det eneste som er feil med strippere er deres forvrengte syn av dem. Noe som kan blant annet være pga. sjalusi. 

 

JEG ER STOLT AV Å KUNNE KALLE MEG STRIPPER!

GRATULERER MED KVINNEDAGEN ALLE NYDELIGE KVINNER DER UTE! 

 

xoxo ♥

min siste samtale med foreldrene mine (forhåpentligvis)

Skrevet 03.03.19

 

Jeg sitter på flyet nå som jeg skriver dette. Jeg fikk denne meldingen rett før flyet skulle til å lette fra Gardemoen. Ikke vet jeg om familien min har skrevet mer etter dette. Når jeg fikk denne meldingen så var det en helt ny følelse som strømmet gjennom kroppen, eller rettere sagt så var det ingen følelser. Det var en kald strøm gjennom kroppen min hvor jeg så på meg selv som følelsesløs og kald med svaret mitt. Men hva kan en forvente?!

 

Jeg har endelig greid å roet meg ned med tanken på at jeg måtte dra alene. Samtidig så er det første gang noen faktisk skal skjære i kroppen min, jeg har aldri vært i narkose en gang. Så opp i alt dette så finner plutselig foreldrene mine ut av nå vil de være der? Å hva med når jeg er ferdig, når alt gikk fint og jeg kommer hjem? Da hører jeg ikke noe fra dem lengre, siden det gikk bra? Det er faen meg urettferdig i så fall! Det siste jeg ønsker er å gi dem noe som helt følelse om at jeg hadde ønsket dem der om ting skulle gått galt. Foreldre er bare en tittel de har nå, for uten den tittelen så hadde jeg ikke engang kunnet kallet dem bekjente etter alt.

 

Jeg vet hvordan Jehovas Vitner dømte andre mennesker som tok å fikset på utseende når jeg var med, å jeg vet at også jeg har vært et samtaleemne om mine dårlige valg. Jeg er ikke en kake som en kan une seg en bit av når en føler for. Enten så støtter vi hverandre gjennom alt, ellers så lever vi videre hver for oss. Punktum. 

 

Mange av dere lurer på om jeg noen gang kunne gått tilbake til å hatt kontakt med foreldrene mine. Kunne du tilgitt og fortsatt kontakten med en som prøvde å ta livet ditt, men som angret seg? Noen hadde greid å tilgitt mens for noen hadde det vært umulig, for etter noe så alvorlig så er det ikke alle som hadde kunnet risikere sin egen sikkerhet på den måten. Om ikke livet mitt direkte hadde vært på spill av å gjenopprette kontakten med dem, så vet jeg ikke om jeg kunne risikert å bli sviktet nok en gang. De har allerede utstøtt meg 2 ganger. Det å risikere en 3. gang er ganske usannsynlig, i alle fall i næreste framtid så er det ikke verdt det. 

 

Ettertanke 07.03.19: Grunnen til at jeg velger å dele dette innlegget er rett og slett fordi jeg ønsker å få en slutt på slik psykisk pining om jeg kan kalle det for det. Jeg ble blant annet i dag ringt opp av min mor med en feil, noe som virkelig stikker når jeg ser det står mammy på telefonen min. Jeg håper at dette innlegget kan gjøre en stopper på den psykiske plagen jeg har måttet gå gjennom, ved å regelmessig blitt mint på at de er der men ikke der for meg. Jeg har bare lyst å se navnet deres på telefonen min 1. gang, å det er når de ikke lengre er hjernevasket og forstår at alt det de har gjort mot meg er GALT. 

Mine nye pupper

Hellu snupper! I går var en skikkelig rar dag for meg, det var som om jorden gikk under for meg en periode. Jeg greide faktisk å komme meg ut av hotellrommet for å spise frokost i går før jeg stengte meg inne på rommet mitt igjen. Jeg holdt på å skrive et innlegg, men av en eller annen grunn så var det som om hodet ikke greide å fokusere. Alt bare surret i hodet mitt, så jeg tok å la meg rundt 17.00 for å slappe litt av. Det neste som skjer er at jeg våkner opp halvsovende av lyn, torden og ambulanser. Jeg kunne se gjennom en liten sprike i gardinene at det var blitt mørkt, å hodet mitt så for seg at jeg kom til å se en tornado hvis jeg tok vekk gardinene. Det var ikke vanskelig å komme meg opp av sengen det sekundet, men noe tornado var det selvfølgelig ikke. Jeg studerte bilene i flere minutter før jeg gradvis våknet opp, det var bare litt tordenvær.  

Lever på room service her borte ettersom jeg ikke tørr å forlate hotellet for å kjøpe mat.

 

Jeg tror faktisk det er pillene jeg tar som får meg til å bli så trøtt og sløv. Jeg har noen som jeg skal ta 3 ganger daglig, å noen jeg skal ta 2 ganger daglig. Siden jeg hadde sovet gjennom hele dagen i går så måtte jeg bare ta pillene når jeg våknet 22.00, noe som gjorde at jeg sovnet fort igjen. Denne natten er den natten jeg uten tvil har sovet best av alle netter, noe som var utrolig deilig. Jeg hater å sove på ryggen, så søvn har vært vanskelig for meg. Så etter en god natt søvn i natt så var det endelig tid for å se hva som var under støtte-bh´en!

 

De er uten tvil enda ganske hovne og spisse, men det har jeg hørt at forandrer seg mye med tiden. Det er mange som sier at puppene deres så rare ut dagene etter operasjonen, men at dette forandrer seg i løpet av måneder. Hadde jeg ikke visst dette så hadde jeg nesten stresset når jeg så dem i dag. Men når det kommer til størrelsen så er jeg utrolig fornøyd, selv om det er veldig uvant. Så for dem som lurer på hvilke størrelse jeg har i BH nå så har jeg faktisk ingen anelse enda, men det er sikkert at jeg ikke har B lengre i alle fall. 

 

xoxo ♥

alt om min brystoperasjon

Det er rett og slett helt utrolig å tenke over at nå er operasjonen over. Dagen gikk så fort, selv om den samtidig gikk så sent. Når jeg ble sjekket inn på sykehus-rommet mitt så ble det tatt blodprøver, papirer som jeg måtte lese gjennom og signere, samtidig som jeg også fikk nålen som de sprøytet alt inn. Etter det så måtte jeg vente noen timer før jeg endelig fikk møte legen min, Dr. Emrah Aslan som da tegnet over hele overkroppen min. Det stemmer, jeg hadde konsultasjonen samme dag som operasjonen. Etter det så ble jeg fraktet tilbake til rommet for nok noen timer venting.

 

Det som var så rart var at når det først skjedde og de kom inn for å hente meg så gikk alt så utrolig fort. Jeg ble fraktet ned med sykesengen til operasjonsrommet. Jeg husker bare at jeg hopper over til operasjonsbordet, så husker jeg ikke mer. Når jeg våknet opp av brekninger og følte jeg måtte spy, men tror ikke jeg kastet opp noe. Jeg kjente ingen smerter, det var bare en ting jeg tenkte på den kvelden, å det hadde ingenting med puppene å gjøre. Jeg måtte på do. Jeg husker jeg ble så skuffet når jeg ikke fikk gå på do fordi de hadde lagt inn kateter. Jeg fikk helt sjokk at jeg måtte faktisk tisse gjennom et rør! Det var faktisk mer ubehagelig enn puppene, haha! Jeg er litt glad for at jeg hadde det også, for når jeg skulle reise meg så var dette umulig uten hjelp.

Så etter et døgn på sykehuset så er jeg tilbake til hotellet. Jeg var ganske redd for å dra tilbake til hotellet ettersom jeg har hørt at dag 2 skal være den verste og mest smertefulle dagen, men jeg har enda ikke noe spesielt form for smerter. Eneste er at det er ømt som om jeg har gangsperr i brystet, samtidig som jeg føler et trykk som om en liten unge skulle sittet på meg, but that´s it. Så nå skal jeg bruke resten av uken her bare på å slappe av, se serier, lese bok og oppdatere dere. Men over til det mange lurer på, nemlig hva som ble gjort med puppene mine. 

 

Det som var en ulempe med å ha konsultasjon samme dagen var at jeg ikke fikk vite hva som ble lagt inn før etter operasjonen. Jeg trodde jeg skulle få denne informasjonen når jeg møtte doktoren i operasjonssalen, men som sagt så sovnet jeg inn før jeg engang så han. Så når jeg våknet og tok en titt ned så syntes jeg først at de så veldig små ut. Men i etterkant så var ikke dette tilfellet, da jeg nok var ganske dopet ned. Jeg fikk 425 ml i hver pupp, noe som aldeles ikke er lite. Jeg har ikke fått studert dem så mye enda pga. støttebh-en, men jeg får ta den av og så på torsdag. Så langt så kunne jeg ikke vært mer fornøyd med resultatet. Jeg ser at legen visste nøyaktig hva som passet min kropp, for jeg sa også at jeg ville ha dem større enn et naturlig utseende. Det jeg er nysjerrig på nå er hvilke BH størrelse jeg kommer til å måtte kjøpe framover. 

 

Skriv gjerne ned om dere har noen spørsmål i kommentarfeltet som dere vil jeg skal svare på i slutten av uken. Kommer til å lage et eget innlegg med alle spørsmålene deres om operasjonen ettersom jeg da har fått mulighet til å sett puppene mine skikkelig da. 

 

xoxo ♥