søvnløse netter

 

2 netter på rad har jeg unngått å sove nå! Det er såå unormalt meg, jeg har alltids elsket søvn. Jeg har kanskje lagt meg sent, men da har jeg ligget i sengen til langt på dagen. Men neida, nå har lille meg funnet ut at søvn ikke er så gøy plutselig. Det er liksom ikke det at jeg ikke får sove, jeg bare gidder ikke å legge meg. Første natten så jeg film fram til kl. 08.00, så la jeg meg og sov til 14.00. Føst så så jeg The Beguiled, gammeldags film med tragisk slutt syntes jeg, så ble ganske skuffet. Men så fant jeg fram Now You See Me 1 og 2. De var bare ELSK! Jeg har ikke fått sett dem før nå, noe jeg ikke helt forstår nå i etterkant. De var utrolig bra, du blir virkelig lurt av triksene deres!

 

 

I natt ble jeg sittende oppe å lage YouTube videoer å redigere dem, samtidig så jeg spammet mystoryen min hehe… Jeg har nylig fått meg ringlys, så jeg lyste det i tryne på meg selv hele natten for å unngå å bli trøtt. Så i dag er planen min å holde meg våken hele dagen og legge meg tidelig i kveld. Det er påtide jeg får litt rutiner tilbake. Men om det blir lett var en annen sak. Jeg er faktisk dødstrøtt nå, jeg sitter foran PC-en å gjesper hele tiden. Så jeg tror jeg må ta å kle på meg og komme meg ut, kjøpe meg en latte på Starbucks hadde ikke vært feil nå!

GOD HELG!

 

 

 

20 ting dere ikke visste om meg etter 20 år

1. Elsker å kjøre lange turer

2. Går 90% av uken uten sminke

3. Har flere høye hæler enn vanlige sko

4. Kan være unødvendig bitchy på meldinger hvis jeg får nok av en person

5. Begynner neste uke i ny jobb

6. Tar 90% av bildene mine selv

7. Det er over 2 måneder siden jeg var ute på byen

8. Jeg er livredd for å gå inn i et forhold

9. Jeg angrer meg ikke for at jeg døpte meg som Jehovas Vitne

10. Svarer sjeldent på “hei” og “skjer?” snapper

11. Kommer til å ta silikon når jeg har økonomien til det

12. Jeg er med i et TV-program som kommer ut i 2018

13. Er elendig når det gjelder kostholdet mitt for tiden

14. Har lyst å sette meg mer inn i politikken i Norge

15. Jeg skal kjøpe meg en pomeranian som jeg skal kalle Chanel når jeg har slått meg til ro med reising

16. Jeg er B menneske

17. Har lyst å starte mitt eget, men vet enda ikke helt hva enda

18. Jeg elsker å provisere de som ikke tror på meg

19. Jeg har aldri vært på et jobb-intervju uten å ha fått jobben

20. Jeg døgnet i natt, hihi

jeg er ikke skapt for å bo i norge

Jeg merker allerede nå at jeg takler utrolig dårlig kulde. Jeg sliter med å komme meg opp om morgenen, det frister ikke å gå ut og en vil bare være hjemme å spise god mat. Heldigvis så har vi enda ikke fått noe snø i Stavanger, å det trenger ikke å komme i år spør du meg. Jeg er uten tvil mest glad i sommer og varme, alt er bare lettere når det er varmt og sol. Lettere å holde seg sunn og folk er relativt mer glade når det er fint vær. Jeg skulle virkelig ønsket jeg kunne tatt å hoppet på det første flyet til et varmere land nå, men dessverre lar ikke det seg gjøre med tanke på jobb. Jeg får nøye meg ned de minuttene jeg har i solarium, de er virkelig høydepunktene i uken min!

Men hvis jeg skal tenke litt inn i framtiden så tviler jeg sterkt på at jeg kommer til å bo i Norge resten av mitt liv. Jeg har alltids hatt sansen for LA, så jeg har tenkt å prøve meg et halvt år der når jeg er ferdig med utdanningen min helt. Jeg ser ikke for meg at jeg skal leve livet mitt her i Norge, jeg ser ikke engang for meg at jeg kommer til å finne “mannen i mitt liv” her. Jeg elsker å satse, teste ut grensene mine. Så en tur ut av Norge for noen måneder hadde nok bare vært godt, kanskje så godt at jeg ikke hadde kommet tilbake 😛 Hvem vet hva framtiden vil bringe.

kunne mistet livet, men ingen brydde seg

Verste av alt, det kom ikke som et sjokk! Vi har vell alle sett de videoene der folk med skjult kamera detter eller kollapser for å se hvordan dens medmennesker reagerer. Responsen er ufattelig dårlig, selv når det var snakk om død eller liv. Det fikk jeg selv erfare i går kveld.

Jeg og Melissa hadde gått tur på kvelden hvor vi endte opp i sentrum for å kjøpe oss noe mat før vi tok bussen hjem. Vi ble sittende på busstoppet da en ungdomsgjeng på 3 vimset rundt i busstoppet ved siden av. Han ene hadde drukket alt for mye, så han kunne nesten ikke gå og vennene hans greide ikke helt å ha kontrollen på han. Plutselig løper han med venninnen etter ham forbi oss, det tar ikke lange tiden før han snøfler i sine egne bein og ender liggende på bakken. I det kommer bussen våres og vi spretter opp å gjør oss klar til å gå. Vi snur oss tilbake til ungdommene å da hadde ting skjedd!

Gutten som hadde drukket for mye hadde greid å fått seg over et gjerde og falt ned en bakke bare noen cm fra en dam. Vi ser bare jenta hoppende over gjerdet etter ham. Jeg bare, “hva faen”!? Det var folk rundt de når dette skjedde, det var en gjeng voksne rett ved når dette skjedde. Hvorfor var det ingen som reagerte på at det faktisk var en ganske farlig situasjon!? Det var ikke spørsmål en gang når vi så det. Jeg og Melissa bare så på hverandre før vi gikk ifra bussen for å hjelpe. Vi spurte om de trengte hjelp, å hun bare lyste av glede når hun så oss. Jeg fikk skikkelig vondt av henne, for de hadde aldri greid å fått han opp den bratte og glatte bakken alene.

Vi mistet kanskje bussen vår, men vi følte oss tusen ganger bedre. Men det vi ikke forstod, hvorfor var det ingen som brydde seg? Vi fikk ikke med oss at han falt ned, men det gjorde andre. Alle kan se den komme at han detter ned bakken, slår seg og drukner. Eller tenk hvis den unge jenta som prøvde å hjelpe kompisen sin hadde slått seg og de begge hadde havnet i vannet? Hadde folk kanskje vurdert å sett etter dem da? Han siste kompisen deres som prøvde å ringe etter noen som kunne hente dem hadde aldri greid å reddet dem begge. Så hva må til for at folk skal bry seg? Er det flaut å spør om de trenger hjelp?

Jeg hadde aldri tilgitt meg selv om det hadde vært en annonse i avisen dagen etter om at han mistet livet, for jeg vet at jeg kunne gjort noe! Det er fælt å se hvor kalde vi mennesker kan være. Du må liksom skrike om hjelp for at folk muligens skal snu seg og hjelpe. Jeg føler at hvis vi alle hadde vært mer oppmerksom på hverandre og rekkt ut en hånd når noen trengte det, så mulig vi hadde reddet flere liv.

Bare tenk på de som tok livet sitt fordi de ble mobbet. Det er ikke bare mobberen som har skylden for døden hans, men alle som var vitne til at det skjedde. De sto å så på og LOT det skje. Ord kan være like sårende som om noen skulle knivstukket offeret. Hadde du kunnet sett på mens en hadde blitt knivstukket? Det tror jeg ikke. Så da burde du heller ikke kunne se på at noen blir mobbet. Dropp å ta fram telefonen slik at du er sikret å ha det på film, ta heller fram godheten for andre mennesker og stopp “knivstikkingen”.

uken som gikk – pornoinnspilling, dagbladet og savn

AKKURAT NÅ

Jeg har faktisk vært så flink å vasket leiligheten nå! Det er så deilig når det er helt ryddig og rent, det gjør noe med kroppen når du slepper å måtte stresse fordi det er kaos hjemme. Så jeg er ferdig med badet og kjøkkenet, bare rommet mitt igjen. Jeg tar alltids rommet mitt til slutt, det er det kjedeligeste. Jeg har det alltids litt kaos på rommet mitt, men det er bare klær som ligger strødd på golvet. Tragisk haha! Så før jeg steller meg å stikker ut så skal rommet være ryddig.

UKENS OPPTUR

Turen jeg hadde med Melissa på mandag. Vi gikk tur så og si hele dagen, å det var så ufattelig godt. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for å ha henne i livet mitt. Kunne ikke hatt en bedre samboer heller! Vi er som et gammelt ektepar, men jeg elsker henne for alt det er verdt! Det søster båndet våres vet jeg er utrolig unikt, å jeg er utrolig glad for at vi har fått et så strekt bånd i løpe av disse årene.

UKENS HØYDEPUNT

Det å få lov å dele historien min med Dagbladet! For en enorm respons den fikk også!

 

KLIKK HER FOR Å LESE DEN

UKENS ANTREKK

UKENS IRRITASJONSMOMENT

Greit nok at jeg er blond, men jeg er ikke dum! Jeg ble nemlig kontaktet av et “nytt” strippefirma som ønsket at jeg skulle jobbe for dem. Jeg takket fort nei, for planene mine var å slutte. Jeg så med en gang at dette er en useriøs dust som prøvde å lure meg, hvorfor har jeg ingen anelse om. Han begynte å tilby høye summer, å plutselig snakket han om pornoinnspilling. Det er den mest tragiske personen jeg har vært borti, å respekt for kvinner hadde han ikke. Jeg har fått så mange som vil se at jeg sier ja til å være med på porno, selv om de ikke er seriøse. Denne dusten greide å avsløre seg selv med å hennvise til en tideligere samtale via en annen bruker. OMG, skjønner ikke at jeg i det hele tatt brukte tiden min på å snakke med slike personer. Jeg har nå i etterkant skjeldt flere ut for å i det hele tatt tro at jeg kunen sagt ja til noe slik. Det er rett og slett ikke greit.

 


UKENS TANKE

Familie, familie og atter familie. Jeg har tenkt så mye på hvordan ting var før i forhold til nå, å jeg har forstått hvor viktig det er å ta vare på dem av familien min som jeg har igjen. På søndag når det var farsdag så kom selvfølgelig alle tankene om ham, det båndet vi hadde var spesielt. Jeg har fått en liten tankevekker på hva jeg ønsker i livet, hva jeg vil utrette. Etter å ha valgt mine nærmeste framfor jobben min har bare vært godt, for jeg ser at det har påvirket oss alle på en possitiv måte.

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG

JEG SLUTTET PÅ DAGEN

ikke finn deg i det

Ohhh yeah! I dag følte jeg meg som verdens sterkeste når jeg våknet. Jeg våknet av at vekkeklokken ringte etter bare noen timer søvn, men 5 minutter etter så var ikke tanken på søvn der. Jeg var så klar for å bare ta dagen med storm.  Jeg kastet på meg treningstøyet og tok turen ned til trening, selv da på vei ned følte jeg meg som en dronning der jeg gikk med musikk på ørene. Slike dager gjør så mye med en person, det er som om du føler at ingenting i verden kan stoppe deg. Ingen kan knekke deg og du er ikke redd for noen ting.  Jeg håper det er flere der ute som får slike dager, for det gjør så utrolig godt.

Jeg har faktisk vært relativt sterk denne uken har jeg merket. Jeg finner meg ikke i noe lenger, å det får folk høre. Det blir kanskje litt vell i overkant av og til, men jeg tror folk har godt av å høre det. Når noen sier noe nedverdigende om deg så burde du sette ned foten. Nei det er ikke greit, å ikke la dem få den æren av å sleppe unna med det. Vi er så mye mer verdt enn at folk skal ta oss som søppel, det finner jeg meg ikke i!

Jeg har endelig fått bein i nesa til å stå opp for meg selv når noen har motet til å prøve å trakke meg ned eller snakker nedsettende til meg. Har du? Hva med å stå opp for deg selv denne uken, vis at du er alt for mye verdt til at folk skal få mulighet til å se ned på deg. Det kommer alltids til å være personer i denne verden som lever av å rakke andre ned, så hvorfor ikke gjøre det som ødelegger dem? Vis at du gir f*** i hva dem har å si og stå opp for deg selv. Ikke finn deg i noe du ikke liker, du kommer til å få så mye respekt for deg selv om unngår å finne deg i det! Å det kommer andre også til å få!

Gi verden noe å beundre! Love you guys!

jeg er evig takknemlig for denne muligheten

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si egentlig, jeg er rett og slett helt paff! Dagen i dag skal jeg være ærlig å si var helt forferdelig, jeg har sittet under teppet, snufset og syntes sunn på meg selv. Vi har alle de dagene hvor vi er litt mer sensitive enn normalt, i dag var det min dag. Men jeg merker nå som jeg har fått roet meg og slappet av at det er faktisk det beste og bare sleppe ut tårene når en har det tøft. Vi presser oss gjennom tøffe hverdager og skal vise for andre hvor sterke vi er, men av og til er det godt for oss alle og bare la tårene strømme på i stede for å kjempe imot.

 

 

Men så i kveld fikk jeg meg en positiv overraskelse som skulle snu om på hele kvelden min. Jeg fikk nemlig vite at intervjuet mitt med dagbladet var kommet ut i nettavisen i kveld! Å den responsen den fikk på Facebook! Jeg er så ufattelig takknemlig for å få muligheten til å dele historien min med så mange mennesker, å det varmer enda mer når jeg ser hvor engasjert folk er i denne saken. Jeg hadde aldri sett for meg dette når jeg meldte meg ut av Jehovas Vitne at jeg skulle få muligheten til å la så mange fantastiske mennesker følge meg gjennom denne berg-og-dal-banen. Det fikk virkelig smilet tilbake!

Jeg ville bare si tusen tusen hjertelig takk til alle sammen som støtter meg igjennom dette!

Klikk HER for å lese artikkelen i Dagbladet.

de tok pappaen min….

Jeg glemmer aldri alle de timene vi brukte i bilen sammen når du øvelseskjørte med meg. Jeg følte meg trygg selv om jeg satt bak rattet for første gang, du var jo der. Jeg elsket å se deg smile når jeg fikk det til, det å gjøre deg stolt gjorde dagen min perfekt. Du var forbildet mitt, jeg så alltids opp til deg. Du var seriøs når du måtte, men du var samtidig så trygg og god. Jeg følte at jeg var den heldigeste i verden.

Jeg fikk lov å være med deg til Stavanger en gang for du skulle jobbe med å sette opp brannstiger. Du kjøpte et blad til meg og vi kjøpte oss mat på bakeriet vi elsket. Jeg kunne sitte i bilen uten å bli utålmodig, jeg fikk jo være med deg på jobb. Jeg tror aldri jeg har hatt så latterkrampe som på vei hjem. Du kjørte lenge ved siden av en annen bil der det var 4 kjørefelt slik at jeg skulle bli flau. Du fortalte historier fra når du og mamma hadde kjøreturer. Jeg hadde det alltids gøy sammen med deg. Å det merket folk med alderen også.

Jeg ble bare mer og mer lik deg. Du fikk meg til å få interesse for styrketrening. Jeg fulgte alltids etter deg på sykkelturene når du skulle sykle alle andre plasser enn på veien. Skulle vi velge mellom å sitte på med deg eller mamma i bilen så ville jeg alltids sitte på med deg i den store bilen. Du var rett og slett forbilde mitt.

Tiden flyr og minnene glemmes i hverdagen. I dag minnes slike som deg, men vi feiret aldri denne dagen slik som vi ikke feiret andre høytider som for eksempel bursdag. Denne dagen brakte alle minnene vi hadde sammen tilbake. Dessverre så er det nå bare minner, det gode båndet vi hadde som ingen skulle få ødelegge er ødelagt. Jeg sitter her med tårer i øynene, for han jeg snakker om er ikke den jeg husker lengre.

Det å se alle bildene og gratulasjonene folk legger ut av fedrene sine gjør vondt. Jeg som alle andre elsket papapen min, men pga. en gammel bok så får jeg ikke ha kontakt med ham. Jeg måtte si hade til pappa fordi jeg fant ut at religion ikke var noe for meg. Jeg er så glad for at det er fedre der ute som ofrer alt for barna sine, det varmer utrolig å se. Så jeg oppfordrer alle til å vise hvor mye dere virkelig elsker pappaen deres, denne dagen har de virkelig fortjent. Jeg skulle gjerne ønsket jeg kunne gjort det samme, men…..

RELIGION TOK PAPPAEN MIN IFRA MEG!