Jeg er så utrolig takknemlig for alle meldinger jeg har fått den siste tiden, da spesielt etter jeg flyttet over til storbyen. Jeg ser dere alle! Mange av dere lurer på hva som fikk meg til å komme meg gjennom alt som jeg har gått gjennom det siste året med den suksessen som jeg har endt opp med. Derfor tenkte jeg å lage et eget innlegg om hva som har vært min største hjelp med absolutt alt.
I fjor gikk jeg både på psykiske smeller, jeg måtte avslutte læretiden min grunnet familiekomplikasjoner, fakturaer som endte opp som inkasso. Samtidig med dette så møtte jeg en som skulle vise seg å bli min første store kjærlighet, noe som endte med min første store kjærlighetssorg da vi gikk ifra hverandre.
Alt dette var ting som jeg holdt nær brystet. Jeg hadde både venner og familie rundt meg som sikkert kunne hjulpet meg mer, men jeg lot det ikke være til bry for dem mer enn det allerede var. Er det noe jeg alltids har hatt som vane så er det det å ikke være til bry for andre. Vi har alle våre problemer, mine fikk jeg fikse selv tenkte jeg.
Opp i alt dette kaoset mitt så var det en ting som holdt meg oppe, nemlig troen jeg hadde på meg selv. Med mine drømmer om Oslo, bloggen og framtiden min så var det svært få som trodde på meg. Det å se at dem som tidligere var mine nærmeste flakke med øynene når jeg snakket om målene mine, det stakk. Men, det gav en positiv virkning også. Det gav meg et ekstra push til å virkelig jobbe for å få det til.
Det er vondt å si, men sikkert 90% av dem som tidligere var mine venner har stått den siste tiden på sidelinjen og bare ventet på at jeg skulle falle. Det gjorde dem siden jeg begynte bloggen der jeg satt i min lille leilighet i Haugesund. Hat-kommentarer som bare fosset inn før min første uke med bloggen var gått. Jeg vet at det vil alltids stå folk på siden, klar for å se oss som prøver å følge drømmene våre falle. Men skal de skremme oss vekk fra tanken på å prøve? Nei!
Min største motivasjon til å ikke gi opp er meg selv, å det burde det være hos deg også! Jeg har aldri gitt opp. Jeg har falt, å jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger heller. Av og til har det vært rett før jeg gav opp, så hardt falt jeg. Heldigvis så hadde jeg den sterke troen på meg selv om at hvis jeg reiste meg igjen, så var jeg sterkere denne gangen enn når jeg falt.
Jeg hadde aldri fokus på problemer og hindringer, jeg valgte å fokusere på mulighetene. Jeg måtte av og til ofre mye for å kunne komme dit jeg ønsket, men det var verdt det hver eneste gang! Ved å gjøre drømmene mine virkelige så fikk jeg så mye mer på kjøpet. Jeg fikk så hvem som virkelig var mine sanne venner og hvem som var falske. Jeg lærte meg selv at selv jeg fortjener en konge en dag som behandler meg som en dronning. Så lærte jeg at det viktigste av alt var å fokusere på det og dem i livet som gav deg et snev av lykke, for uten det og dem så hadde i alle fall ikke jeg kunnet kalt meg meget lykkelig.
