Fra NAV til 1 000 000

0 var faktisk ikke bunnen. Jeg levde et liv i minus på alle mulige måter. Ikke nok med at jeg aldri fikk fullført utdannelsen min, byttet læreplass minst 3 ganger og mistrivdes i den ene mer enn den andre. Jeg prøvde å finne min plass i samfunnet, men jo mer jeg lette, jo verre ble det. Rett og slett fordi jeg lette innenfor det som var godkjent. Jeg skulle bli godkjent av familie og samfunnet samtidig, men i stede endte jeg opp ulykkelig og deprimert.

Da jeg endelig kom meg vekk, flyttet til familie i Gjøvik og skulle få en ny start på livet så hadde jeg ingen tanker om at jeg skulle ende her jeg er i dag under 2 år senere. Jeg bodde hos tante og onkel, startet å jobbe i en bedrift som trodde lærlinger ble betalt av staten hvor  jeg jobbet der i over en uke uten lønn før jeg måtte gå, for så ende opp i NAV. Jeg gikk rett og slett i minus den perioden, både økonomisk og psykisk.

Men heldigvis så startet jeg litt etter litt å blogge den tiden, samtidig som jeg begynte å tenke utenfor boksen mens jeg var på bunnen. Så vet dere videre hva som skjedde:

Jeg begynner å strippe i arrangementer og bare en liten periode etter så flytter jeg til Stavanger sammen med søsteren min, Melissa. Selv på denne tiden var det ikke mye penger i lommeboken. Det var mer mastercard gjeld og lærlinglønn, etter at jeg for 4 gang prøvde å avslutte utdanningen min. Jeg hadde kanskje maks 3 stripperjobber i måneden hvis jeg var heldig.

Så skjer en tragedie som gjør at jeg sier opp læreplassen min for siste gang. Tilbake til NAV og en jobb på en bar 1 gang i uken. Stripperjobben er ganske så lagt på hyllen ettersom jeg også var sammen med eksen min på den tiden. Helt til jeg en dag tar et valg i livet mitt som snur hele livet mitt på hodet.

Jeg flytter til Oslo for å strippe for siste gang, å da på stripperklubb for å krysse det av på listen. For nøyaktig 1 år siden flyttet jeg til Oslo. Ikke pga. pengene jeg tjente på klubben, men fordi jeg for første gang i livet jobbet med noe som jeg elsket. En jobb som gav meg glede. Jeg gledet meg til å komme på jobb, jeg koste meg på jobb når jeg var der og jeg gledet meg til å dra tilbake selv rett etter arbeidsdagen var over. Jeg hadde ingenting som holdt meg igjen fra å satse alt på strippingen, for det jeg hadde fra før var 0.

Ikke visste jeg at det skulle ende med at jeg hadde tjent min aller første million i en alder av 22 selv før året var omme, men det ikke bare av strippingen. Strippingen er bare en del av inntekten, sammen med flere andre inntektskilder. Men hadde det ikke vært for at jeg fant en jobb jeg elsket så hadde jeg aldri åpnet sinnet mitt for andre muligheter.

Så i stede for å råtne i kassen på Rema 1000 med et fagbrev så gikk jeg gjennom alt dette for så å sitte med en lønn høyere enn sjefen min . Var det verdt det? Uten tvil!

24 kommentarer
    1. Kan jeg spørre hvor mye av inntekt som var for strippingen? Siden du nevnte du hadde andre inntektskilder Og hva det eventuelt er 🙂

    2. Du har kanskje penger, men du er totalt blottet for moral og stolthet. Herregud for et samfunn vi lever i; h*rer tjener penger mens andre sliter seg igjennom lange utdannelser. Men men, penger er ikke alt. Du har penger, men du vil alltid være en h*re.

      1. Hvem har gitt deg rett til å dømme andres valg? Så lenge man er voksen og tar ansvar for sine handlinger har ingen rett å dømme. Å kalle noen hore er lavmål. Og det sier mer om deg og hvor tragisk du er.

      2. “hore m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål). Person som utfører seksuelle handlinger for penger med flere personer” Jeg håper virkelig ikke du var en av dem som har brukt år på utdanning + er kvinne, men som ikke vet engang forskjell på en hore og en stripper. En smule skuffende, men hva kan man forvente av trangsynte nordmenn. Du finner flere eksempler på både menn og kvinner som gjør stor suksess uten noe utdannelse, så utdannelse er ikke livsviktig om du ikke har tenkt å bli advokat eller lege f.eks. Det er smart med utdanning, men ikke noe du ikke kan leve uten. Så Miss. Bitter, godt nyttår.

        1. Jeg leide hjem enn strippe enn gang. Når min bror ble 20 år. Hele fotbolls laget hva der. Og det hva hjemme hos mine foreldrer. Mine føreldrer hva og til stede. Kjempe moro ble det😊. Hore og strippe er ik samme ting

    3. Ikke ment som en provoserende kommentar men som en nysgjerrig en!
      Hvorfor står det derfor inne på skatteetaten sine skattelister at du har tjent kun 100+++ ett eller annet tusen da?
      Og hvilket fag forsøkte du å utdanne deg for som lærling? Altså hvilken linje og hva ønsket du å bli etter lærlingtiden. Ønsket du å jobbe med det faget du var lærling innen.

      1. Jeg kan ærlig talt ingenting med de listene, men kan nå se for meg at det er fra 2018 ettersom regnskapsføreren min ikke har levert inn noe til skatteetaten fra 2019 etter det jeg vet.
        Jeg utdannet meg innen salg og service ettersom det var et yrke som det alltids kunne være jobb å få innen. (valg som ble tatt som Jehovas Vitne, men som aldri hadde blitt tatt hadde jeg gått tilbake i tid – bortkastet) Dem som skal hjelpe en gjennom læretiden også er ubrukelige om du plutselig skulle trenge litt mer hjelp, det var det flere eksempler på dessverre av nære venner…

    4. Unnskyld meg. Jeg har lenge hatt respekt for deg men å skrive “råtne i kassa på Rema”? Tenk deg litt om før du skriver…

      1. Unnskyld hvis du følte deg truffet av hva jeg skrev, men om det er fordi du jobber i en kasse på en dagligvare så håper jeg du trives litt mer enn det jeg gjorde. Jeg hadde råtnet i kassen på Rema 1000 om jeg hadde blitt, det for flere grunner. Det som gjør at folk trives i arbeidsplassen sin er kollegaer, jobben i seg selv og livet utenfor jobb. For meg var det ingenting av disse punktene som jeg hadde noe positiv relasjon til, så jo jeg hadde råtnet.

    5. Jeg synes du er flink som satser og gutser på! Stå på. Ikke bry deg om de dumme/dømmende kommentarene. Gjør det som er best for deg slik at du er lykkelig. De andre er bare missunelige som sier annet. Samfunnet er blitt slik at verken det ene er rett eller ei. Viktigste er å finne seg selv med det en liker selv. Som jeg alltid sier; Så lenge man er snill og grei, kan man gjøre hva fanden man vil 😉

      Btw til dere andre; ikke ta alt så bokstavelig talt. Regner med Christina mener at hun selv ikke vil råtne i kassen på REMA. Det trenger ikke bety at hun dømmer andre som gjør det selv om. En må liksom finne sitt kall 😀 Men tror ikke fleste parten som sitter i kassen på REMA er lykkelige for jobben sin … Ikke at det er en dårlig jobb, men skulle jeg personlig selv sitte der tror jeg at jeg hadde blitt deprimert :-/

      1. Tusen takk for støtten Annika, betyr utrolig mye at du tar deg tid til å kommentere og forvare meg <3 Slike som deg som får meg til å ville fortsette og ikke gi opp! Godt nyttår!

    6. Du gjør en super jobb Christina! Fint at du har stått på og tatt et aktivt valg. Vet jo at det har vært mange krevende utfordringer på veien og du har tatt det på strak arm. Det gjelder å finne sin greie. Det er det som er det viktige i livet!

    7. Noen ganger er det faktisk slik at mennesker ikke har noe annet valg enn å “sitte å råttne i kassa på rema 1000” å all kred til dem som faktisk gjør dette!! At du snakker nedlatende til folk som har en vanlig butikk jobb er forkastelig, på lik linje som om folk skulle snakke nedlatende til deg og det yrket du har valgt, er sikker på at du har fått høre mye negativt ang det. Foreslår at du roer deg ned noen hakk å tenker på deg selv om det yrket du har, og hvordan du fremstår, før du dømmer folk som sitter i kassa på rema o.l

      1. Nr1: alle har er valg.
        Nr2: Vi er alle forskjellige med forskjellige behov og ønsker, så for noen er kassa på rema flotters, eller stripping grusomt. Vi er forskjellige, å for meg var rema grusomt.

        Men jeg tror ærlig talt ingen liker å sitte i en kasse 8 timer, 5 dager i uken. Ikke er det en normal fordeling av arbeid i dagligvare heller. Så jeg var nok ganske uheldig med plass og sjef i tillegg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg