Reklame | Foto: Tony Kristoffersen
Da sitter jeg i leiligheten vår i Chania, klar for å stikke ned til bassenget for å slappe av og jobbe med fargen. Han jeg reiser med var helt skutt etter reisen så han har tatt seg en liten powernap, noe som gav meg sjansen til å logge på PC-en for å jobbe litt.
Jeg tittet innom kommentarfeltet til VG sitt facebook-innlegg om intervjuet vi hadde når jeg satt på flyet i dag, noe jeg virkelig ikke burde gjort. Jeg er på ferie nå, skal kose meg og bare slappe av. I stede så har jeg sittet inne med en skuffelse og tanker om hvordan jeg kan spre min mening om dette temaet på best mulig måte.
Det har seg nemlig slik at så utrolig mange henger seg opp i at jeg er blitt stripper i stede for å tenke på utstøtelsen og historien om mitt liv som Jehovas Vitner. Jehovas Vitne eller stripper, like galt begge deler. Kunne ikke skaffet seg en skikkelig jobb i alle fall? Er bare to av mange nedlatende kommentarer om mitt valg av jobb.
Det er selvfølgelig utrolig kipt å se at det er dette som blir fokuset hos mange, å at de dømmer meg uten å vite hvorfor. Dessverre lever vi i en verden hvor folk elsker å dømme ut fra “coveret på boken”, for dem som skrev disse kommentarene hadde nok ikke tatt seg tid til å lese selve intervjuet. Det er nemlig så mange grunner for at jeg har gjort som jeg har gjort, dette er ikke et valg som jeg spontant tok. Det tok meg måneder fra jeg begynte tanken på stripping til jeg faktisk startet opp.
Men så tenker sikkert dere, hva er denne grunnen da? Hvorfor ødelegge livet mitt med en slik jobb i stede for å få meg en vanlig jobb? For meg var det nemlig omvendt, det var en såkalte normale jobben som ødelagte meg fullstendig. Jeg har hatt den tiden hvor jeg hadde en såkalt normal jobb, men etter en spesiell arbeidsplass så er jeg blitt ganske så ødelagt. Jeg prøvde å få hjelp av sjefen min til å få det bedre på jobb, noe den personen ignorerte. Det innebar at jeg endte opp med store depresjoner, samtidig som jeg måtte håndterere situasjonen med familien min som gikk til helvete.
Jeg har i senere tid prøvd å komme tilbake til det normale arbeidslivet, men har ikke taklet det. Jeg har rett og slett ikke vært sterk nok til å kunne jobbe med hva som helst uten å bli dratt tilbake til fortiden min, noe som skremmer meg. Jeg har heller ikke funnet en jobb som jeg kan trives 100% i, bare stripping og blogging gir meg den følelsen.
Det å få den muligheten til å jobbe med noe så utenom det vanlige er jeg så takknemlig for. Jeg får muligheten til å bare glemme alt det vonde, det er som om alt bare er perfekt uten noe problemer i livet. Det er bare disse to tingene som gir meg denne følelsen av lykke, så så lenge jeg ikke har noe eller noen andre som gir meg samme følelse så kommer jeg ikke til å slutte. For noen av dere så er jeg kanskje en taper som er ute å kjører og ødelegger framtiden min, men det viktigste er at jeg selv vet at jeg gjør det som er best for meg og mitt liv her og nå. Ingen skal få ta i fra meg den lykken som det bringer.
Når det er sagt så vil jeg bare si at jeg også har sett alle dem som støtter meg og står opp for meg. Jeg er utrolig takknemlig for dette, å utrolig glad for å se at noen kan se lengre enn til nesetippen. ♥