Allerede ett år før jeg fant ut at det var stripper jeg ville bli så kalte bestemoren meg bibelstripp, noe som jeg på den tiden tok som en utrolig fornærmelse. Tenk at min bestemor kalte meg stripper, var det jeg tenkte på den tiden. På den tiden så hadde jeg selv ingen anelse om hva stripperne holdt på med, så jeg tok det som å bli kalt hore. Jeg visste ikke at det fantes strippere i Norge engang på den tiden. Ikke visste jeg heller hva hun egentlig mente med ordet bibelstripp. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var under oppholdet våres i Gran Canaria det startet, da det ble en stor diskusjon om bikiniene til meg og min søster. Vi hadde nemlig bikinitruser som formet rumpa, så den gikk lengre inn i rumpa og du så mer hud en typ det som da var vanlig for mine foreldre og besteforeldre. Det ble så gale at familien valgte å legge seg på helt andre side av hotellet, å vi fikk ikke lov til å ligge i nærheten av dem. For oss gikk selvfølgelig det helt fint, for da kunne vi snakke om hva vi ønsket uten å tenke på at familien hørte på. 

Så finner familien ut at plassen vi lå på var bedre, så de flyttet seg til der vi var. Da var det plutselig ok å være i nærheten av oss, for de kunne jo ikke akkurat kaste oss vekk igjen. Men det igjen førte til en stor diskusjon, hvor det ender opp med at vi braser på rommet hvor da bestemor kommer etter for å si at vi lignet en bibelstripp. Jeg husker vi var sååååå fornærmet, haha! 

Vi tenkte at nå hadde bestemor kalt oss horer eller tøs bare for en bikini, men hun hadde visst referert til en gammel sang som het Frøken. bibelstripp. Selvfølgelig var dette en sang vi aldri hadde hørt, men hun mente visst at vi som faktisk var religiøse viste for mye hud og var for opptatt av oppmerksomhet i forhold til hva vi burde være. Men hvem vet, kanskje bestemor egentlig visste at jeg i senere tid skulle bli stripper? Haha, i så fall så var det bra gjettet. 

Den ferien var den siste ferien vi hadde sammen, å det var denne ferien som brøt ut helvetet. Det er da jeg tenker hva som hadde skjedd om vi ikke hadde dratt på ferie, eller om det ikke hadde blitt så mye diskusjon. Jeg har faktisk utrolig lite gode minner fra familien på den tiden, for jeg følte meg allerede på den tiden utstøtt av familien fordi jeg ikke var så interessert i religionen lengre. Det var jo så vidt jeg fikk være med på ferien, å det hadde nesten vært like greit om jeg aldri dro. 

Samtidig så er jeg glad for at ting ble som det ble, for ellers så hadde jeg nok ikke sittet her i dag. Jeg har aldri vært lykkeligere, aldri vært så avslappet og følt meg hel rett og slett. Jeg har ingen hengende over meg som forteller meg alt jeg gjør feil, å hvor mislykket jeg er som person. Jeg har ikke lengre en jobb som jeg gruer meg så mye til at ferien blir ødelagt fordi alt jeg kan tenke på er at jeg ikke vil tilbake til jobb. Hadde jeg spolt tilbake så hadde jeg gjort nøyaktig det samme igjen.

xoxo ♥