Den siste tiden så har jeg fått mange spørsmål om hvordan jeg ble så brun, spesielt fra folk som kjenner meg fra barndommen. Jeg har nemlig ikke genene til å bli så brun, tvert imot. I dag tar jeg det som en selvfølge at jeg får skille etter bare 20 minutter i solen, men når jeg tenker tilbake så har det ikke alltids vært slik. Jeg er nemlig født rødhåret og blek som snøen. Nei det er faktisk ikke tull, noe du får sett på bildene under.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg var ikke mange årene da jeg begynte å føle meg usikker på meg selv og gjemte meg i klær. Jeg var nemlig ikke bare blek, jeg slet med røde prikker på armene. Jeg gikk aldri i singlet, å hvis jeg faktisk gikk ut av komfortsonen så var det alltids noen som kommenterte det (da var det rett tilbake til genser, selv om det var midt på sommeren.) Jeg slet virkelig med selvtilliten som liten pga. dette. Jeg så etter alle muligheter for å få dette vekk, men ingenting hjalp. Før jeg fant ut hva selvbruning var.

(That´s right, It´s me. Jeg husker det var min første fest, å alle jentene danset med guttene utenom meg. Jeg ble aldri invitert på gulvet, noe jeg husker den dag i dag. Som om ikke jeg var nok usikker fra før av, den dagen gjorde det bare verre.)

Jeg tror faktisk jeg enda gikk på barneskolen, om ikke starten på ungdomskolen når jeg fikk vite hva selvbruning var. Jeg husker at jeg gråt mye når mamma sa at jeg ikke fikk lov til å bruke det lengre fordi jeg så ut som en sebra. Ja, det så ikke ut, men jeg følte det var tusen ganger bedre enn å være blek. Spesielt armene følte jeg ble bedre med litt farge.

Jeg tror faktisk at selvbruning var noe av det jeg brukte mest tid og penger på i min ungdom. Jeg HATET å være blek, jeg husker jeg heller ville dø enn å være blek. Det var ikke direkte det å være blek som var problemet, det var mer de røde armene som jeg hatet noe så intenst. Det at folk alltids kommenterte dem når de så det gjorde ikke saken noe bedre heller. Så da ble jeg heller seende ut som om jeg hadde badet i bæsj. Ohh yeah, det så ikke bra ut i begynnelsen. Det kan dere se på bildet nederst til høyre (da hadde jeg gjort meg klar til jobb, å jeg husker at sjefen min til og med ba meg om å slutte med det).

Både foreldrene mine, kollegaene mine, sjefen min, hun som fikset neglene mine og de som jobbet på treningssenteret jeg trente ba meg om å ikke bruke selvbruning. Alle sa jeg var så mye finere uten. Sluttet jeg? Nei. Jeg brukte faktisk ikke selvbruning når jeg skulle til syden i 2 uker, men etter å ha kommet hjem like blek som når jeg dro (bare mer rød/rosa) så planla jeg allerede å ta med meg selvbruning til neste tur. Ja, jeg var virkelig så usikker uten farge.

(Øverste bilde: Der ser dere litt hva jeg snakker om ang. armene mine. Selv med selvbruning så var det synlig. Bilde nede til venstre: Ikke nok med at jeg var blek, jeg var rosa. Jeg elsker rosa, men hvit hud med rosa tone? Hell no!)

Etter flere år så ble jeg flinkere på selvbruningsteknikken, jeg kan nesten kalle meg mester i selvbruning for alle venninnene mine spurte meg om hvordan en påfører det. Jeg visste nøyaktig hvordan jeg skulle få det beste resultatet, men pga. treningen så ble det alltids stygt etter noen dager. Det var rett og slett slitsomt. Men så en dag så lot jeg meg selv prøve noe nytt, nemlig Betakaroten Gold fra Good For Me.

Jeg hadde prøvd ut betakaroten før fra Rema som jeg følte ikke fungerte, så jeg var ganske skeptisk. Men jeg hadde hørt så mye bra, så jeg gav dem en sjanse. Det var mitt første steg mot der jeg er i dag, å mitt siste steg i selvbruningsverden. Jeg begynte å sole meg i solarium, 5 minutter, 7 minutter, 10 minutter osv. Etter hvert så kom fargen gradvis, jeg var målløs. Etter denne dagen så har jeg aldri gått en dag uten å bruke produktet. Det går perioder hvor jeg ikke soler meg like mye som andre perioder, men brunfargen holder.

I dag tenker jeg ikke over armene mine en gang og jeg går 99% av dagene uten sminke. Med farge på huden så synes jeg selv at en gløder mer, kroppen ser mer markert ut og jeg føler meg tusen ganger bedre. Jeg kan uten tvil si at hvis jeg anda hadde vært blek så hadde jeg ikke hatt den selvsikkerheten som jeg har i dag, så ærlig skal jeg være.

(NB: Dette produktet er ikke sponset, jeg har kjøpt det for min egne penger.)