En ny og bedre hverdag startet med et smell

God kveld mine herlige snupper!

 

Dagen i dag fyker så fort at jeg føler jeg ikke har kommet i gang med dagen en gang før den er over. Jeg kom meg heldigvis litt tidlig opp i forhold til hva jeg normalt gjør, slik at jeg fikk spist en god frokost og ryddet litt før jeg skulle på trening med min nye PT. Jeg startet nemlig sist uke med personlig trener, noe som jeg en uke senere kan si at er det beste valget jeg har gjort for å komme tilbake til trening. 

 

Jeg har slitt over en utrolig lang periode med å komme tilbake til trening fordi jeg har manglet både motivasjon og inspirasjon. Nå er det ikke lengre et valg, for nå har jeg noen som venter på meg slik at jeg får rumpa mi opp å bort på trening.

 

Det som jeg synes er så digg med å ha noen som bare fører meg gjennom økten er at jeg ikke har kontroll på hva som kommer og hvor lenge det er igjen, så hver gang han sier at vi er ferdige for dagen så får jeg sjokk over at det i det hele tatt er godt en time. Det er digg at han tar seg at tiden og hva som skal gjøres, så tar jeg meg av å gi alt bare. 

 

 

Men selv om jeg fikk en utrolig start på dagen, så skulle dette selvfølgelig ødelegges på vei hjem. Jeg greier nemlig å sykle rett inn i trikkesporet, å samtidig som dette skjer så kommer det en trikk imot meg på andre siden. Heldigvis så var trikken så langt vekke at jeg fikk både vinglet meg bortover, falt og kommet meg opp før den passerte, men uff så flaut. 

 

Kjenner noen av dere dere igjen når jeg beskriver denne følelsen: Jeg prøver å hente sykkelen inn så fort jeg kjenner at sykkelen går i ubalanse når den treffer sporet, men i samme sekund forstår jeg at dette bare går til helvette, spørsmålet er bare når jeg skal treffe bakken. Bakken treffer jeg, å jeg tar meg selv i å rope “NEI” i det jeg forstår at jeg faller. Fallet skjer og jeg hører folk skrike til meg om det gikk bra. Jeg kjenner etter, å det gikk bra, bare noen små skraper i overhuden. Egentlig litt for bra med tanke på ydmykelsen jeg føler innvendig. Jeg skulle nesten ønske jeg hadde slått meg litt mer, kanskje fått litt blod bare for å få litt medfølelse og ikke bare se ut som en jævla idiot som datt og så syklet videre. 

 

 

Så der har dere min nydelige start på mandagen… Jeg synes faktisk så synd på meg selv at jeg kjøpte meg ansiktsmasker som jeg kunne kose meg med når jeg kom hjem og skulle starte på Black Mirror. Har sett de 2 første episodene nå, å jeg skal ærlig innrømme at den ikke fenger meg. Blir den bedre etter hvert? Har dere andre serietips? Har hørt litt om Sense 8, så vurderer å se om den er bedre. 

 

xoxo ♥

 

 

1 kommentar
    1. Hei er du fortsatt fornøyd med puppene dine? På noen bilder kan det se ut som mellomrommet mellom dem har vokst sammen på deg? Stemmer det eller ser det bare slik ut?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg