Det er ikke til å nekte at jeg har vært elendig med å blogge fra den dagen jeg reiste på ferie. Det bygget seg litt opp når jeg kom hjem, men så datt jeg helt vekk. Som jeg nevnte så har jeg levd i en boble siden jeg kom hjem, å den boblen var utrolig vanskelig å bryte. Jeg mistet all motivasjon, noe som skremmer meg når jeg tenker på at sist det skjedde så gikk jeg opp 20kg. Jeg sov til 2-3 på dagen, jeg spiste frokost 6 om kvelden som var som oftest fast food eller is og jeg trente ikke i det hele tatt osv. Som alle vet så er dette virkelig ikke meg, men helt det motsatte. Jeg har rett og slett ikke hatt motivasjonen og styrken til å ta tak, selv om jeg innerst inne virkelig savnet de gamle rutinene. Jeg greide bare ikke å gjøre det.
Jeg kan mildt sagt si at det har vært et helvette. Jeg har prøvd i noen dager nå, men så ødelagt som døgnrytmen min er så greier jeg ikke å sovne før 3-4 om natten, noe som virkelig er slitsomt. Jeg visste at hvis jeg ikke greier å komme meg på trening på morgenen i dag så blir det nok en dritt uke i vente. Jeg sovnet ikke før kanskje 4 i natt, men heldigvis så skulle jeg i et møte i dag, så jeg kom meg på trening for første gang på 3 uker!
Dette var virkelig en mestringsfølelse uten like! Det å komme seg på trening har vært så vanskelig, men i dag fikk jeg endelig den feite rumpa mi på trening, hihi. Jeg gleder meg faktisk i hjel til å trene styrke i kveld selv om jeg vet at jeg kommer til å dø av gangsperr i morgen. Jeg må bare slite meg skikkelig ut i dag slik at jeg sovner tidlig i kveld.
____________________
Nå er sommeren så nær at jeg ikke kan droppe øktene mine!
Jeg har fått utrolig mye spørsmål i det siste om hvordan jeg greier å gi så f**n i hva andre tenker om meg. Det er så utrolig mange grunner til dette, så jeg tror et eget innlegg om dette kan være passende her. Det har nemlig ikke alltid vært slik, jeg har også vært den usikre jenta. Jeg ville jo være med de kule jentene på skolen jeg også. Jeg fikk være med dem, men jeg ble den som ikke fikk plass ved siden av de andre på fortauet, så jeg måtte gå bak eller på veien. Jeg hadde jo bare vært med dem på skolen, sjeldent utenom eller i bursdager, så jeg hadde ikke fått det skikkelige venninne-båndet som de hadde bygd opp til hverandre.
Jeg skal ikke ramse opp hele barndommen min nå, det føler jeg at jeg har gjort nok ganger. Det jeg vil fram til med det er at jeg har vært mye alene, veldig mye faktisk. Det var ikke det at jeg hadde mange venner rundt meg som fikk meg til å bli den selvstendige tutta jeg er i dag, det er faktisk det at jeg har blitt vandt til å stå på egne bein helt alene. Alt jeg har fått til har jeg jobbet for. Jeg har ikke fått noe av det jeg har oppnådd gratis, men med hardt arbeid.
Jeg har kunnet unngå å sitte i en kasse på en butikk som jeg ikke trivdes i fordi jeg fant andre muligheter å tjene penger på som gjorde at jeg slapp å grue meg til å stå opp hver dag. Jeg har aldri fått noe tilbake av å høre på dem som dømte meg for det ene eller det andre, de bare satt på sidelinjen å ventet på det neste de kunne dømme meg for. Jeg vet om flere som kommenterer dritt bloggen min, som kanskje bare noen dager etter sender meg meldinger om hvor flink jeg er osv.
Jeg er 20 år, blir 21 om bare noen uker. Jeg har ikke tid til å tenke på hva andre synes om mine avgjørelser. Jeg slutter ikke med noe jeg liker bare fordi en jeg ikke kjenner ikke liker det. Jeg kommer til å bli så skuffet over meg selv den dagen jeg faktisk blir gift hvis jeg må se tilbake på muligheter som jeg ikke tok fordi andres meninger. Jeg er ung, singel og frisk, å det skal jeg nyte fullt ut. Jeg har aldri skjønt hva folk tenker når de sier jeg ikke kommer til å få meg type pga. noe jeg velger å drive med når jeg er singel. Hva jeg gjør når jeg får meg type er noe helt annet, men nå er jeg singel, å det skal ikke brukes på å tenke på hva min framtidige kjæreste synes om mine valg før vi møttes.
____________________
Jeg kan skjønne at mange er fasinert over hvordan jeg greier å ikke bry meg om andres meninger. Man kan få utrolig mye hat og dårlige rykter for å velge å skille seg ut, noe som kan gjøre det utrolig vanskelig. I alle fall når en går offentlig ut med det også, for da skal det liksom være lov og slenge dritt. Det kan gjøre utrolig vondt i begynnelsen, for ingen er vandt til å bli slengt dritt til fra fødselen. Det som gjør enda mer vondt er når du gir opp det du elsker pga. dem som slenger dritt. Jeg har måttet bli beinhard med meg selv for å unngå at dette skal skje, rett og slett litt egoistisk. Jeg har måttet tenke på meg selv og mitt eget beste, men det er på den måten jeg kan være meg selv 100% uten å være redd eller bli påvirket av hat.
Folk kommer og går. Penger kommer og går. Muligheter kommer og går, men du lever bare en gang. Ikke la deg selv måtte tenke som gammel på alt du ville gjøre, men som du ikke turte fordi du var redd for hva andre personer som du ikke engang kjente mente.
Jeg vet rett og slett ikke helt hvor jeg skal begynne for tiden, jeg har så utrolig mye jeg vil fortelle dere på en gang. 1 uke i Gran Canaria var det som måtte til for at jeg åpnet sinnet mitt for nye sjanser, jeg er mye mer åpensinnet enn det jeg allerede var. Det er helt utrolig hvor forskjellige folk kan være fra land til land. I motsetning til Gran Canaria og folkene jeg møtte der så er Norge et utrolig kaldt og fordomsfullt land. Jeg liker ikke å snakke dårlig om landet mitt, for dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er mye hat her.
Vi har kanskje alle sett hvordan for eksempel Isabel Raad blir behandlet bare fordi hun er offentlig, derfor er det lov. Norge er et vanskelig land å komme seg opp og fram i, derfor er det ikke mange av dem. Så det å da komme til et land hvor de ikke bryr seg om hva du jobber som, hvordan du ser ut, så lenge du har en bra personlighet og er snille med dem. Jeg møtte på flere i løpet av turen som både var modeller, gogo danser, store business menn osv. De var alle så forskjellige, men alle uten fordommer. Det å se en slik reaksjon når jeg fortalte om livet mitt fikk meg til å forstå at når jeg kommer tilbake til Norge så må jeg gi litt mer f*** i reaksjonen til folk.
Så om jeg velger å melde meg på Paradise Hotel 2019, begynne med stripping igjen eller operere meg så er det MITT valg. Jeg som alle andre lever bare én gang, så det livet skal jeg bruke på den måten som gjør meg mest lykkelig.
Heisann snuppene mine! Nå er det alt for lenge siden dere har hørt fra meg, noe jeg virkelig må beklage for. Jeg har tenkt på bloggen og dere hver dag, men ting skjedde som fikk meg til å miste litt motivasjonen med blogg. Som dere vet så elsker jeg bloggen så mye at jeg har satt hele sjelen min i denne for å motivere og inspirere så mye at jeg kan leve av dette. Jeg trodde at dette var noe jeg hadde fått til når jeg ble kontaktet av noen som ønsket meg til å fronte produktene deres i bytte mot lønn. Det var snakk om undertøy og høye hæler fra Italia som skulle lanseres i Norge, det var jo bare en drøm som kom i oppfyllelse.
Jeg er alltids skeptisk når det er nye merker som jeg aldri har hørt om, med tanke på at jeg har blitt lurt før når det kommer til “sponsor”. Jeg møtte “agenten” før påsken og alt virket veldig seriøst, han hadde en Power Point presentasjon som fikk meg til å tro på alt. Han skulle tilbake til Italia samme uke hvor han skulle ta det opp med Sjefene før han kom tilbake til meg for evt. kontrakt. Jeg var i ekstase, men det skurret allikevel litt. Det var rett og slett for godt til å være sant tenkte jeg.
Det er vanskelig å ta med alt som fikk meg til å miste troen på at dette var ekte. Denne såkalte designeren ønsket å følge meg på Snapchat, hvor han snakket med meg om hvor mye han håpte jeg ble med på Teamet. Jeg fikk mail 2 uker etter møtet av “agenten” at han følte jeg ikke var interessert, mens på møtet så sa han at han så jeg var interessert. Jeg lot det gå, så tenkte jeg at jeg heller tar å ser på det neste møtet jeg skulle ha med han. Jeg skulle nemlig møte han på onsdag denne uken for muligens kontrakt.
Noen dager før fikk jeg en mail over ting vi skulle igjennom. Der sto det blant annet at jeg skulle ta med meg hæler og undertøy for spesifikke bilder de ønsket. Dette synes jeg var litt rart med tanke på hvis ikke det ble noe kontrakt, så jeg sa at hvis vi skriver kontrakt så tar vi bilder. Ingen kontrakt, ingen bilder. Da måtte han høre med dem, men jeg fikk aldri noe svar etter det. Jeg sendte en melding til han i går, men har ikke fått noe svar. Jeg kan rett og slett ikke se for meg at dette var noe ekte. Jeg ble lurt.
Heldigvis så var jeg oppmerksom på at dette ikke var ekte fra starten, men det er utrolig kipt. Jeg trodde faktisk at ting gikk min vei nå, men så viser det seg å bare være noen som var ute etter å utnytte meg virker det som. Det er skummelt å tenke på hva som kunne ha skjedd, for første møtet var på et hotellrom. Han spurte meg om han kunne ta undertøysbilder da også, men jeg tok heller å sendte noen til ham som var utefra før av.
Så vær forsiktig alle sammen. Jeg vil anbefale alle som skal i et møte med noen en aldri har møtt før om å ta det på en offentlig plass. Jeg er sterk, så jeg er ikke redd for å si nei. Hadde det vært for 1 år siden så vet jeg aldri hva som kunne skjedd, jeg hadde ikke turt å si nei til noe for jeg hadde ønsket å få den sponsoren, noe han kunne utnyttet. Hadde jeg kledd av meg for å “tatt bilder” i undertøy så hadde det vært lett for han å tatt det et skritt videre.
Nå sitter jeg og søsteren min på flyplassen på vei til Gran Canaria, hvor vi skal være en uke. Så hva jeg skal finne på videre får jeg ta når jeg kommer hjem. Inntekt og jobb stresser jeg ikke med denne uken, men dette har dessverre svekket håpet mitt litt med blogg de siste dagene. Men jeg er tilbake nå, så får vi bare kjempe videre.
Klokken er nøyaktig 04:01 om natten. Det stemmer, jeg er enda våken trass i at jeg bare har sett serie hele natten. Om det i det hele tatt blir noe søvn på meg i natt er vanskelig å svare på, men det jeg vet i alle fall er at når dere leser dette så nærmer det seg en ny uke. Jeg har slippet ut min lille aprilsnarr som sikkert skapte flere lesere på en time enn det dette innlegget vil gjøre på et døgn.
Jeg har gjennom perioden med blogging forstått at sex, kropp og dristige overskrifter skaper oppmerksomhet. Men dette visste dere alle fra før av sikkert, sex selger slik er det bare. Så når jeg skulle velge overskriften til dette innlegget så kunne jeg brukt “Sex, sex og atter sex”. Det hadde sikkert skapt en haug med klikk, men akkurat her og nå så orker jeg ikke å spille på kropp og sex.
Vi står alle sammen opp hver dag med et håp om å utrette noe, enten det er å komme seg gjennom arbeidsdagen, få flere følgere på Instagram, tørre å ta initiativet til å snakke med crushet osv… Av og til kan man til og med glemme hvem man egentlig er for man er for fokusert på å nå fram i verden, been there done that.
Når jeg blar nedover Instagrammen min nå så har jeg dobbelt så mange likes på bilder som fokuserer på kropp, enn jeg har på andre bilder. Ja, jeg er veldig komfortabel med kroppen min, men jeg vil ikke at dere bare skal se denne siden av meg. Jeg har så mye mer å by på enn kropp og utseende, men jeg finner ikke helt ut av hvordan jeg skal få formidlet det. Det er vanskelig, men jeg prøver. VIRKELIG!
Jeg har gjort mye shitty i livet mitt som jeg ikke er stolt over. Nei, jeg lever ikke noe luksusliv. Pengene dere så på forrige innlegg er fra et mastercard, jeg har lån, jeg har vært gjennom høye depresjoner som kunne endt forferdelig, jeg fikk sparken fra læreplassen min i Haugesund, jeg har verken foreldre eller besteforeldre i livet mitt, jeg tjener ikke en enste krone den dag i dag og jeg har ikke en eneste person i livet mitt som jeg kan slappe 100% av med å fortelle ALT til. (Nei, ingenting av dette er noe aprilsnarr.)
Men trass i alt dette så jobber jeg ræva av meg for å kunne hjelpe andre til å forstå at selv når du føler for å gi opp så er det håp, å jeg gir meg ikke før jeg ligger i graven. Vi gjør alle feil som vi må stå for, men vi har alle valget om vi ønsker å la dette feiltrinnet stoppe oss fra å leve, eller om vi ønsker å ta lærdom av det å gå videre. Hvem sier at du ikke greier dette alene?
Dette ble et veldig langt innlegg, så jeg skal prøve å runde av nå. Jeg vil bare be deg om å gjøre meg en liten tjeneste først. Tenk over livet ditt for ett sekund. Kan du kalle det du tenker på “ditt liv”? De vennene du har, støtter de deg i dine valg? Har du gjort noe i livet ditt som får deg til å unngå å tro på deg selv? Nå som du valgte hvilke skole og linje du ville gå på etter sommeren, var det pga. ditt ønske eller det at vennene dine skulle der som fikk deg til å velge dette?
Jeg valgte skole og levde livet mitt for å gjøre foreldre og venner stolt, men den dag i dag så har jeg ingen av dem ved min side. Jeg ble sparket å jeg følte hele Haugesund snakket om dette, men jeg fikk meg jobb flere ganger selv etter denne hendelsen. Jeg har lån, men jeg lever enda å greier å betale alle regninger fram til nå. Jeg kom meg gjennom depresjoner og alt dette alene.
Når jeg ser tilbake så har jeg til tross for disse nedturene vært på TV og flere ganger i avisene for å formidle budskapet mitt om å leve DITT litt. Dette fordi jeg hadde troen på meg selv og aldri gav opp å blogge om dette!
_____________________________
Så aldri slutt å ha troen på deg selv, for til syvende og sist så står vi alle alene.
Nå sitter sikkert foreldrene mine å leser dette med et håp om at jeg er så langt nede at jeg forstår at “jeg ikke kan være lykkelig uten Jehova”, men det er ikke det som er grunnen. Jeg har faktisk ikke snakket med en enste om akkurat dette, så det å skrive dette offentlig på bloggen er litt godt, sårt jeg vet ikke helt. Jeg har faktisk vurdert psykolog over en lengre periode nå. Ikke fordi jeg har det vondt med meg selv, men jeg mangler en jeg kan snakke med om det som har skjedd. Jeg har ikke en mamma eller pappa som jeg kan rådføre meg med når jeg har det vanskelig. Jeg har tante og onkelen min i Gjøvik som jeg virkelig ikke kunne greid meg uten, men avstanden gjør det selvfølgelig litt vanskelig.
Jeg forstår at mange bloggere og personer generelt velger å oppsøke psykolog, det ser jeg ingen skam i. Jeg kan av og til ta meg selv i å tenke at det er min egen feil at jeg har mistet foreldrene mine, men det er jo ikke det! Ingen normale foreldre hadde kuttet ut barnet sitt uansett grunn, det er ikke en tanke en gang. Så det å kunne snakke med noen om det jeg har på hjertet uten å se opp til et dømmende blikk hadde vært så utrolig godt for meg tror jeg.
Noen vil sikkert tenke at jeg skriker etter oppmerksomhet bare nå, men da får den tanken bare komme. Jeg har lenge ventet med å skrive dette innlegget grunnet reaksjonen, men jeg tror det er bra for dere å lese dette. Jeg er bare et menneske, selv om jeg har greid meg overaskende bra etter bruddet. Etter å ha flyttet til en ny by hvor jeg nesten ikke kjenner noen så er det ikke et sjokk at jeg sitter igjen med denne konklusjonen.
Først og fremst så må jeg bare si TUSEN HJERTELIG TAKK til dere alle sammen! Den responsen jeg fikk etter gårsdagens episode på Insider FEM var uten tvil noe av det mest hjerteskjærende jeg har opplevd. Selv om jeg satt alene i går kveld så følte jeg meg ikke alene i det hele tatt med de nydelige tilbakemeldingene deres. Det å se den reaksjonen fikk meg virkelig til å forstå hvor viktig denne episoden kunne være for andre mennesker, så jeg er evig takknemlig for at jeg fikk lov til å bidra med min historie.
Vi er alle sårbare mennesker som har lyst til å være lykkelige i livet. Jeg har selv virkelig brukt tid på å finne meg selv og hva JEG ønsker med livet MITT. Jeg har vært på den mest religiøse siden som Jehovas Vitne, jeg har gått gjennom det å se foreldrene mine snu ryggen til meg fordi jeg valgte en annen vei, jeg har testet ut livet som stripper hvor jeg ble stemplet som “HORE” og mens alt dette har skjedd så har jeg sittet bak skjermen for å prøve livet som blogger som har gitt meg muligheten til å fortelle om min historie både på TV og i aviser.
Det har både gått oppover og nedover i løpet av denne perioden, men det var det som måtte til for at jeg skulle stå her som jeg står i dag. Jeg vil si at jeg sitter med erfaringer og opplevelser som har gjort meg til den selvstendige og sikre unge kvinnen jeg er i dag. Jeg har måttet kjempe alene for det jeg brenner for, hvor selv mine nærmeste har sett ned på meg og ikke hatt troen på meg. Det å holde motet og troen på seg selv da var vanskelig, men jeg ville ikke gi opp.
Jeg er ikke ute etter å være en rosablogger som tjener penger på å vise sitt “perfekte” liv som egentlig er alt annet enn perfekt. Mitt mål med bloggen min og livet generelt er å kunne bidra til at unge mennesker skal kunne tørre å ta sine egne valg. Du skal kunne si åpent i klassen at “jeg er lesbisk/homofil” uten å være flau, du skal kunne tørre å slutte med fotball selv om alle andre gutta går på det fordi du heller vil satse på ballett og du skal kunne snakke høyt om at du ønsker å bli verdenskjent sangstjerne uten at folk skal le av deg fordi “du har for høye tanker om deg selv“. Det er alt for stort press på unge om hvordan de skal leve livet sitt, så det å gå ut av den boblen alene er vanskelig. MEN! Det er ikke umulig.
Hvis du virkelig brenner for noe så er det ingenting som skal kunne stoppe deg i å gjøre det som gjør deg lykkelig, bare deg selv. Så mitt ønske videre er å kunne hjelpe. Bare det å besøke skoler for å hjelpe unge mennesker til å få opp motet til å tørre å være seg selv er en stor drøm som jeg holder på. Plutselig går den drømmen min i oppfyllelse, hvem vet. Alt jeg vet er at så lenge jeg ikke gir opp, så er ingenting umulig. Å på samme måte er det for DEG!
ALDRI LA NOEN TA FRA DEG MOTET TIL Å TØRRE Å VÆRE DEN DU ER!
Da er det showtime! Jeg sitter nå sammen med 3 elever fra NLA Høgskolen som har vært med meg i hele dag for å filme min hverdag til en eksamensoppgave de skulle ha. Jeg har alltids likt å være foran kameraet, så dette var bare artig! De ble med meg når jeg var hjemme å blogget, vi stakk på trening, lagde mat og skal nå se Insider FEM sammen! Selv om jeg allerede har sett det så er jeg like spent som dem kjenner jeg.
Som dere kommer til å se i episoden, om dere ikke allerede har sett reklamen er at JA jeg er noen kilo ekstra enn det jeg er nå. MEN! Selv om jeg kanskje ikke var den typiske «stripper-kroppen» med nesten ikke fett på kroppen så var selvtilliten på plass! Jeg husker at når jeg så episoden så grudde jeg meg litt til å vise kroppen min på TV slik den var, men nå gleder jeg meg, å det for flere grunner:
1. Jeg var skikkelig babe! Ja jeg var ikke like tynn som jeg er nå, men HALLO! Når jeg hadde mitt første show så ble jeg behandlet som en dronning og overøst med kommentarer om hvor nydelig jeg var! Jeg husker jeg følte meg nydelig også, noe du kommer til å merke på væremåten min.
2. Jeg viser hvor mye trening kan gjøre med utseende. Jeg har ikke følt selv at jeg har forandret meg så mye, men denne episoden viser noe annet, spesielt i ansiktet!
3. Å se perfekt ut var ikke viktig for meg. Alle tenker kanskje at hvis jeg skulle vært på TV så måtte sminken vært perfekt! Her får du se meg med veldig lite sminke, til og med sminke som er feil farge haha! Men den dagen hadde jeg nok med å greie å komme meg opp av sengen. Jeg som alle andre er bare et menneske med god og dårlige dager, men selv om jeg ikke var «perfekt sminket» så hindret det meg ikke i å fortelle budskapet!
Temaet er kanskje sosiale medier, men jeg vil anbefale alle på det sterkeste å se denne episoden! Jeg vil påstå at dette er en episode som alle kommer til å reagere på, klikk HER for å se den gratis NÅ!
Fikk jeg oppmerksomheten din nå? BRA, for nå skal du høre her! 1 av 10 kvinner har opplevd voldtekt hvor halvparten av disse ikke engang var blitt 18 år! 1 av 100 menn har opplevd det samme, hvorfor så stor forskjell? Jo vi kler oss jo som noen horer på byen skal det sies så vi ber jo om det, eller? NEI! Vi kvinner skal kunne gå med hva faen vi ønsker uten å bli trakassert eller voldtatt for det! Spørsmålet om klesdrakt under voldtekts-handlingen skal ikke være en tanke, for det har INGENTING med saken å gjøre! Derfor er det så utrolig viktig at vi har denne dagen, kvinnedagen! Det stemmer, i dag 8.mars 2018 er det den internasjonale kvinnedagen, å JA denne dagen er en nødvendighet!
Jeg har selv lest om flere anmeldelser av voldtekt hvor saken ble henlagt, det skal sies at 8 av 10 voldtektssaker henlegges! Dette er noe av det grusomste jeg vet om å jeg merker jeg blir rasende! 1 av 3 kvinner velger å aldri fortelle noen om at hun ble voldtatt, noe jeg med et vondt hjerte kan forstå når en ser resultatene. Jeg har aldri blitt voldtatt, men jeg kunne vært en av dem. Jeg kunne gått i klærne som gjorde det “greit” å voldta, hvem vet. Så det å vite at om jeg en dag skulle oppleve voldtekt så er det ikke garantert at denne jævelen får noe straff!
Dette er bare en av sakene vi som kvinner må kjempe imot! Du har andre saker som at unge jenter blir tvunget inn i ekteskap, utrygge aborter blir utført som gir helseskader som flere 10.000 dør av, kvinnekroppen blir sett på som et sexsymbol som vi selv ikke får bestemme over osv.. Det er alt for mye kvinner må kjempe seg gjennom som gjør at vi trenger slike dager som denne hvor vi kan stå opp for oss selv og kjempe! Vi vil ikke ha blomster og sjokolade i dag,
På Torsdag er det akkurat 1 uke til Insider episoden hvor jeg er med kommer ut! Jeg har selv fått sett episoden og er utrolig spent på responsen den kommer til å få. Selv så har jeg en utrolig god følelse om at dette er noe dere virkelig kommer til å like, men jeg kjenner på kroppen at jeg gruer meg litt. Som noen av dere kanskje allerede har fått med dere så får dere også nemlig se Isabelle Eriksen og Martine Lunde i denne episoden! Jeg har alltids digget disse jentene for pågangsmotet deres trass motgang og hat. De var høydepunktet på Paradise Hotel og inspirasjonene mine når jeg skulle ta bilder til Instagram husker jeg. Det å komme med i samme episode som disse jentene er noe jeg virkelig er takknemlig for. Det er nesten en selvfølge at seertallet blir høyt den torsdagen med dem i episoden!
Du kan se episoden på TVNorge/FEM den 15.mars klokken 21:30.
