Han ødelagte min evne til å elske noen igjen

Det var ikke før jeg satt meg ned på badet 01:00 med et såpestykke i den ene hånden og en ny sminkekost hvert 2 minutt i den andre hånden at tankene begynte å klarne opp. Det var som om en himmel som var dekket av store tunge tordenskyer plutselig ble til en blå himmel uten et eneste tegn av en sky. 

 

Spørsmål som hvorfor jeg aldri orket å prøve å få det til å fungere med han jeg likte så godt, hvorfor jeg lot kjærligheten komme sist og hvordan jeg alltids prøvde å gjøre ting som fikk han til å glemme meg enda fortere og gå videre med livet sitt. Jeg trodde svaret på dette var rett og slett fordi jeg var for ung, jeg har for mye jeg vil oppleve og jeg er ikke kar for noe seriøst. 

 

 

Det er nok en del av det, men langt ifra alt. Det er nemlig en spesiell grunn til at jeg aldri åpner hjertet mitt stort nok for noen, nemlig HAN. Min første kjærlighet, den første mannen jeg sa at jeg elsket i livet mitt og den eneste mannen jeg så for meg skulle vær ved min side til en av oss gikk i graven. Han fikk meg til å sovne om nettene selv om jeg var redd, for så lenge han var i huset så følte jeg meg trygg. Han inspirerte meg i å utfordre meg selv og han var min største inspirasjon hele veien. Hvor enn han gikk ville jeg gå. 

 

En dag tok alt en brå vending, å det fordi jeg ønsket å gå en annen vei. Jeg hadde drømmer jeg ønsket å følge, drømmer som kostet meg vårt bånd. Jeg glemmer aldri den siste klemmen, det var som om jeg visste at dette var siste gang jeg fikk se HAN. Ikke lenge etter ble det klart over en telefonsamtale at det var det siste jeg ville se til HAN, for jeg var å ikke lenger velkommen til han. 

 

 

Etter den dagen husker jeg han ikke. Jeg vet jeg møtte han når jeg bodde i Stavanger engang. Han kom tross alt hjem til meg og min søster, men allikevel husker jeg ikke HAN. Den mannen jeg kjente var vekke, den mannen som jeg følte meg trygg med og som jeg følte meg elsket av uansett hva galt jeg gjorde, han tilgav meg alltids. Den mannen var vekke, det var en annen mann i leiligheten min den dagen, en mann som jeg ikke lengre kjente. 

 

Hvordan skal en greie å forholde seg til og stole på menn etter en slik opplevelse. Hvordan kan jeg være sikker på at ikke dem også plutselig snur om og forsvinner? Dette var en mann som jeg var 100% sikker på at uansett hva aldri kom til å forlate meg, men han gjorde det. 

 

 

Så hvordan skal jeg kunne lære å elske igjen når selv min egen far som jeg elsket siden jeg ble født greide å snu ryggen til meg for mine handlinger?

 

Når han som var ved min side i 19 år greide det, da må hvilke som helst mann jeg møter senere i livet mitt kunne ende opp med å gjøre det samme?

 

xoxo ♥

6 kommentarer
    1. Christina det vi alle mennesker gjør feil er å sperre følsene våre for å bekytte oss. Det er veldig feil. Ikke alle søsken fra samme mor, bodd på samme sted er ikke like. Hvorfor kan alle menn være like da? Og det er ikke faren din som har vend deg ryggen, det er hans tro som tvinger han til det. Prøv å se godhet i hver enkelt uten å sammenligne dem med faren din. Hvis du møter en gutt som er snill mot deg så gi han tid og sjanse.Med tid ser du om han forandrer seg fordi det er lett å late sånn en periode men ikke over tid. Hvis han er snill mot deg alltid så er han en snill person by nature. Og tro meg sånne folk finnes. Håper du finner ekte kjærlighet en dag 😍

    2. En trenger ikke være pykolog for å forstå at du har opplevd det ultimate sviket.. Forelderen av motsatt kjønn er den vi biologisk er innstilt på å benytte som mal i våre partnervalg, så at nettopp det å la seg ‘rive med’ på kjærlighetsfronten syntes vanskelig inntil det umulige, er ikke rart i det hele tatt..
      Når det er sagt, er det gudsjelov slik at vi mennesker også har det i oss å kunne la intellektet overstyre biologien. Det vil muligens kreve at du jobber med deg selv over tid, men la meg si det slik; Det ville rett & slett vært for jævlig om du lot en sånn drittsekk sette en bremsekloss for kvaliteten på livet ditt. Hans svik er hans ‘loss’, noe det store flertall av mannfolkene der ute vil si seg hjertens enig i. Fuck han, og gå for å finne den store kjærligheten! <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg