Jeg merker allerede nå at jeg takler utrolig dårlig kulde. Jeg sliter med å komme meg opp om morgenen, det frister ikke å gå ut og en vil bare være hjemme å spise god mat. Heldigvis så har vi enda ikke fått noe snø i Stavanger, å det trenger ikke å komme i år spør du meg. Jeg er uten tvil mest glad i sommer og varme, alt er bare lettere når det er varmt og sol. Lettere å holde seg sunn og folk er relativt mer glade når det er fint vær. Jeg skulle virkelig ønsket jeg kunne tatt å hoppet på det første flyet til et varmere land nå, men dessverre lar ikke det seg gjøre med tanke på jobb. Jeg får nøye meg ned de minuttene jeg har i solarium, de er virkelig høydepunktene i uken min!
Men hvis jeg skal tenke litt inn i framtiden så tviler jeg sterkt på at jeg kommer til å bo i Norge resten av mitt liv. Jeg har alltids hatt sansen for LA, så jeg har tenkt å prøve meg et halvt år der når jeg er ferdig med utdanningen min helt. Jeg ser ikke for meg at jeg skal leve livet mitt her i Norge, jeg ser ikke engang for meg at jeg kommer til å finne “mannen i mitt liv” her. Jeg elsker å satse, teste ut grensene mine. Så en tur ut av Norge for noen måneder hadde nok bare vært godt, kanskje så godt at jeg ikke hadde kommet tilbake 😛 Hvem vet hva framtiden vil bringe.
Verste av alt, det kom ikke som et sjokk! Vi har vell alle sett de videoene der folk med skjult kamera detter eller kollapser for å se hvordan dens medmennesker reagerer. Responsen er ufattelig dårlig, selv når det var snakk om død eller liv. Det fikk jeg selv erfare i går kveld.
Jeg og Melissa hadde gått tur på kvelden hvor vi endte opp i sentrum for å kjøpe oss noe mat før vi tok bussen hjem. Vi ble sittende på busstoppet da en ungdomsgjeng på 3 vimset rundt i busstoppet ved siden av. Han ene hadde drukket alt for mye, så han kunne nesten ikke gå og vennene hans greide ikke helt å ha kontrollen på han. Plutselig løper han med venninnen etter ham forbi oss, det tar ikke lange tiden før han snøfler i sine egne bein og ender liggende på bakken. I det kommer bussen våres og vi spretter opp å gjør oss klar til å gå. Vi snur oss tilbake til ungdommene å da hadde ting skjedd!
Gutten som hadde drukket for mye hadde greid å fått seg over et gjerde og falt ned en bakke bare noen cm fra en dam. Vi ser bare jenta hoppende over gjerdet etter ham. Jeg bare, “hva faen”!? Det var folk rundt de når dette skjedde, det var en gjeng voksne rett ved når dette skjedde. Hvorfor var det ingen som reagerte på at det faktisk var en ganske farlig situasjon!? Det var ikke spørsmål en gang når vi så det. Jeg og Melissa bare så på hverandre før vi gikk ifra bussen for å hjelpe. Vi spurte om de trengte hjelp, å hun bare lyste av glede når hun så oss. Jeg fikk skikkelig vondt av henne, for de hadde aldri greid å fått han opp den bratte og glatte bakken alene.
Vi mistet kanskje bussen vår, men vi følte oss tusen ganger bedre. Men det vi ikke forstod, hvorfor var det ingen som brydde seg? Vi fikk ikke med oss at han falt ned, men det gjorde andre. Alle kan se den komme at han detter ned bakken, slår seg og drukner. Eller tenk hvis den unge jenta som prøvde å hjelpe kompisen sin hadde slått seg og de begge hadde havnet i vannet? Hadde folk kanskje vurdert å sett etter dem da? Han siste kompisen deres som prøvde å ringe etter noen som kunne hente dem hadde aldri greid å reddet dem begge. Så hva må til for at folk skal bry seg? Er det flaut å spør om de trenger hjelp?
Jeg hadde aldri tilgitt meg selv om det hadde vært en annonse i avisen dagen etter om at han mistet livet, for jeg vet at jeg kunne gjort noe! Det er fælt å se hvor kalde vi mennesker kan være. Du må liksom skrike om hjelp for at folk muligens skal snu seg og hjelpe. Jeg føler at hvis vi alle hadde vært mer oppmerksom på hverandre og rekkt ut en hånd når noen trengte det, så mulig vi hadde reddet flere liv.
Bare tenk på de som tok livet sitt fordi de ble mobbet. Det er ikke bare mobberen som har skylden for døden hans, men alle som var vitne til at det skjedde. De sto å så på og LOT det skje. Ord kan være like sårende som om noen skulle knivstukket offeret. Hadde du kunnet sett på mens en hadde blitt knivstukket? Det tror jeg ikke. Så da burde du heller ikke kunne se på at noen blir mobbet. Dropp å ta fram telefonen slik at du er sikret å ha det på film, ta heller fram godheten for andre mennesker og stopp “knivstikkingen”.
Jeg har faktisk vært så flink å vasket leiligheten nå! Det er så deilig når det er helt ryddig og rent, det gjør noe med kroppen når du slepper å måtte stresse fordi det er kaos hjemme. Så jeg er ferdig med badet og kjøkkenet, bare rommet mitt igjen. Jeg tar alltids rommet mitt til slutt, det er det kjedeligeste. Jeg har det alltids litt kaos på rommet mitt, men det er bare klær som ligger strødd på golvet. Tragisk haha! Så før jeg steller meg å stikker ut så skal rommet være ryddig.
Turen jeg hadde med Melissa på mandag. Vi gikk tur så og si hele dagen, å det var så ufattelig godt. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for å ha henne i livet mitt. Kunne ikke hatt en bedre samboer heller! Vi er som et gammelt ektepar, men jeg elsker henne for alt det er verdt! Det søster båndet våres vet jeg er utrolig unikt, å jeg er utrolig glad for at vi har fått et så strekt bånd i løpe av disse årene.
UKENS HØYDEPUNT
Det å få lov å dele historien min med Dagbladet! For en enorm respons den fikk også!
Greit nok at jeg er blond, men jeg er ikke dum! Jeg ble nemlig kontaktet av et “nytt” strippefirma som ønsket at jeg skulle jobbe for dem. Jeg takket fort nei, for planene mine var å slutte. Jeg så med en gang at dette er en useriøs dust som prøvde å lure meg, hvorfor har jeg ingen anelse om. Han begynte å tilby høye summer, å plutselig snakket han om pornoinnspilling. Det er den mest tragiske personen jeg har vært borti, å respekt for kvinner hadde han ikke. Jeg har fått så mange som vil se at jeg sier ja til å være med på porno, selv om de ikke er seriøse. Denne dusten greide å avsløre seg selv med å hennvise til en tideligere samtale via en annen bruker. OMG, skjønner ikke at jeg i det hele tatt brukte tiden min på å snakke med slike personer. Jeg har nå i etterkant skjeldt flere ut for å i det hele tatt tro at jeg kunen sagt ja til noe slik. Det er rett og slett ikke greit.
UKENS TANKE
Familie, familie og atter familie. Jeg har tenkt så mye på hvordan ting var før i forhold til nå, å jeg har forstått hvor viktig det er å ta vare på dem av familien min som jeg har igjen. På søndag når det var farsdag så kom selvfølgelig alle tankene om ham, det båndet vi hadde var spesielt. Jeg har fått en liten tankevekker på hva jeg ønsker i livet, hva jeg vil utrette. Etter å ha valgt mine nærmeste framfor jobben min har bare vært godt, for jeg ser at det har påvirket oss alle på en possitiv måte.
Ohhh yeah! I dag følte jeg meg som verdens sterkeste når jeg våknet. Jeg våknet av at vekkeklokken ringte etter bare noen timer søvn, men 5 minutter etter så var ikke tanken på søvn der. Jeg var så klar for å bare ta dagen med storm. Jeg kastet på meg treningstøyet og tok turen ned til trening, selv da på vei ned følte jeg meg som en dronning der jeg gikk med musikk på ørene. Slike dager gjør så mye med en person, det er som om du føler at ingenting i verden kan stoppe deg. Ingen kan knekke deg og du er ikke redd for noen ting. Jeg håper det er flere der ute som får slike dager, for det gjør så utrolig godt.
Jeg har faktisk vært relativt sterk denne uken har jeg merket. Jeg finner meg ikke i noe lenger, å det får folk høre. Det blir kanskje litt vell i overkant av og til, men jeg tror folk har godt av å høre det. Når noen sier noe nedverdigende om deg så burde du sette ned foten. Nei det er ikke greit, å ikke la dem få den æren av å sleppe unna med det. Vi er så mye mer verdt enn at folk skal ta oss som søppel, det finner jeg meg ikke i!
Jeg har endelig fått bein i nesa til å stå opp for meg selv når noen har motet til å prøve å trakke meg ned eller snakker nedsettende til meg. Har du? Hva med å stå opp for deg selv denne uken, vis at du er alt for mye verdt til at folk skal få mulighet til å se ned på deg. Det kommer alltids til å være personer i denne verden som lever av å rakke andre ned, så hvorfor ikke gjøre det som ødelegger dem? Vis at du gir f*** i hva dem har å si og stå opp for deg selv. Ikke finn deg i noe du ikke liker, du kommer til å få så mye respekt for deg selv om unngår å finne deg i det! Å det kommer andre også til å få!
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si egentlig, jeg er rett og slett helt paff! Dagen i dag skal jeg være ærlig å si var helt forferdelig, jeg har sittet under teppet, snufset og syntes sunn på meg selv. Vi har alle de dagene hvor vi er litt mer sensitive enn normalt, i dag var det min dag. Men jeg merker nå som jeg har fått roet meg og slappet av at det er faktisk det beste og bare sleppe ut tårene når en har det tøft. Vi presser oss gjennom tøffe hverdager og skal vise for andre hvor sterke vi er, men av og til er det godt for oss alle og bare la tårene strømme på i stede for å kjempe imot.
Men så i kveld fikk jeg meg en positiv overraskelse som skulle snu om på hele kvelden min. Jeg fikk nemlig vite at intervjuet mitt med dagbladet var kommet ut i nettavisen i kveld! Å den responsen den fikk på Facebook! Jeg er så ufattelig takknemlig for å få muligheten til å dele historien min med så mange mennesker, å det varmer enda mer når jeg ser hvor engasjert folk er i denne saken. Jeg hadde aldri sett for meg dette når jeg meldte meg ut av Jehovas Vitne at jeg skulle få muligheten til å la så mange fantastiske mennesker følge meg gjennom denne berg-og-dal-banen. Det fikk virkelig smilet tilbake!
Jeg ville bare si tusen tusen hjertelig takk til alle sammen som støtter meg igjennom dette!
Jeg glemmer aldri alle de timene vi brukte i bilen sammen når du øvelseskjørte med meg. Jeg følte meg trygg selv om jeg satt bak rattet for første gang, du var jo der. Jeg elsket å se deg smile når jeg fikk det til, det å gjøre deg stolt gjorde dagen min perfekt. Du var forbildet mitt, jeg så alltids opp til deg. Du var seriøs når du måtte, men du var samtidig så trygg og god. Jeg følte at jeg var den heldigeste i verden.
Jeg fikk lov å være med deg til Stavanger en gang for du skulle jobbe med å sette opp brannstiger. Du kjøpte et blad til meg og vi kjøpte oss mat på bakeriet vi elsket. Jeg kunne sitte i bilen uten å bli utålmodig, jeg fikk jo være med deg på jobb. Jeg tror aldri jeg har hatt så latterkrampe som på vei hjem. Du kjørte lenge ved siden av en annen bil der det var 4 kjørefelt slik at jeg skulle bli flau. Du fortalte historier fra når du og mamma hadde kjøreturer. Jeg hadde det alltids gøy sammen med deg. Å det merket folk med alderen også.
Jeg ble bare mer og mer lik deg. Du fikk meg til å få interesse for styrketrening. Jeg fulgte alltids etter deg på sykkelturene når du skulle sykle alle andre plasser enn på veien. Skulle vi velge mellom å sitte på med deg eller mamma i bilen så ville jeg alltids sitte på med deg i den store bilen. Du var rett og slett forbilde mitt.
Tiden flyr og minnene glemmes i hverdagen. I dag minnes slike som deg, men vi feiret aldri denne dagen slik som vi ikke feiret andre høytider som for eksempel bursdag. Denne dagen brakte alle minnene vi hadde sammen tilbake. Dessverre så er det nå bare minner, det gode båndet vi hadde som ingen skulle få ødelegge er ødelagt. Jeg sitter her med tårer i øynene, for han jeg snakker om er ikke den jeg husker lengre.
Det å se alle bildene og gratulasjonene folk legger ut av fedrene sine gjør vondt. Jeg som alle andre elsket papapen min, men pga. en gammel bok så får jeg ikke ha kontakt med ham. Jeg måtte si hade til pappa fordi jeg fant ut at religion ikke var noe for meg. Jeg er så glad for at det er fedre der ute som ofrer alt for barna sine, det varmer utrolig å se. Så jeg oppfordrer alle til å vise hvor mye dere virkelig elsker pappaen deres, denne dagen har de virkelig fortjent. Jeg skulle gjerne ønsket jeg kunne gjort det samme, men…..
Jeg trodde jeg skulle dø når jeg så denne videoen! For 3 år siden så startet jeg og noen klassevenninner min første blogg som het Barbiefitness. Den gikk egentlig ganske bra, hele skolen visste om den i slutten. Jeg hadde filmet hvordan jeg sminket meg og var klar for legge den ut på bloggen dagen etter. Mange var spent og hadde gledet seg til at den kom ut, men den kom aldri ut.. Foreldrene mine var imot blogging fra starten å sa at jeg hadde fått et dårlig rykte pga. denne uskyldige bloggen. Jeg var enda kristen da og slettet bloggen mot min vilje.
I dag kom jeg på denne videoen igjen. Jeg fant ut at jeg enda hadde den lagret på PC-en, så jeg har lyst å dele denne med dere. Jeg blir nesten flau når jeg ser sminkemetodene mine, ting har forandret seg noe helt sykt på 3 år. Jeg brukte rundt 15 minutter på å sminke meg på den tiden, å highlighter hadde jeg aldri hørt om!
Hva ønsker dere se neste gang på YouTube-kanelen min?
Jeg vet at det er flere her inne som har ting de lurer på nå som ting forandres drastisk i livet mitt. I stede for at jeg skal gjette meg fram til hva dere lurer på så skal jeg gi dere muligheten til å få svar på hva enn dere skulle ønske. Jeg planlegger å lage en video hvor jeg tar meg god til til å kunne svare utfyllende på spørsmålene deres. Jeg annbefaler å være raskt ute med å kommentere, for blir det en del spørsmål så må jeg dele dem opp i flere deler. Jeg ønsker å vare åpen og ærlig med dere så lenge det lar seg gjøre. Jeg vil gi dere et innblikk i mitt liv, så gi meg muligheten med å svare for meg selv i stede for å lage din egen versjon.
For en uke dette har vært. Den har vært alt annet enn det jeg kan kalle normalt, ingenting jeg har gjort denne uken har vært planlagt. Jeg har ikke trent denne uken, jeg har vært syk, jeg har spist dritt når jeg først har fått i meg noe mat og jeg har vært forferdelig dårlig på sosiale medier. Men det har vært den beste uken min på lenge faktisk! Det å bare kunne legge vekk rutinene, fokusere på meg selv og finne ut av hva jeg skal gjøre videre har vært godt.
Jeg ser ikke på det som å starte på nytt, jeg vil si at jeg bare er kommet til et nytt kapittel i livet mitt. Jeg har så ufattelig mange ting jeg har lyst å gjøre, stripping var et kapittel. Whats next? Godt spørsmål. Jeg er egentlig ganske sikker på hva som er planen videre nå, men for min egen sikkerhet så unngår jeg å ta det opp før det er realitet. Jeg skifter jo meninger fort, så hvem vet. Plutselig skjer noe helt annet IGJEN.
Jeg tenker i alle fall å bli frisk igjen fortest mulig slik at jeg får kommet meg tilbake til treningsrutinene mine. Jeg savner det å komme en plass hvor du møter folk som liker det samme som deg. Jeg har jo ikke hatt noe jobb eller gått på noe skole som gjør at jeg har fått muligheten til å bli kjent med så mange her i Stavanger. Så det å ha funnet et treningssenter hvor du føler deg velkommen og som du merker har et godt miljø er utrolig godt.
For hver dag som går så skjer det forandringer, noen mer planlagt enn andre. Jeg tror vi alle har opplevd det å tro en har stålkontroll, men så blir plutselig utfallet noe helt annet. Det er akkurat det som har skjedd nå, men denne gangen måtte jeg være sikker før jeg satt meg under tastaturet. Jeg har unnlatt å blogge en uke nå pga. hodet mitt har vært litt kaos de siste dagene. Jeg ville ikke si noe før det var klarnet opp og garantert. Men jeg vil være den første som sier dette til dere så jeg kan ikke vente lengre heller.
Jeg sluttet som stripper denne uken. Det er utrolig rart å tenke en uke tilbake da jeg satt å vurderte å starte mitt eget strippefirma. En uke senere så hører strippeyrket fortiden min til. Å dette er ikke noe jeg tuller med for å kunne fortsette som stripper i det skjulte. Jeg sa opp enkeltforetaket mitt, opplyste sjefen min og bildene på siden skal bli fjernet i løpe av helgen. Det stemmer, jeg er HELT ferdig. Men hvorfor denne drastiske omvendingen plutselig? Elsket jeg ikke dette?
Jeg blir sett på som en kvinne som gir f*en i hva folk mener og kjører mitt eget løp. Det er egentlig ganske rett, til en viss grad. Jeg har sagt til meg selv at jeg må leve mitt liv og gjøre det jeg brenner for, så lenge det ikke går ut over 2 personer i livet mitt, lillesøstrene mine. Ingenting er mer viktig i livet mitt enn at de har det bra.
Over helgen fikk jeg vite ting som gjorde at jeg rett og slett sluttet på sekundet, å det var ikke et vanskelig valg en gang. Det kommer aldri til å være noe spørsmål når jeg må velge mellom ting jeg elsker og dem jeg elsker. Jeg oppfordrer andre unge mennesker til å få motet til å gå imot “verden” for å følge drømmene sine, men det er vanskelig. Tro meg! Men ser du deg rundt etter at du har tatt noen vanskelige skritt mot drømmen din. De som enda står rundt deg da, det er de som du bør og MÅ ta vare på videre. Du skal ikke unngå å høre på hva noen har å si, du må bare finne ut hvem som sier det for DITT beste.
Jeg angrer meg ikke et sekund på at jeg startet som stripper, det har hjulpet meg utrolig mye til å finne meg selv og hvem som enda er glad i MEG! Det er mange som tror at fordi jeg stemplet stripper i pannen min så er den Christina de kjente vekke, så de valgte å snu ryggen uten unntak. Selvfølgelig sårende der og da, men jeg innså da at de ikke var mine ekte venner. Ekte venner står sammen uansett, for de vet at det er en tittel ikke en ny person.
Jeg visste at jeg ikke kom til å jobbe som stripper resten av livet. Jeg så for meg at jeg kanskje holdt på med det noen år, men et halvt år funket det også. Skulle jeg holdt på lengre så hadde jeg måttet startet mitt eget for det er mye som jeg synes burde forandret på innenfor det yrket, mest for sikkerheten til jentene. Men det er et tema jeg evt. kan snakke om en annen gang….
Jeg takker for min tid som stripper. Blir spennende å se hva jeg finner på nå!
