Første dag er over, å jeg vil si jeg er meget fornøyd med hva jeg hadde på tallerken i går. Selv om det kanskje ikke ser så utrolig mye ut, så var det mer enn nok. Kim K drikker nemlig 4 liter vann i løpet av dagen også, så bare vannet jeg måtte drikke hele dagen hjalp utrolig på metthetsfølelsen. Det at maten ser så fargerik ut i tillegg gjør det utrolig gøy å spise, det ser godt ut og smaker godt. Jeg fulgte ikke dietten hennes i går 100% fordi dagen ble litt annerledes enn planlagt, så i stede for fisk til middag/kvelds så ble det eggerøre.
Frokost: Bananpannekaker m/blåbær
Lunsj: Kyllingfilet m/salat (Kan bytte med grønnsaker om ønskelig)
Middag: Eggerøre m/salat
Jeg veide ikke noe av maten min, så jeg tok bare slik jeg følte for. Men pannekakene er noe jeg kommer til å fortsette med framover, jeg spiste dem faktisk mye før men sluttet pga. latskap. Det å starte med varme pannekaker om morgenen gir virkelig en bra start på dagen. I pannekakene hadde jeg egg, havregryn, kanel, banan og blåbær.
Da var det mandag igjen, å vi har en ny uke i vente. Selv så har jeg ikke så mye imot at det er mandag for sist uke var en så rar uke at jeg følte det var onsdag når det var lørdag. Jeg var rett og slett i en helt annen verden sist uke. Heldigvis er den uken over nå, å jeg har nå muligheten til å legge den bak meg og ta godt imot en ny uke. Jeg har faktisk gledet meg utrolig til denne uken, for jeg skal nemlig prøve ut Kim Kardashian sin diett plan denne uken! Jeg har søkt litt rundt på nettet hvor jeg har funnet ut hva hun spiser når hun er på diett. Så jeg tenkte å ta bilde av alt jeg spiser i dag, så poster jeg det i kveld etter siste måltid.
Jeg ble nemlig utrolig imponert over Kim når jeg så på insta-story at hun var på trening på morgenen etter bursdagsfeiringen til søsteren hennes Kylie. Selv om hun hadde hangover så møtte hun opp på trening sammen med sin personlige trener 08.00 om morgenen. Jeg fikk virkelig respekt for den dama når jeg så dette, å jeg satt selv med en følelse av å selv ville trene. Så selv om det var tungt så kom jeg meg opp på trening i dag før frokost, å jeg ser utrolig fram til de neste denne uken.
Sushi er uten tvil yndlingsmiddagen min, så å avslutte uken med det var virkleig ikke feil.
Jeg har vært utrolig umotivert og synes treningssenter har vært noe dritt den siste tiden, noe som igjen har gjort at jeg ikke føler meg så bra med meg selv. Det er den følelsen etter trening, det å jobbe for noe som gjør at jeg føler meg bra. Det å spise is føles bra der og da, i motsetning til en økt som kanskje ikke føles så bra mens du holder på, men føles utrolig bra i flere timer om ikke dager etter du er ferdig. Jeg er bare så glad at jeg har fått tilbake litt motivasjon til å fortsette.
Visse ting var lettere å la gå enn andre når jeg avsluttet mitt liv som Jehovas Vitne. Mye av troen min hadde gradvis visnet før jeg meldte meg ut, å den dag i dag er så og si all min religiøse tro død. Men det har vært visse ting som har sittet sterkere inne, ting jeg ett år senere enda ikke har greid å legge fra meg. Denne har fulgt meg når jeg flyttet til Gjøvik, når jeg flyttet til Stavanger og den ble til og med med meg inn i mitt nye hjem i kollektivet. Det er nemlig Bibelen. Mange av dere tenker kanskje at det ikke er noe vits å kvitte meg med den heller, at det heller er bra å ha den i hus for å bruke det mot dem. Det er mange som er gått ut av religionen som har den i hus, det er egentlig normalt å ha en bibel i hus. Men for meg så var det en helt annen grunn til at jeg beholdt den så lenge.
Jeg har nemlig hatt lyst å kvitte meg med den lenge, for jeg visste at så fort jeg greide å bli kvitt den så ville jeg føle meg hundre prosent fri. Høres kanskje litt overtroisk ut nå, men la meg fortelle noe dere alle vil bli sjokkert over…
Da jeg var liten så hadde jeg lett for å være redd om nettene, jeg var så urolog i kroppen at jeg ikke fikk sove. Det var bare to ting som gikk det til å forsvinne, å det var det at jeg måtte be om at Jehova skulle sende engler for å passe på meg og jeg sov med bibelen i armene. Det stemmer, i stede for å ha en kosebamse så sov jeg med den harde bibelen. Den kunne ikke ligge på siden av sengen eller på sengen ved meg, nei jeg måtte ligge med den slik som unger gjør med bamsen sin. Jeg husker ikke hvor lenge jeg holdt på med det eller hva som fikk meg til å starte, men jeg holdt på leeenge. Så det å ha bibelen i nærheten ble for meg det som måtte til for at jeg skulle sovne, å det har sittet langt inne. Værste av alt var at jeg alltids som godt etter det, så det er nok derfor det har vært så vanskelig å bli kvitt den.
Men nå, over 1 år etter jeg melde meg ut så havnet den i søppelkassa. Jeg drev å pakket opp og ryddet i hyller etter flyttingen hvor jeg da ble sittende med denne boka i hånden. Skulle jeg la den nok en gang vinne, eller skulle jeg få den ut av livet mitt? For første gang så havnet den ikke i skuffa mi, men i søppelet. Å vet dere hva?! Jeg sover enda like godt som jeg alltids har gjort, om ikke bedre! Det var det siste som fikk meg til å holde litt tilbake i den forbaska religionen, men nå, nå er all makt som den religionen hadde over meg vekke. Jeg er så glad for at jeg faktisk ikke ble så pass hjernevasket at jeg faktisk så hva jeg kastet bort livet mitt på. Jeg har aldri vært meg lykkelig enn det jeg kan si jeg er i dag!
Hellu babes! Håper alt står bra til med dere, selv så er ting tipp topp! Er nettopp ferdig med å filme inn en sminkevideo, så tenkte å se om jeg får tid til innkjøps-videoen i dag også. Nå er jeg tross alt ferdig med å jobbe på frisørsalongen, så jeg har endelig mulighet til å lage en god del flere videoer. Jeg skulle egentlig bruke søndagene til å lage videoer, men denne helgen ble utrolig hektisk. Jeg har faktisk ikke hatt tid til å skrive om hva som skjedd i helgen før i dag engang. Bedre sent enn aldri, er det ikke slik? Denne helgen er faktisk veldig kjekk å nevne også med tanke på at det skjedde noe mer enn det som var normalt.
På fredag kom nemlig en av mine nærmeste hjem fra ferie, så hvorfor ikke dukke opp på flyplassen? Hihi, ja jeg har sett alt for mye på film. Selvfølgelig var flyet forsinket, så jeg måtte sitte på flyplassen i to timer og vente i spenning. Men tiden gikk fort og det var verdt det. Han ble mildt sagt overrasket, men også veldig glad selvfølgelig. Så det ble relativt sent den fredagen, for så å sette meg på bussen til Haugesund dagen etter. Da var det tid for å jobbe litt, men før det så hadde jeg en avtale. Jeg skulle nemlig møte en annen blogger som holder til i Haugesund, Linda heter hun. Vi hadde aldri møttes før men vi har lest hverandres blogger og snakket litt, så hvorfor ikke møtes når jeg tross alt var i nærheten.
Jeg er så utrolig glad for at jeg møtte denne råe dama! Ikke nok med at vi hadde mye felles når det kom til interesse for blogg, vi klikket med en gang vi møttes. Jeg elsker å møte slike mennesker som bare skaper glede, gir deg en motivasjons boost og et helt uten fordommer. Vi ble sittende å skravle på hotellrommet mitt før vi tok praten videre over en middag på MM Cafe. Det er slike personer som gjør at jeg blir mer åpen for å møte personer jeg ikke kjenner fra før av. Så for første gang på lenge så ser dere endelig et annet fjes enn mitt på bloggen min, jeg vil si jeg stadig gjør framgang haha!
Senere på kvelden så var det tid for å jobbe litt, hvor jeg møtte en god del kjente fjes. Jeg tror faktisk det er første gang jeg stripper for folk jeg kjenner, men det gikk som alle andre ganger utrolig fint. Det var nesten kjekkere å danse for folk jeg kjente til med tanke på at de bare hører om hva jeg gjør uten å vite hvordan ting fungerer. Nå vet de.
Så det var en liten oversikt over helgen som var. Søndagen er ikke så mye å si om, der ble jeg liggende som et dovendyr i sengen hele dagen. Så nå får jeg komme meg foran kameraet igjen og filme neste video før jeg skal ut å møte en ny venninne. Jeg kan røpe at hun er blogger hun også 😉
Det stemmer, jeg har ikke snakket med dem på rundt 10 måneder. Dette var overskriften i artikkelen i Byas etter intervjuet vi hadde over helgen. Artikkelen er åpen for alle, å du kan lese den HER. Jeg skal ikke snakke så mye om selve artikkelen, for leser dere den så sier den det meste selv. Jeg er utrolig takknemlig for at folk er interessert i å dele historien min videre, det viser bare hvor viktig det er å få fram hva noen folk går gjennom. Selv så har jeg fortalt denne historien en del ganger, så for meg blir det nesten som å snakke om hva jeg spiser i løpet av en dag. Men hver gang så får jeg samme reaksjon av dem som hører på…
Det å se hvor sjokkerte de blir og hvor lite de forstår at dette skjer i 2018, det er det som minner meg på at det faktisk ikke er like normalt som hva jeg spiser i løpet av en dag. Det er ikke normalt å bli utstøtt av selv sine egne foreldre bare pga. en fant ut at en ikke lengre ville være i religionen. Nei, det er det bare ikke. Det er ikke normalt nå, å det kommer aldri til å være noe en ser på som normalt. Det burde det ikke bli heller.
Jeg vet dette høres grusomt ut, men av og til tenker jeg at det hadde vært lettere om dem hadde gått bort. Ikke det at jeg ønsker dem døde, ikke misforstå. Jeg tenker bare at hadde situasjonen vært slik i stede så hadde jeg sittet med tanken om at det ikke var deres feil, de valgte ikke å forlate meg. Det gjør det nesten mer vanskelig å vite at dem lever, å at dem selv har valgt meg bort uansett hvor hardt de evt. sier til folk at det har vært. De valgte det, mer er det ikke å si. I stede for å sørge over dem så sitter jeg hver dag med et håp om at ting forandrer seg, noe som gjør utrolig vondt når jeg i dag 10 måneder senere ikke ser noe framgang til at dette kan skje.
Uansett hvor mye vondt de har gjort meg så sitter jeg med den tanken at jeg innerst inne ønsker dem alt godt. Jeg hadde oppriktig fått vondt inni meg hvis jeg hadde hørt at det hadde skjedd dem noe, men det er pga. dem som person. De har alle en nydelig personlighet, men det er den religiøse hjernevaskingen som har satt hele familien i denne situasjonen. Jeg er glad i dem, men jeg liker ikke hvordan religionen har ødelagt dem. De er ikke lengre mamma og pappa som jeg kjente, da hadde jeg ikke skrevet dette innlegget i dag.
Ikke det at jeg er så “spesiell” i forhold til andre mennesker, men det er ikke tvil om at jeg ikke har et normalt liv. Mulig det ser ut som jeg har et såkalt normalt liv, men det er så langt fra hva en kan kalle normalt. Selv så føler jeg dette er et normalt liv nå som jeg er vandt til det, men så fort jeg snakker med andre om det så ser jeg hvor unormalt dette er. Jeg elsker livet jeg har nå, det er det ikke tvil om. Men jeg skal si at jeg av og til kunne ønske jeg hadde det som folk ser på som et normalt liv.
Bare slike ting som å dra hjem til foreldrene i helgene for å få mamma sin middag, for så å krangle med søsknene mine om sofaplassene når vi skal se en film. Det å besøke besteforeldre selv om du egentlig vil være med venner, for så å dra hjem 10 kilo tyngre. Bare slike ting som å måtte sende melding til mamma når jeg er framme hvis jeg reiser. Slike småting som folk tar som en selvfølge, å muligens folk tar det som ork også, slike småting savner jeg.
Det er ikke normalt å være 21 år gammel å ikke ha foreldre og besteforeldre i livet. Spesielt ikke å vite at de bare er noen timer unna, men du ikke er en del av livet deres. Det er ikke normalt at du blir sett på som Satan selv av folk som tidligere var dine venner, uten å gjøre annet enn å finne ut av at “hobbyen” deres ikke var noe for deg.
Jeg har ikke et normalt liv, det er det ikke tvil om. Men selv om jeg må leve uten dette så betyr det ikke at livet mitt er grusomt. Jeg vil heller si at det er det motsatte, for ingenting gir mer lykke enn å leve det livet en selv ønsker, å vite at de personene en har rundt seg er opprinnelig glad i deg som person uansett hvilke valg du har tatt, å tar i framtiden.
Disse punktene her er det utrolig få som vet om, med mindre du er en av mine nærmeste venner da.
♥ Jeg snakker 90% av dagen engelsk.
Det er ganske morsomt å tenke over at jeg bor i Norge, men nesten alle vennene mine snakker engelsk. Så på en normal dag så kan det vær jeg ikke snakker litt norsk engang, bare skriver på bloggen i så fall. På ungdomskolen hatet jeg å snakke engelsk, nå hater jeg å snakke norsk, HAHA! Det å høre noen snakke engelsk er så mye mer sexy enn norsk, utenom når jeg snakker da, men jeg lærer litt hver dag.
♥ Jeg gir alt for fort slipp på ting for en jeg er glad i.
Når jeg først får følelser for en person, off sier jeg bare.. Det er som om jeg bare glemmer hvem jeg er, hva jeg ønsker og går all in for den personen. Det er jo positivt at jeg vil gjøre alt for at det skal fungere, men jeg vil jo ikke miste meg selv heller. Heldigvis så har jeg i de fleste tilfeller våknet til livet før det er for sent, å hver gang så har det jo ikke gått så bra med “forholdet” heller. Så skal jeg stoppe med noe pga. en person så skal det virkelig være noe mer en bare en flørt. Jeg har den at jeg blir veldig fort betatt når jeg først blir betatt, men jeg blir også utrolig fort uinteressert, det kan liksom skje over natten.
♥ Forbildet mitt er Tammy Hembrow
Kommer sikkert ikke som et sjokk, hun er jo uten tvil goals. Det er hun og Kim som er på toppen, men jeg liker Tammy hakket bedre. Føler hun er mer jordnær, å hun er mer en motivasjon til trening. Det å følge med i livet til noen som spiser det de ønsker og ikke trener, men har fin kropp grunnet alt annet av inngrep og slik hadde negativ virking på treningen min. Jeg måtte slutte å lese om slike folk, selv om jeg ikke er imot hva de har gjort med kroppen sin. Jeg elsker å lese om dem, men det gjorde meg umotivert til å trene. Bare jeg som føler det slik?
♥ Jeg hadde Tinder bare for å få følgere på Instagram
Hehe, noen andre som kjenner seg igjen her? Jeg tror jeg slettet Tinder sist uke hvis jeg husker rett. Fram til da har jeg bare hatt den som en ekstra reklame for instagram. Selv så synes jeg Tinder er oppskrytt, så jeg tok meg aldri tid til å snakke med noen. Bare tanken på å funnet en på Tinder gjør at jeg får frysninger. “Hvordan møttes dere?” “Jo, vi møttes på Tinder!” Ohh no! Det skal aldri komme ut av min munn, det skjer bare ikke.
