Her sitter jeg. Ser ut over den åpne marken, de mektige fjellene, solen som skinner på snøen som forsvinner litt etter litt. Ser utover hus til forskjellige typer mennesker, men hva som er bak veggene er umulig å si. Jeg er en av dem som skjules bak vegger. Vi former oss et bilde av personer ved å se bilder, videoer og statuser de legger ut. Vi har dem som våre venner å bruker tiden vår på dem. Men hva tenker de når vi tar farvell og de sitter alene bak de fire veggene?

Jeg skjønte egentlig ikke helt hva jeg holdt på med før jeg kom meg ut i naturen. Du blir så liten og svak i den mektige naturen, men den gir deg også svar du ellers aldri hadde kommet fram til. Jeg har aldri følt meg så sterk, men samtidig så svak på samme tid. Det å gå fra et liv som vinglepetter å tatt hensyn til alles meninger til å ha blitt den jeg er i dag. En selvstendig kvinne som gir faen å vet hva hun vil. Det er…ubeskrivelig.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har alltids vært en ekstrem dagdrømmer. I begynnelsen har jeg følt som om det var en forbannelse, men nå er det den største gaven jeg noen gang har fått. Det å reflektere over alt, se for meg hva som kan skje i alle former og ta i betrakning alles side av saken kan være slitsom. Men det gjør også at jeg er så sikker på valget jeg nå tar.

Så her sitter jeg da, bare venter på at marerittet skal begynne. Det er en slutt på noe stort, men en start på noe større.

Det er starten på MITT liv.

♥ Christina