Få en skikkelig motivasjonsboost til sommeren!

God morgen søtnoser!

Som vi alle vet så mister vi av og til motivasjonen for å trene, slik er det bare. Men av og til kan det bare være en liten ting som får deg til å komme tilbake, å det enda sterkere! Vi nermer oss sommeren og mange bruker en god del på trening for å føle seg vell. Vil du også det men orker ikke? Selv så var det bare en tur innom STRONGER.NO som gav meg et utrolig motivasjonsboost. Ingenting er kjekkere enn å trene i nye treningsklær!

Kanskje det er det enste som skal få deg tilbake på mølla? Ta i alle fall turen innom, bare det i seg selv gav meg motivasjon! (KLIKK HER)


 

Disse er blant mine store favoritter, hvilke er dine?

♥ Christina
 

Intervju med Oppland Arbeiderblad

Da var det endelig fredag!

For en dag! Først og fremst er jeg overlykkelig over at det er så utrolig fint vær i dag, bare det gjør meg overlykkelig! Så skulle jeg til byen for å møte noen reportere for Oppland Arbeiderblad. Utrolig hyggelige folk, jeg slappet så godt av under hele intervjuet. Hva det blir om vil jeg ikke røpe med det første, men det blir uten tvil bra! Jeg fikk høre at det blir nok publisert etter helgen så da sier jeg ifra med en gang det er ute.

Jakke og topp fra Bikbok, bukse fra Gina Tricot og sko fra Høyer.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter intervjuet så tok vi oss e tur på CC for sushi lunsj. Elsker sushi så blir ikke lenge til jeg skal tilbake.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så en ganske bra start på helgen! I morgen ser det ut til at det blir en tur til onkelen min i Oslo på markedsdager så det blir artig!

Ønsker alle en nydelig helg!

♥ Christina

 

Damenes aften 2017

For en utrolig fin dag!

Har fått vært ute og slikket litt sol, gått tur/gått meg vill. Det stemmer, skulle gå tur å endte om med en skikkelig omvei. Slik er det når en er ny i strøket, men takk og lov for at jeg hadde telefonen slik at jeg kunne finne ut hvor i huleste jeg har. Heh…..

Add meg gjerne på Snapchat: Christinalgrd

Nå har jeg akkurat stelt meg og klar for kosetur med tante og niesen min til sentrum. Er Damenes aften så skulle visst vær litt tilbud og underholdning så vi tar turen ned å titter litt.

Ha en nydelig torsdag alle sammen! Bare en dag igjen til helg!!

♥ Christina

SKJER DETTE VIRKELIG?

Her sitter jeg. Ser ut over den åpne marken, de mektige fjellene, solen som skinner på snøen som forsvinner litt etter litt. Ser utover hus til forskjellige typer mennesker, men hva som er bak veggene er umulig å si. Jeg er en av dem som skjules bak vegger. Vi former oss et bilde av personer ved å se bilder, videoer og statuser de legger ut. Vi har dem som våre venner å bruker tiden vår på dem. Men hva tenker de når vi tar farvell og de sitter alene bak de fire veggene?

Jeg skjønte egentlig ikke helt hva jeg holdt på med før jeg kom meg ut i naturen. Du blir så liten og svak i den mektige naturen, men den gir deg også svar du ellers aldri hadde kommet fram til. Jeg har aldri følt meg så sterk, men samtidig så svak på samme tid. Det å gå fra et liv som vinglepetter å tatt hensyn til alles meninger til å ha blitt den jeg er i dag. En selvstendig kvinne som gir faen å vet hva hun vil. Det er…ubeskrivelig.

Jeg har alltids vært en ekstrem dagdrømmer. I begynnelsen har jeg følt som om det var en forbannelse, men nå er det den største gaven jeg noen gang har fått. Det å reflektere over alt, se for meg hva som kan skje i alle former og ta i betrakning alles side av saken kan være slitsom. Men det gjør også at jeg er så sikker på valget jeg nå tar.

Så her sitter jeg da, bare venter på at marerittet skal begynne. Det er en slutt på noe stort, men en start på noe større.

Det er starten på MITT liv.

♥ Christina

New nails

God kveld skjønnheter!

I dag var en tur innom Glossy Island Nailbar i Gjøvik for å endelig få fikset neglene mine igjen. Har savnet lange velstelte negler så lenge at jeg fikk ikke meg selv til å kunne vente lengre. Var så utrolig heldig å få verdens herligste jente med navn Frida til å fikse dem for meg. Hun var utrolig dyktig å jeg elsker resultatet! Det var akkurat slik jeg hadde sett for meg, så det blir ikke siste gang jeg går til henne!

Nå er planen å kaste på seg treningsklær og ta meg en joggetur i finværet. Må nytes så lenge det varer. Ha en nydelig kveld videre!

♥ Christina

Jeg nekter meg selv de følelsene!

Det er helt utrolig å tenke på det. Siden jeg gikk på barneskolen har jeg tvunget meg selv til å gi slipp på de følelsene. Det var av helt andre grunner på den tiden, men det har bare fortsatt videre i samme spor i alle disse årene. Mest spesielle av alt, jeg er slik enda!

Fra jeg ble født og fram til den dag i dag har jeg holdt meg singel. I første delen av livet mitt var det bare pga regelen hjemme var at jeg ikke fikk kjæreste før jeg var over 16 år med tanke på regelen om å være "gifteklar" når en gikk inn i et forhold som Jehovas Vitner. Jeg var så pass troende på den tiden at det var en selvfølge og jeg sa aldri imot, noe jeg er takknemlig for den dag i dag.

Opp gjennom årene har jeg måttet si farvel til mange utrolig flotte gutter, men jeg har også fått sett den mest grusomme skjulte siden som har fått meg til å ta de valgene jeg har…

Det å være vitne til den ene venninnen etter den andre bli såret har vært forferdelig. Hvorfor tar folk så utrolig lett på utroskap?! Det er liksom ikke normalt lengre å holde seg til en og BARE en. Det å se pene jenter prøve seg på dem som er opptatt, noe som alltids kommer til å skje men så greier de å få napp også! Er det rart jeg har holdt meg singel?

Heldigvis har jeg aldri hatt behov for noen, jeg har villet klart meg selv å stått på egne bein. Jeg har blitt utrolig glad i flere gutter som jeg aldri kunne levd uten, men jeg kunne aldri havnet i noe seriøst forhold uansett. Jeg har ikke tid til å kanskje bli lurt bak ryggen, jeg har bedre ting å ta meg til.

♥ Christina

Tusen takk TV Haugaland for at dere vridde om på sannheten

Jeg husker det som om det var i går. Jeg sto og trippet mens jeg oppdaterte TV Haugaland sine sider hvert minutt i håp om at det var blitt lagt ut. Jeg visste at det kom ut i dag, men når hadde jeg ingen anelse om. Bare for noen dager siden hadde jeg blitt kontaktet av TV Haugaland fordi de hadde hørt rykter om at jeg nå hadde bestemt meg helt for at jeg skulle stille i bikinifitness. Jeg var også på mitt tyngste på den tiden så jeg hadde satt meg som et startmål å gå ned 20 kg på 4 mnd! Jeg var utrolig glad for at jeg skulle få lov til å snakke om hvor utrolig målrettet jeg var med treningen, dette var kanskje min mulighet til å kunne motivere andre tenkte jeg.

Jeg har alltids hatt lyst til å være en inspirasjon og motivasjon for andre mennesker, å nå så jeg en åpen mulighet! Men det jeg ikke visste var at denne repotasjen kom til å forandre livet mitt helt. Jeg husker jeg sto fra jeg våknet til litt ut på dagen å bare skjekket mobilen, men så kom det ut til slutt. Det var som om noen hadde slått meg ned ved første øyenkast. “BRØT MED JEHOVAS VITNER FOR Å STILLE I BIKINIFITNESS”. Jeg ble livredd for det første jeg tenkte var reaksjonen til foreldrene mine og venner som var en del av det.

Reporteren visste at jeg var et av Jehovas Vitne fra før av å jeg fortalte om at jeg rett og slett ikke levde som at vitne lengre så jeg kunne ikke regnes som en av dem, men jeg hadde ikke brutt med dem med tanke på konsekvensene. Men jeg hadde ikke tenkt på at dette kom med på intervjuet, det skulle jo handle om trening og fitness. Vi snakket om hva strenge religioner generelt tenker om bikinifitness, men det ser ut at jeg snakker om Jehovas Vitner. Men selv om ting ble misforstått og omformulert så satt jeg alikevell med en utrolig stolt og deilig følelse etter å ha sett videoen.


 

Det var som om noen hadde tatt skrittet for meg mot det livet jeg ønsket å leve. Jeg var ikke hyklersk, jeg var bare blitt “lurt”. Jeg gjorde ingenting for å få det fjernet for selv om jeg ikke blir utstøtt for å stille i fitness så var det utrolig mange som trodde at det var slik det var. Nesten alle, selv min “bestevenn” hadde slettet og blokket med fra alt av sosiale medier. Jeg var som en utstøtt for dem, selv om det ikke var slik engang. Det å se den reaksjonen fikk meg til å få et ønske om at det faktisk var slik som det kom fram. Så hadde det ikke vert for at de vinklet intervjuet slik som det ble så hadde jeg kanskje enda ikke turt å ta tak i livet mitt…

Jeg er oppriktig takknemlig!

Christina

Uken som gikk

God mandag alle sammen!

Først og fremst vil jeg takke for en utrolig respons jeg fikk i går på innlegget mitt. Det var over all forventning, og jeg ble utrolig glad og takknemlig for å se hvordan personer støttet meg. Nå føler jeg meg utrolig fri, å når jeg våknet i dag følte jeg at jeg hadde kastet boken om mitt liv og startet en ny. Dette er en følelse jeg har lengtet etter å som jeg trodde jeg aldri skulle få oppleve på denne måten.

 

AKKURAT NÅ


 

Nå kom vi akkurat inn dørene etter å ha gått tur rundt Mjøsa. Endelig er snøen borte og våren kommer med stormskritt. Så fra og med i dag startet jeg treningsplanen min og kostholdet for fullt. Nå kan jeg trene og spise sunt når jeg vil uten å føle et press på at jeg MÅ.

UKEN OPPTUR

Uten tvil torsdagen når jeg skulle ha shooten for innlegget. Det å se at bildene ble akkurat slik som jeg hadde sett for meg var en utrolig opptur. Jeg var livredd for at det ikke skulle bli slik jeg likte det med tanke for at noen andre enn meg tok seg av redigering osv, men jeg ser jo det nå at det var noe jeg ikke trengte å bekymre meg over.

 

UKENS HØYDEPUNKT


 

Det å ha all den støtten i går etter at jeg postet innlegget var uten tvil utrolig godt. Jeg hadde ingen bekymringer, jeg følte meg bare utrolig verdsatt. Det å i tilleg se den utrolige responsen og meldinger fra gamle venner som sa at de støttet meg og var utrolig stolt av meg varmet mye. Det var bare kjærlighet å få i går kveld, akkurat det jeg trengte!

 

UKENS IRRITASJONSMOMENT

Jeg må bare beklage, men jeg har tenkt på å lage spørsmålsrunde del 2 på videoblogg hele uka. Men så har også andre ting måttet gjøres slik at jeg har utsettet det. Men jeg skal om jeg vil eller ei lage videoen i løpe av denne uka slik det ser ut nå. Så har ikke glemt den!

 

UKENS ANTREKK

Følg meg gjerne på SnapChat for daglig oppdatering: Christinalgrd.

UKENS TANKE

Responsen på gårsdagens innlegg fra nær familie. Det er det jeg lurer mest på, hvordan foreldre og besteforeldre reagerer. Jeg har jo en liten anelse om hva som kommer til å skje, men hva de sitter med etter å ha lest innlegget har jeg ingen anelse om. Men det viktigeste av alt og som jeg håper de har forstått er at jeg elsker dem alle sammen, å at det er ikke slik at jeg velger dem vekk på noe som helst måte.

 

UKENS NEDTUR

Det må være at jeg enda ikke har fått meg jobb. Kjenner jeg savner å ha noe å gå til og som får meg til å stå opp av sengen tidligere enn jeg gjør nå. Man savner ikke jobben før man sitter uten, men jeg får bare holde motet oppe og satse enda hardere denne uken!

 

UKENS INNKJØP

Bukse, body og genser fra Gina Tricot.
 

UKENS MEST LESTE INNLEGG

JEG MÅTTE BLI 20 ÅR FØR JEG FEIRET MIN FØRSTE BURSDAG

Jeg måtte bli 20 år før jeg feiret min første bursdag

Uansett hvordan jeg formulerer meg og forklarer situasjonen, så vil de fleste som leser dette ikke kunne forstå eller sette seg inn i min situasjon uansett hvor hardt de prøver. Det er en grunn til at jeg har dvelt ved dette innlegget og brukt så lang tid. Det er ikke et av mine innlegg som jeg bare skriver og publiserer samme dag. Det har tatt flere uker med planlegging og tanker om dette virkelig er det jeg vil. For om jeg publiserer dette så er det ingen vei tilbake, og jeg står min største frykt i møte. La meg forklare dette nærmere….

 

Som mange vet og sikkert kan tenke seg fram til, så er grunnen til at jeg aldri har feiret bursdag at jeg vokste opp som et av Jehovas Vitner. Grunnen til at vi ikke feiret bursdag er fordi Bibelen forteller om to bursdagsfeiringer, der ingen tilba Jehova. Samtidig feiret ingen av de som tilba ham sin egen bursdag. Men for meg var det egentlig aldri noe problem. Vi hadde selskaper når vi ville og fikk gaver flere ganger i året når vi ikke forventet det, så jeg følte ikke noe savn egentlig. Jeg kjenner også med meg selv nå at jeg ikke følet et savn eller stort behov for en feiring av meg, jeg har jo aldri vært borti dette før. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det føles å ha en dag som bare handler om deg og der du er midtpunktet i en fest. Eneste jeg vet er at dette kan medføre at jeg står ansikt til ansikt med mitt livs største mareritt.

 

Mitt livs største mareritt? Det er en bursdag, en feiring av meg? Hva er så skummelt med det? Som 16 åring valgte jeg å bli døpt som et symbol på at jeg var et av Jehovas Vitner, og jeg er fortsatt et av dem på papiret. Men det at jeg lever et liv som strider mot de Bibelske prinsippene, kan medføre at jeg blir utstøtt fra menigheten om jeg ikke angrer og kommer tilbake. Så det at jeg faktisk velger å feire bursdagen min, kan i verste tilfelle medføre at jeg mister foreldrene mine som også er Jehovas Vitner. Dette er faktisk noe som har skjedd flere. Flere har opplevd å bli utstøtt av sine nærmeste fordi de velger å leve et liv som strider imot Bibelen. Du mister dem for godt, med mindre du går tilbake til Jehova. Hvis ikke så er du som død for dem. Men det er bare hvis du er døpt og så blir utstøtt, slik som meg.

Jeg skal ikke garantere at dette skjer meg, men jeg forventer egentlig det verste. Jeg vil mye heller bli positivt overasket enn negativt om det skulle skje. Men om mamma og pappa kommer til å måtte utstøte meg eller ikke, så kommer jeg alltid til å elske dem over alt på jord uansett hvor forferdelig det høres ut. Jeg vet at om det er det de gjør, så er det ikke det de ønsker. De elsker meg på samme måte som søstrene mine, men pga reglene i religionen deres så må de kutte meg ut for å være trofaste mot sin Gud. Ja, jeg kommer til å bli helt knust og føle at det er jeg som er skylden til dette i en periode. Tanken på at du må velge mellom å leve livet ditt eller familien din, er noe ingen fortjener å gå gjennom. Du blir ødelagt, det er det ikke til å legge sjul på. Men hva får meg til og alikevel ville gjøre dette til tross for hva som kan bli utfallet?

 

Jeg er rett og slett sliten! Sliten av alltid og måtte passe på hva jeg sier, hvordan jeg formulerer meg og hva jeg gjør. Jeg begynte og finne ut i en alder av 18 år at jeg ville ut og fram i verden, men det klaffet ikke med det vi lærte på møtene om å leve et enkelt liv uten for mye oppmerksomhet. I 2 år har jeg gradvis falt mer og mer ut, men alikevel ikke kunnet gjøre AKKURAT det jeg vil pga frykt for å miste mamma og pappa. Jeg går selvfølgelig enda med frykten for å miste de som står meg nærmest, men om jeg ikke tar tak i livet mitt snart og går etter det jeg virkelig vil, så mister jeg meg selv. Jeg må bare sprekke denne boblen med frykt før den tar over og rett og slett ødelegger meg fullstendig.

 

Ingen kan forestille seg en slik situasjon med mindre du har opplevd det. Det er ikke mennesklig å kunne takle slike situasjoner på en bra måte, du går gjennom mye sorg og smerte. Men uansett så har jeg, uten påvirkning av andre, selv valgt å ta den risikoen å møte mitt verste mareritt ansikt til ansikt. Jeg har både en onkel og tante som har opplevd akkurat det samme, som jeg så igjen i år for første gang på 9 år! De har vært der for meg fra dag en, og de er utrolig redde for meg. De vet hvor utrolig vondt det er å se de som står deg nærmest bare plutselig kutter deg ut, og de har flere ganger bedt meg tenke ekstremt nøye over hva jeg gjør og konsekvensene. De har aldri pushet meg, de har mer eller mindre heller holdt meg tilbake forde de er redde for meg, noe jeg er utrolig takknemmelig for. Men alikevel har jeg sittet med behovet for å bli hørt, vise andre hva noen mennesker faktisk går gjennom. Men også at det er mulig å komme seg gjennom en slik forferdelig situasjon.

 

Jeg går offentlig ut med dette, og risikerer så mye, for å oppfordre andre til å gjøre det samme! Ikke å forlate religion, for det er for noen en trygghet og lykke i det også. Jeg vil oppfordre folk til å begynne og leve SITT liv, begynne å tenke på seg selv litt også. Man trenger ikke å dra til New York for å bli noe, man trenger bare motet og viljen! Jeg vil, og har alltid villet, være et godt eksempel for andre når det gjelder det å kunne tro på seg selv og være modig nok til å stå fram som den personen en ønsker å være. Hvis det at jeg kan risikere å miste familien min, som jeg har verdens beste forhold til, ikke stopper meg for å stå fram for den JEG er, hva kan egentlig stoppe meg da?

 

 

Takk.

Foto: Herdag Hansen