____________________

Jeg har fått utrolig mye spørsmål i det siste om hvordan jeg greier å gi så f**n i hva andre tenker om meg. Det er så utrolig mange grunner til dette, så jeg tror et eget innlegg om dette kan være passende her. Det har nemlig ikke alltid vært slik, jeg har også vært den usikre jenta. Jeg ville jo være med de kule jentene på skolen jeg også. Jeg fikk være med dem, men jeg ble den som ikke fikk plass ved siden av de andre på fortauet, så jeg måtte gå bak eller på veien. Jeg hadde jo bare vært med dem på skolen, sjeldent utenom eller i bursdager, så jeg hadde ikke fått det skikkelige venninne-båndet som de hadde bygd opp til hverandre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skal ikke ramse opp hele barndommen min nå, det føler jeg at jeg har gjort nok ganger. Det jeg vil fram til med det er at jeg har vært mye alene, veldig mye faktisk. Det var ikke det at jeg hadde mange venner rundt meg som fikk meg til å bli den selvstendige tutta jeg er i dag, det er faktisk det at jeg har blitt vandt til å stå på egne bein helt alene. Alt jeg har fått til har jeg jobbet for. Jeg har ikke fått noe av det jeg har oppnådd gratis, men med hardt arbeid.

Jeg har kunnet unngå å sitte i en kasse på en butikk som jeg ikke trivdes i fordi jeg fant andre muligheter å tjene penger på som gjorde at jeg slapp å grue meg til å stå opp hver dag. Jeg har aldri fått noe tilbake av å høre på dem som dømte meg for det ene eller det andre, de bare satt på sidelinjen å ventet på det neste de kunne dømme meg for. Jeg vet om flere som kommenterer dritt bloggen min, som kanskje bare noen dager etter sender meg meldinger om hvor flink jeg er osv.

Jeg er 20 år, blir 21 om bare noen uker. Jeg har ikke tid til å tenke på hva andre synes om mine avgjørelser. Jeg slutter ikke med noe jeg liker bare fordi en jeg ikke kjenner ikke liker det. Jeg kommer til å bli så skuffet over meg selv den dagen jeg faktisk blir gift hvis jeg må se tilbake på muligheter som jeg ikke tok fordi andres meninger. Jeg er ung, singel og frisk, å det skal jeg nyte fullt ut. Jeg har aldri skjønt hva folk tenker når de sier jeg ikke kommer til å få meg type pga. noe jeg velger å drive med når jeg er singel. Hva jeg gjør når jeg får meg type er noe helt annet, men nå er jeg singel, å det skal ikke brukes på å tenke på hva min framtidige kjæreste synes om mine valg før vi møttes.

____________________

Jeg kan skjønne at mange er fasinert over hvordan jeg greier å ikke bry meg om andres meninger. Man kan få utrolig mye hat og dårlige rykter for å velge å skille seg ut, noe som kan gjøre det utrolig vanskelig. I alle fall når en går offentlig ut med det også, for da skal det liksom være lov og slenge dritt. Det kan gjøre utrolig vondt i begynnelsen, for ingen er vandt til å bli slengt dritt til fra fødselen. Det som gjør enda mer vondt er når du gir opp det du elsker pga. dem som slenger dritt. Jeg har måttet bli beinhard med meg selv for å unngå at dette skal skje, rett og slett litt egoistisk. Jeg har måttet tenke på meg selv og mitt eget beste, men det er på den måten jeg kan være meg selv 100% uten å være redd eller bli påvirket av hat.

Folk kommer og går. Penger kommer og går. Muligheter kommer og går, men du lever bare en gang. Ikke la deg selv måtte tenke som gammel på alt du ville gjøre, men som du ikke turte fordi du var redd for hva andre personer som du ikke engang kjente mente.