Hva fikk henne til å farge håret sitt blått? Var det fordi hun elsker blå, eller var det kanskje for å bli sett for en gang skyld? Hva med han? Jeg er 100% sikker på at han er fra India, for han har samme trekkene som alle kundene vi hadde på jobb som var fra India. Forskjellen er at han er dekket med piercinger over hele ansiktet. Hva fikk han til å gjøre det? Har han hatt noen problemer med familien etter det, eller er han som meg som ikke har familie? Kanskje det er et slags opprør mot dem. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvordan er det egentlig å være utenlandsk i Norge? Føler du at folk er redde for deg når du møter på dem sent på kvelden, en slags frykt for at du skal skade dem? Du som ikke engang kunne skadet en flue. Hva med dem? Et par, begge i Gant gensere. Ut fra utseende så er de en perfekt match som sikkert kommer til å ende opp med et fint hus og 2 barn. Lurer på hva de tenker, for fra alt jeg vet så kan det paret være alt annet enn perfekt. 

Hva med meg? Hva tenker folk når de ser meg i gaten, om de faktisk ser meg. En av mine favoritt øyeblikk er når jeg sitter på trikken ved vinduet. Det tar meg 20 minutter dit jeg skal, å i løpet av de minuttene studerer jeg alle som jeg suser forbi. Unge, gamle, tykke, tynne, mørke og lyse. Jeg studerer dem og blir nysgjerrig på hva som er i hodene deres. Er du lykkelig? Hva fikk deg til å ende opp der du er i dag? Av og til møter jeg øyene til dem som jeg passerer, å selv om det bare er ett sekund før de er ute av synet så lurer jeg noen gang på om de så hva jeg tenkte. 

Hvilke inntrykk gav øynene mine dem når øyene våre møttes? Så fort vi stopper på holdeplassene så snur jeg meg vekk, det blir for nært å få øyekontakt med dem på holdeplassen, helt til jeg så han. Den fordømte telefonen. Se opp, se meg! Vi har vell alle opplevd å se noe vi liker, men som ikke har sett oss. Hva hadde skjedd om jeg hadde gått ut av trikken å hilst. For alt jeg vet så hadde han vært den “rette”, men jeg kunne også endt opp å blitt avvist. Kanskje han har dame, eller bare er overfladisk for jeg var så rett på. Det er det som hindrer oss i mye, vi fokuserer for mye på det negative. Frykten av å bli avvist eller sett ned på. 

Er det noe jeg alltids har vært nysgjerrig på, så er det mennesker. Å da mener jeg enkeltpersoner og hva dem tenker og føler. Tenk om du hadde blitt satt sammen med en random person for 1 år. Plutselig hadde det kommet inn en i leiligheten din som du skulle bodd med i et år. En narkoman, en med muskler større enn lårene dine, en jente med blått hår, en av en annen farge enn deg, en med kroppen full av tatoveringer og piercinger, en mann i dress og velstelt hår, en oversminket barbie, eller f.eks. en som er så normal at hun aldri blir lagt merke til. Du hadde bare i løpet av de første sekundene lagd deg et bilde av hvordan personen er, uansett hvor mye du hadde prøvd å la vær. Men hva hadde du funnet ut om personen i løpet av det året? En ting er sikkert: Du hadde funnet ut at den personen er så mye mer enn din framstilling av han/henne.

Jeg lærer så mye nytt hver gang jeg sitter å studerer mennesker på trikken. Jeg skjønner at uansett hvordan vi ser ut så er vi alle mennesker som sammen lever på denne kloden. Vi har alle følelser, tanker og ønsker i livet. Viktigste av alt er å finne ut hvem du er, hva du vil med livet og hvordan du skal få det til. Det er mennesker rundt deg hvor enn du går, men ingen kommer til å oppfylle ønskene dine for deg. Det er ditt liv å du må styre det dit du vil, å ikke la noen ta styringen fra deg. 

xoxo ♥

Fuck, fuck and one more time: FUCK! 

Det stemmer, jeg fikk avklart i går kveld at jeg må operere puppene mine på ny. Faen asså… Den siste perioden gikk det opp for meg at puppene mine faktisk ikke var fine etter operasjonen, å det skyltes IKKE hevelse. Jeg har tviholdt på håpet om at det bare er hevelse, å at puppene mine kommer til å bli fine med tid. Neida, det var ikke slik. 

Jeg har vært veldig flink med å skjule hvordan de egentlig ser ut på bilder, men det er noen av dere som har sett små glipp av hva som har vært problemet med puppene mine. 

På bildet under ser du problemet. Når jeg har hendene nede så former det seg nemlig en V midt på brystet mitt, noe som ser ut til at silikonen møtes. Så jeg fikk nylig vite av legen min at grunnen til at dette er skjedd er fordi jeg ikke fikk løft, noe som de ser nå at var nødvendig… “Yey”

Det er selvfølgelig kipt at dette skulle skje, men nå er jeg faktisk så desperat på å få drømme puppene mine at jeg bryr meg ikke om jeg må operere på ny. Jeg vil bare føle på følelsen av å være fornøyd. Så der har dere meg nå. Typisk så får jeg nok ikke time før jeg er begynt på skole heller, noe som kommer til å gå ut over det også. 

Mulig jeg bare tar å opererer meg på ny i Norge om det går fortere, for jeg har egentlig ikke lyst å gå 1 sekund lenger med disse puppene når jeg vet de ikke kommer til å bli bedre. 

xoxo ♥

Hellu snupper ♥

Da var 17.mai over, å jeg håper alle hadde en nydelig feiring. Selv så slapp jeg hangover med energi på topp i dag, så i dag blir det min dag til å poppe champagne. Jeg er faktisk nysgjerrig på hvor mange kunder det har vært på jobb på både 16 og 17.mai ettersom det er åpent disse dagene, samtidig som jeg er nysgjerrig på hvordan kvelden i kveld på jobb vil bli. Finnes det noen der ute som er gira på champagne i kveld også? Da finner dere meg på String Showbar, hehe 😉

Når det kommer til bildene jeg la ut på Instagram for noen dager sider om en samtale mellom meg og en annen. (Bilde av samtalen finner du under.) Kanskje ikke mange av dere som fikk det med dere, men dette er en samtale fra 2017, noe som gjorde det så artig å se hvordan det hun sa ikke har påvirket meg noe fram til framtiden min i dag. Det er ganske utrolig å tenke over hvor hardt denne tuppa prøvde å få meg til å slutte med alt. Det var så mange som prøvde å få meg til å legge ned bloggen, slutte å poste og vær et normalt menneske som ikke skilte seg ut. 

Det gikk faktisk så langt at jeg slettet bloggen, men jeg visste at jeg kom til å komme tilbake når jeg var sterk nok til å stå imot alt. Det gjorde jeg også, å etter da så har jeg aldri trukket meg. Har har alltids hatt store mål med livet som alle har flirt av, himlet med øynene og tenkt at jeg var helt i min egen verden. Den dag i dag er flere av mine crazy mål oppfylt, å det går bare framover. Derfor tenkte jeg å komme med 5 crazy mål i livet mitt som jeg faktisk har troen på at jeg kan få til med hjelp av bare me, myself and I. 

♥ Eie en penthouse leilighet med utsikt over hele byen. 

♥ Ha mitt eget privatfly.

♥ Bli millionær før jeg fyller 25. 

♥ Få MC-lappen å bruke en sommer på å reise rundt i Norge på MC-en med telt. (Ja jeg elsker luksus, men jeg elsker også å være ett med naturen.)

♥ Få min egen kleskolleksjon. 

Can I do this? 

xoxo ♥

Så utrolig fort dagene har gått etter jeg kom hjem fra Bergen. Ikke nok med at de har gått fort, men det har vært noen utrolige rare dager hjemme. Alt føles som en drøm, å at jeg nå begynner å våkne til livet. Etter jeg kom hjem så har jeg hatt noen utrolige intense drømmer hver natt, hvor jeg kan huske alle når jeg våkner. Første natten var moren min i drømmene mine sammen med både eksen min og en annen som betydde utrolig mye for meg som jeg måtte kutte kontakten med. Natten etter dukket både faren min og onkelen min i drømmene mine etterfulgt av en som jeg har tenkt mye på de siste dagene neste natt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Disse drømmene har rett og slett slitt meg helt ut. Jeg har sovet opp til 16 timer, å når jeg har vært våken så har jeg bare ligget i sengen å sett på dokumentarer. Det stemmer, jeg er blitt helt hektet på dokumentarer om ting som har skjedd i Norge. Jeg så dokumentaren Hvem drepte Birgitte? på en kveld, å det var en spesiell grunn til at jeg valgte å starte med akkurat denne. 

I midten av 10.klasse (Slutten av 2012, begynnelsen av 2013) valgte foreldrene mine å flytte til Kopervik. I den sammenhengen valgte jeg å bytte skole, til tross for at det bare var et halvt år igjen. Det jeg fant ut i etterkant var at det bare var 5 minutter gange fra huset mitt til der Birgitte Tengs ble funnet drept. På den tiden så tenkte jeg ikke så mye på det, for det var så lenge siden. Jeg visste ikke nøyaktig hvor minnesteinen var engang, men jeg visste sånn ca. hvor, så hver gang jeg gikk eller syklet forbi så så jeg inn mot der det hadde funnet sted. 

Det var utrolig spesielt å se denne dokumentaren for det var utrolig mye jeg ikke visste når jeg bodde der som jeg nå fant ut av. Ting som at jeg bodde rett mellom foreldrene til Birgitte og foreldrene til fetteren som ble dømt skyldig, for så å bli frigjort. Det å vite hvor alle plassene de filmet var, å hvordan Kopervik var på den tiden. Dette var en dokumentar som virkelig slukte meg, for det at de ikke har funnet gjerningsmannen enda er skikkelig frustrerende. 

Det er grusomt å tenke over at noen er blitt brutalt drept der jeg gikk nesten hver eneste dag. Hva fikk det til å bli akkurat henne? Hvordan ble utfallet så brutalt? Hva var egentlig planen til morderen fra starten? Hvor er han den dag i dag? Alle disse spørsmålene lurer jeg på like mye som sikkert en hel del andre. 

En ting er sikkert. Jeg vil anbefale alle å se denne serien på TV 2 Sumo. Jeg elsker å se trash TV som Kim Kardashian, Bloggerne, Real Housewife osv. men det gir meg ikke noe tilbake på samme måte som denne serien. Det å få høre saken fra de som opplevde den gjorde så inntrykk på meg, å jeg satt igjen med så mye mer. Dette er en historie som kommer til å følge Norge i alle år, i håp om at den en gang blir løst.

Til slutt vil jeg kondolere til foreldrene og Birgittes nærmeste som har måttet gått gjennom denne tragedien. Ingen fortjener å oppleve noe slik. Jeg ønsker dem det varmeste av støtte og kjærlighet fra hele landet.

Jeg var egentlig veldig usikker på dette innlegget, om dette ble et innlegg jeg i det hele tatt burde skrive. Det har jo vært så mye styr i media om bloggere som snakker høyt i media om operasjoner og hvordan noen tror dette vil påvirke unge mennesker til å gjøre det samme. Uansett så har jeg lyst å snakke høyt om denne operasjonen, å det mest fordi det var ting jeg erfarte som jeg gjerne skulle ønske at folk snakket høyt om. Hadde jeg visst dette fra før av så hadde alt vært så mye bedre! 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Slik som dere ser på bildet under så puppene mine ut da jeg fikk se dem for første gang, bare 4 dager etter operasjonen. Fine pupper? Jeg holdt mildt sagt på å knekke sammen når jeg så dem. Jeg tenkte først med meg selv at jeg hadde gjort en enorm tabbe. Jeg begynte å søke på internett som en gal, for jeg måtte finne ut om dette var normalt?! Det viste seg å være ganske normalt. Mange beskrev puppene sine som kjegler, noe jeg kunne kjenne meg igjen med. 

Heldigvis så går tiden, å formen forandrer seg. Ikke er jeg ekspert på operasjoner av pupper, men jeg tror at mine så slik ut som de gjorde i begynnelsen fordi jeg hadde pupper som gang som ble fylt på. Hadde jeg vært helt flat uten hud å fylle så hadde nok resultatet vært annerledes i begynnelsen, men samtidig så hadde du sett silikonen ganske tydelig noe en ikke gjør på meg. Det er mange som ikke ser at jeg har silikon, å som tror de er naturlig store og fyldige. 

Jeg synes faktisk ikke det skal være noe skam over å snakke om slike ting. Ja, jeg er enig om at en ikke trenger å oppfordre med å gi ut rabatt, men å ikke snakke om det synes jeg ikke noe om. Jeg fant alt av informasjon og tips gjennom nett. Jeg var 100% sikker om at dette var noe jeg ønsket, fordi det var et valgt jeg hadde tatt for meg selv. Dette var ikke noe valg som jeg ble påvirket til, så det å kunne høre og lese om andres opplevelse hjalp meg til å slappe av gjennom prosessen både under og etter operasjonen. 

xoxo ♥

Reklame | Foto: Tony Kristofferse

Nå som jeg er så langt vekke fra virkeligheten så føler jeg at det er lettere å skrive uten å måtte gå rundt grøten. Jeg kjenner ingen her, å jeg trenger ikke å være redd for å skrive om dem det gjelder for så å se dem inn i øynene rett etter. Jeg vet at neste gang jeg ser denne personen inn i øynene så er det gått så lang tid at det ikke har noe å si om hvordan jeg følte det her og nå.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har alltids blitt tiltrukket av det som jeg ikke kan få, som om livet er et spill. Det jeg ikke tenker over er hvordan dette spillet mitt påvirker meg når jeg faktisk vinner. I denne situasjonen så var det en spesifikk person som var i mitt sikte, en som jeg egentlig aldri hadde møttes utenfor denne settingen. Han hadde egentlig alle mine kriterier når det kom til hva jeg liker med menn, men samtidig så var han ikke min type, det var i alle fall det jeg tenkte da.

Han var en av få menn jeg faktisk omgås med, men jeg tenkte aldri på han som mer enn en venn. Det var ikke før alkoholen kom inn i bildet at det vennskapet fikk et annet ståsted. Ting ble ganske ødelagt, men samtidig så var det som om vi ble dratt sammen igjen av større krefter. Det var så trygt og godt samtidig som det var vondt og sårbart.

Jeg tror alle jenter kan kjenne seg igjen i å fornekte sine følelser over lang tid. Du finner alle grunner for at dere ikke kan være sammen, men samtidig så er han den eneste som er i tankene dine. Hva gjør du med det? Hvordan kan du komme deg videre? Å fortelle om følelsene sine til en som du aldri kan ha føler jeg bare forverrer situasjonen. Det å fortsette i samme spor vil bare forsterke følelsene, samtidig som det å prøve å forbli venner etter alt gjør bare vondt.

Så når han ikke kan være din uansett om han tenker det samme som deg, hva gjør du? Hadde du sagt til han om hvordan du føler det uansett om du vet at du aldri kunne blitt sammen med han? Hadde du kuttet han ut av livet ditt i håp om at du glemmer alt og kommer deg videre uten han? Eller prøver du å forbli venn med han samtidig som du fornekter dine egne følelser?

Det vondeste er å la de du er glad i gå, men i lengden så er det dette som har vist seg å fungere best, i alle fall om det å ha kontakt med dem gjør deg vondt i lengden. Det er vondt der og da, men når du først kommer over kneipa så er du fri som fuglen.

Jeg kan beskrive meg med to ord: Håpløs romantiker og hjerteløs. Jeg blir glad i mennesker alt for fort, men samtidig så tar det ikke lang tid før de er ute av livet mitt når jeg først forstår at de bare skader meg.

Hva hadde du gjort i denne situasjonen?

xoxo ♥

Da er det bare noen dager til jeg skal operere for første gang. Jeg har aldri vært i narkose engang, så for meg så blir alt nytt. Heldigvis så er jeg overhode ikke stresset, da dette er et valg jeg bestemte meg for for flere år siden. Jeg har tenkt grundig over fordeler og ulemper med silikon, å jeg er utrolig glad for at jeg ventet såpass lenge før jeg tok valget. Men nå som det skjer så tenkte jeg å svare på noen spørsmål om operasjonen som dere har lurt på: 

Hva skal jeg operere?

Jeg skal ta silikon og brystløft. 

Hvor skal jeg operere?

Jeg drar til Istanbul i Tyrkia på en klinikk som heter Esteworld. Jeg har valgt å operere meg i utlandet fordi det både er billigere og jeg har hørt og sett utrolig mye bra resultater fra dette stedet. For meg som også skal ta brystløft så føler jeg meg tryggere der, for der vet jeg at de har lang erfaring, samtidig som de tar vare på meg i en hel uke før jeg drar hjem. Det er noe jeg ikke liker med norske sykehus, du må dra hjem bare noen timer etter operasjonen. 

Hvor mye koster det?

Selve operasjonen koster 30 000,- men da er hotell inkludert i prisen. Vi blir også hentet og kjørt til flyplassen, så eneste som ikke er inkludert er flybilletten. 

Når skal jeg operere?

Vi reiser 3. mars, å selve operasjonsdagen er 4. mars. 

Drar jeg alene?

Jeg er så heldig som har fått med meg søsteren min, Melissa. 

Hvor mye skal jeg ta?

Jeg tror jeg kommer til å ende opp med noe mellom 300-400 gram. 

Hvorfor skal jeg operere?

Det er rett og slett fordi dette er noe jeg har ønsket i en god del år nå, så dette er ikke et spontant valg. Jeg husker at jeg sa når jeg var mindre at jeg aldri kom til å ta silikon, men det var før puppene mine ble påvirket av at jeg gikk mye opp å ned i vekt. Det er slik det burde være når en velger å ta en såpass stor operasjon, du må tenke og vurdere dette valget over flere år. En kan forandre tankegang, så ikke forhast meg slike valg. 

Dette er første gang på lenge hvor jeg faktisk kan si god morgen uten at halve dagen til de fleste av dere allerede er passert. Jeg sto faktisk opp av meg selv rundt 11 tiden, selv om jeg ikke fikk noe søvn før i alle fall 6 om morgenen. Men, men, litt søvn er bedre enn ingenting. Jeg er bare utrolig glad for å se litt lys på dagen, for det har hendt ofte at det er mørkt når jeg står opp og mørkt når jeg legger meg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå er jeg på 3. dagen min i Bergen, å så langt så elsker jeg byen! Var en tur ute i dag for å finne meg et treningssenter mens jeg først var ute å fikset meg noe frokost. Det som var litt kipt var at det regnet, så fikk ikke være ute så lenge før jeg sprang inn igjen. Heldigvis så bor jeg rett i sentrum denne gangen, så jeg er bare et steinkast fra alt. Det gjør det så mye lettere å kunne utforske Bergen, samtidig som jeg kan gå til jobb.

Når det kommer til jobb så jobber jeg nå på After Dark Gentlemen´s Club. Utrolig nydelig klubb med utrolig høy kvalitet. Den er faktisk en god del større enn den i Oslo. Jeg kan nok en gang virkelig ikke forstå hva folk har så sterkt imot strippeklubber, hvorfor mange har protestert så utrolig mye spesielt her i Bergen. En ting er sikkert, de har ikke vært inne der og opplevd hvordan klubben fungerer!

Tenkte å ha en liten spørsmålsrunde nå som jeg er i Bergen, så skriv gjerne ned det dere lurer på. Besvarer spørsmålene før helgen. Skriv også gjerne om det er noe dere vil ha mer av/savner på bloggen.

Jeg vet nesten ikke om jeg kan skrive om dette. Hva er egentlig passende å dele, å hva burde en holde unna en blogg? På en måte så har jeg egentlig lyst å skrive om hvor fantastisk jeg har det og alle tingene jeg har gjort, men da lyver jeg ikke bare til meg selv. Uansett hva jeg har skrevet den siste uken så sitter jeg med samme tanke hver gang jeg starter ett innlegg: Skal jeg aldri fortelle?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg forteller hvor sterk jeg er blitt og hvor selvstendig kvinne jeg er den dag i dag av valgene mine i livet. Hvorfor er det ikke like lett å fortelle om de tingene som har skapt problemer for livet mitt? Ting som jeg aldri trodde skulle bli påvirket. Jeg føler at det at det ikke bare handler om meg gjør det ekstra vanskelig å åpne meg, for det siste jeg ønsker er å gjøre situasjonen verre enn den allerede er.

Jeg måtte bli 21 år før jeg for første gang fikk kjenne på følelsen av å elske noen. Det var en utrolig god følelse, men samtidig så gjorde det så utrolig vondt. Disse sterke følelsene var følelser jeg ikke greide å håndtere. Jeg gikk fra å være en rose som blomstret i full blomst, til å visne for hver dag som gikk. Jeg gikk fra å våkne opp med et smil hver dag til å legge meg med stress, sjalusi og angst.

Hver dag fant jeg nye grunner til at han kom til å forlate meg. Jeg prøvde å finne feil med han som gav meg en grunn til å gå. Aldri skjønte jeg helt hvorfor jeg var blitt den jeg var blitt, men jeg hatet at han måtte se denne versjonen av meg. Jeg greide ikke å finne en eneste grunn til at noen kunne elske meg. Enste jeg visste var at jeg ikke greide mer, for uansett hvor hardt jeg prøvde så gikk jeg alltids tilbake til å føle meg stygg og uelsket.

Aldri hadde jeg sett for meg at valget til foreldrene mine skulle påvirke kjærlighetslivet mitt. Samtidig så skjønner jeg det nå. Hvis mamma og pappa kan kutte meg ut av livet deres så lett, da kan vell hvem som helst andre gjøre det samme? Når de ikke kunne være en del av livet mitt pga. måten jeg levde på, da kan i alle fall ikke potensiell kjæreste det? Slike tanker og spørsmål ødelagte all glede av å elske noen.

Eneste jeg er sikker på er at jeg vet at jeg ikke kan elske noen før jeg elsker meg selv. Ikke vet jeg hvor lang den veien blir å gå, men jeg vet at umulig kan det ikke være.