Det er rett og slett uvirkelig! I dag tok vi å skulle gå tur, så vi valgte å gå rundt et vann som kalles Store Fot. Der gikk vi alltids når jeg bodde her, så det var utrolig spesielt å gå hit igjen. Så mange minner, diskusjoner og emner jeg kom på.
Det er en helt syk følelse å være tilbake! Det er som om jeg aldri har vært borte. Mye følelser og jeg kjenner på kroppen at jeg har en rar følelse av å være tilbake, samtidig som det er utrolig godt.
Turen gikk utrolig fint. Kjørte fra Gjøvik til Haugesund, tok meg ca 7 timer. Heldigvis så elsker jeg å kjøre så gikk utrolig greit. Kjørte gjennom Hardangervidda, så det var jo en opplevelse i seg selv. Nydelig natur, høye fjell og sauer som gikk i veien. Det var litt skummelt, så nesten ut som de skulle til å springe i bilen min i det jeg skulle kjøre forbi dem.
Men nå har jeg hentet søsteren min så skal vi ut å få oss lit mat så vi bloggen!
Da var det gjort! Å denne gangen gikk det slik jeg hadde planlagt. Sitter nå med søskenbarnet mitt og tanten min med hovne lepper. Ble UTROLIG fornøyd selv om de er hovne nå. Var redd for at det skulle bli så ille at jeg ikke kunne gå blant folk uten at jeg skulle vekke oppmerksomhet for det så så voldsomt ut, men slik ble det slettes ikke!
Fikk en bedøvelseskrem som fikk virke i noen minutter før prosessen begynte. Ja, jeg kjente stikkene og det var en smule vondt. Vil si det var en 4. på en skala fra 1-10. Uten tvil verdt de små smertene!
Etter mye om og men, når og hvor så er ting endelig planlagt og dato satt. Jeg drar nemlig tilbake til hjembyen min til helgen for å møte søstrene mine og tilbringe litt tid sammen med dem. Jeg merker at etter hele situasjonen så føler jeg et ekstra stort behov for å ta vare på og vise dem jeg har igjen hvor utrolig mye de betyr for meg.
Jeg er enda sårbar og svak, jeg vet at jeg kan møte på mamma og pappa hvor som helst å om det skjer så kommer jeg til å knekke sammen på sekundet uansett om jeg er blant folk eller ikke. Det er det ikke tvil om. Men skal jeg vente til jeg føler meg "klar"? Da kan jeg vente i evigheter. Noen mennesker vil du trosse dine værste mareritt for, noe jeg uten unntak vil for søstrene mine!
Da var det helg igjen, noe som betyr at det er påtide å finne fram finstasen! Enten du er på festival, hjemme eller i utlandet så er det dagen for å kose seg litt ekstra. Har du vært flink å spist sunt hele uken og trent bra så kan du une deg noe godt i dag, har du jobbet hele uka så er det tiden for å finne fram vinen!
Etter middagen i går så skulle jeg opp for å laste med bilder, noe som endte med at jeg sovnet. Jeg våknet rundt 23.00 med et skikkelig krigsmodus. Jeg følte meg sterk og ustoppelig, så jeg dro på trening for å få ut denne energien. Det var en utrolig deilig følelse. Stille, ingen folk, bare meg og min styrke. Jeg kunne fokusere 100% på meg selv, det var utrolig deilig!
Jeg kom hjem 03:00 med en deilig følelse og sovnet som en stein. En god start på helgen!
Jeg skjønner bare mer og mer hva det innebærer og være blogger, hvor mye du skal tåle og hvor sterk du bør være. Jeg tror bare jeg har vært ufattelig heldig med de fantastiske leserne som står opp for meg og som motiverer meg. Jeg kan ikke annet enn å takke dere for ALT! MEN, med tiden så dukker det fram de som bare er ute etter å prøve å grave ned andre. Det som fascinerer meg mest er hva de kan så seg selv til å skrive.
Enten har de et skikkelig dritt liv, er sykelig misunnelig eller bare ute etter å prøve å trykke andre ned. Selv så ser jeg ikke helt pointet, du bare utgir deg for å være en dust uansett. Men, men. Jeg vet jo at dette innlegget ikke vil få folk til å slutte dessverre, men alikevell så vil jeg vise at jeg får det med meg og synes ikke det er akseptabelt!
Det mange ikke kommer på er at de er alle registrert under en IP-adresse, så selv om du bytter navn så ser jeg at det er samme person dessverre;) Litt komisk egentlig. Det er egentlig ganske betryggende for bloggere, for skulle det være noen skikkelige drittsekker som kommenterer så har du dem registrert og kan anmelde saken. Så du er ikke så anonym som du ønsker! Så selv om du kommenterer at jeg er feit, grufull sminke osv, så tenker jeg ikke på det. Jeg synes heller det er sunn på deg at du må kommentere dritt for å føle deg bedre, det er noe som du burde oppsøke lege for kanskje?
God morgen, da var det torsdag og jeg er på vei til legekontoret! Selv så fikk jeg litt småpanikk i dag og fant fram en graviditetstest. Humøret mitt har vært ganske ustabilt i det siste, mye pga følelser når det gjelder familiesituasjonen. I tillegg så har jeg ikke hatt mensen på noen måneder, det fordi jeg har hoppet over og bare fortsatt det det etter jeg ble stripper. Så de to tingene var nok for at jeg begynte og tenke å stresse litt med tanken om det.
Mitt verste mareritt er å ikke finne ut av at jeg er gravid før det er for sent, noe som selvfølgelig skal litt tid. Men der er jeg ganske hysterisk, jeg liker heller å være på den sikre siden. Jeg har alltids noen graviditetstester på rommet for sikkerhetsskyld. Det hadde ikke vært skandale om den var possitiv, for jeg vet hva jeg hadde valgt. Abort. Der er det ikke noe spørsmål, det er et valg jeg er 100% sikker på at jeg hadde tatt.
Jeg husker jeg hadde lyst å sterilisere meg når jeg var Jehovas Vitne, for der er abort FYFY! Noe som stresset meg mye med tanke på at jeg ikke hadde lyst på barn i det hele tatt, å uhell kan skje, hva skulle jeg gjort da liksom!? Heldigvis lever jeg ikke under slike regler lengre, så jeg kan slappe litt mer av. Men jeg passer alikevell på at jeg tar p-pillene og slik som hindrer at jeg kan bli gravid. Jeg tar ikke så lett på abort, jeg gjør det jeg må for å unngå å havne i den situasjonen.
MEN! Var testen POSITIV!? Derfor jeg skal til legen? Der kan dere som jeg slappe av, testen var NEGATIV! Da kan jeg slappe av i dag også. Grunnen til at jeg skal til legen er en annen grunn, så har ingenting med graviditet å gjøre. Heldigvis!
