Selvfølgelig så skulle ikke ting plutselig snu seg å gå min vei. Det var som jeg tenkte, DET VAR FOR GODT TIL Å VÆRE SANT! I forhold til alt jeg har kjempet meg gjennom så er dette bare en liten bagatell, men når jeg legger alt dette sammen så ble det uansett prikken over i-en.
Jeg var så heldig (trodde jeg) å endelig få muligheten til å kunne fullføre læretiden min. Jeg elsket å være tilbake til salgsbransjen og blant nye mennesker. Jeg var utrolig heldig som fikk bli kjent med så utrolig fine mennesker som jeg skulle se på som mine kollegaer. Jeg fikk også høre at de så et potensiale i meg, så fortsatte jeg i samme spor så var det mulighet for jobb videre. Det var som om alt bare falt på plass, den ene brikken etter den andre. Det var som jeg sa: For godt til å være sant.
Å slik endte det også. Jeg hadde samlet opp informasjon som jeg skulle lese mer på når jeg tok helg, slik at jeg kunne slå enda sterkere til neste uke. Jeg møtte opp på sjefens kontor før jeg tok helg for å snakke om kontrakten. Jeg kom inn på kontoret med det største smilet, jeg tok gleden på forskudd og forventet det beste.
Jeg endte opp med å gå ut personalutgangen for siste gang. Sjefen hadde misforstått ordningen med lærling som betydde at hun ikke hadde mulighet til å beholde meg. Jeg beholdt smilet, men var knust innvendig. Det var vondt å bare se hvordan alt jeg hadde jobbet med var bortkastet, men det som var enda værre var at jeg hele uken hadde gått rondt med en følelse om at det kom til å skje. Det å gå fra å få høre at du har et stort potensiale å muligheter videre etter læretiden, til å ende opp med å miste alt er vondt.
Så jeg har bestemt meg nå for å slappe litt av. Jeg har, selv om jeg ikke liker å inrømme det stresset alt for mye med å skaffe meg jobb og inntekt. Jeg har mistet nesten hele familien min, gleden min. Jeg kan ikke miste meg selv! Så det viktigeste nå er å finne tilbake gleden i livet, det som gjør meg lykkelig. Jeg har alltids hatt lyst til at folk skal se på meg som en sterk og selvstendig kvinne. Så da er det på tide jeg er ærlig. Jeg er sterk nok til å innrømme at akkurat nå er jeg SVAK!
For noen utrolige dager vi har hatt! Det var nesten litt for varmt spør du meg. Mange teller nå ned til sommerferien sin for å kunne nyte været. Selv så ser jeg fram til en hektisk sommer med masse jobb, å det var det jeg håpte på også. Jeg kjenner at det gjør meg ingenting å stenge meg inne på jobb mens det er fint vær, jeg er bare så utrolig gira på å kunne jobbe å bli flink innenfor butikken. Så nå er det fullt kjør med både jobb og trening framover, så ser for meg at jeg snart starter opp med coach og matplanen igjen!
Etter 1 mnd i Gjøvik så fikk jeg tak i en plass hvor jeg kan fullføre læretiden min. Var så utrolig deilig å kunne begynne å selge igjen, det har jeg virkelig savnet. Jeg spratt opp av sengen 06.00 i dag for å kjøre morgencardio før min første dag på jobb selv om jeg bare hadde fått maks 5 timer søvn.
Selv om alt var nytt for meg så syntes jeg selv at jeg fikset det bra. Jeg endte opp med å være der 1 time lengre enn planlagt noe jeg ser på som et postitivt tegn. Endelig kan jeg slappe av med tanke på å komme i mål med utdanningen min!
Det er sykt hvor mye som kan skje på så kort tid. Fredag var mitt siste innlegg, dagene som kom etter gjorde at jeg ikke greide å sette meg ned å skrive. Før den dag i dag. Jeg elsker å blogge, men jeg har andre ting jeg prioriterer høyere. I tillegg så har jeg en videoblogg som aldri vil lastes ned pga nettet her, så har alltids endt opp med å prøve å få ordnet det. Men nei, jeg har ikke sluttet, gitt opp eller blitt lei. Det har bare skjedd en del de siste dagene!
Da var det endelig fredag! Det er helt sykt hvor fort denne uken har gått og hvor mye som har skjedd. Min første bursdagsfeiring og 17.mai er endelig opplevd, å jeg gleder meg så mye til neste gang! Men det neste som skal oppleves nå blir nok min første JUL!
Men eneste jeg skal tenke på nå er helgen. Lillesøsteren min kommer nå til helgen, å jeg kan ikke vente med å se henne! Hun er den eneste jeg virkelig har kunnet kalle min beste venn, så merker jeg ikke har sett henne på lenge!
Det stemmer, jeg har aldri veivet med et Norgesflagg før 17.mai 2017! Selv så misunte jeg aldri de andre for å gå i 17.mai tog, jeg følte ikke jeg gikk glipp av noe i ung alder. Jeg feiret ikke 17.mai, men jeg gledet meg alltids til den dagen. Hvorfor?
Vi brukte fridagen på å samle menighetene hos noen som bodde litt ut på landet og som hadde en stor hage. Vi grillet og hadde spenn på boks både med voksne og barn. Det var utrolig koselig faktisk, så jeg ville ikke byttet det ut med å gå i tog på den tiden.
Men selve grunnen til at vi ikke feiret 17.mai var fordi Jehovas Vitner tror i framtiden at alle skal bli ett, så hele jorden kommer til å bli ett "land" med en konge. Deres Gud, Jehova. De ser på det å hedre landet sitt på samme måte som å tilbe og bøye seg ned for flagget, noe de ikke skal gjøre. Eneste de skal tilbe er sin Gud, så det er derfor vi aldri feiret 17.mai som jeg vet.
Dette året ble en rolig 17.mai feiring med familie og venner, noe jeg syntes var mer enn nok etter bursdagsfeiringen min dagen før. Men neste år så er planen å få oppleve både tog og den tradisjonelle 17.mai feiringen!
Så håper alle hadde en nydelig 17.mai feiring, å at dere får en fin uke videre!
Jeg var rett og slett helt målløs i går. Jeg gikk rundt meg selv å visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Jeg stakk på trening for å lufte hodet og få tiden til å gå før selskapet.
Jeg hadde ikke invitert så mange, men bare de nærmeste som jeg hadde igjen. Men så kom den ene etter den andre fulle bilen med nydelige mennesker som hadde spurt om å få lov til å komme og være med å feire meg. Jeg visste jo ingenting, så jeg ble helt overveldet av følelser.
Det er helt sykt å tenke over at dette har jeg gått glipp av i 19 år! Det har aldri vært fokus på å feire seg selv, det er IKKE ok. Så det å stå der med fullt hus av mennesker som kom for å feire MEG var en utrolig følelse! Det ble så mye at jeg ble så sliten av alt, jeg var helt utslitt.
Men samtidig en så god følelse. I slutten satt jeg bare på enden av bordet litt unna alle og bare hørte på hva folk sa og så alle de nydelige menneskene. Jeg er evig takknemlig for å få lov til å være en del av disse! Jeg har mistet mange, men jeg har fått så mye mer!
For noen dager! Bursdag for første gang i livet mitt i går og min aller første 17.mai feiring i dag. Vil bare si tusen takk for alle gratulasjoner! Planen er å få lagt ut bildene i løpet av dagen. Men først blir det 17.mai feiring med rekefest og pavlova.
Da var det endelig MIN dag! 20 år og klar for min første bursdagsfeiring. Kjenner jeg egentlig ikke heilt forstår hva som skjer, har ikke gått innpå meg enda. Men uansett, en RÅ dag skal det bli, med mine beste. Bilder fra bursdagen blir lagt ut i løpe av morgendagen.
Håper alle får en nydelig 16.mai! Det er jo også russens dag, så det er uten tvil rette dagen å utforske Gjøviks utesteder!
Jeg ble helt målløs etter gårsdagens bursdagsfeiring. Jeg begynte å skjønne hva jeg hadde gått glipp av, hvordan ekte kjærlighet føles. Det å se familie og venner komme sammen for å feire onkelen min var utrolig godt, han fortjener det så utrolig mye!
Det var en utrolig fint og vellykket bursdag! Jeg følte meg hjemme, hjemme der folk er oppriktig glad i meg uansett hva. Jeg har fått familien min tilbake, etter å ikke ha sett dem på 9 år! De er noen unike mennesker hele gjengen, fylt med kjærlighet. Jeg kunne aldri bedt om noe bedre!
