Dette er kanskje noe av det Jehovas Vitner er mest kjent for, å det er rart den dag i dag å se dem gå der med bladene sine. Jeg har både gode og dårlige minner med det.

Vi hadde faste dager som familie der vi pleide å møte andre Jehovas Vitner i Rikets Sal for et lite møte før vi dro ut i distriktet. Vi pleide å gå 1 time når vi gikk om ikke mer, og fra min side handlet det enten om å greie å lese mest mulig skriftsteder fra bibelen på den tiden eller levere mest mulig blader. Det stemmer, det var en slags konkurranse jeg og noen hadde for å holde motivasjonen oppe av og til.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg hadde noen perioder der jeg gikk all in og elsket å gå fra dør til dør når jeg var skikkelig inn i det. Andre ganger sto jeg og håpte døren ikke åpnet seg. Responsen var ofte den samme "ikke interessert". Jeg opplevde aldri å bli invitert inn av folk, det skjer sjeldent.

Vi gikk som oftest med bladene Vakttårnet og Våkn Opp å de burde leses før en går ut med dem slik at du visste hva du snakket om hvis noen spurte. Jeg husker jeg satt i pausen på jobb hver dag for å lese de ferdig. Det er litt artig å tenke tilbake på hvor ivrig jeg var innenfor den religionen, men om jeg savner det?

Neppe