Jeg VILLE bli utstøtt!

Jeg skjønte aldri helt hvorfor. Jeg satt med onkelen min å han spurte meg alvorlig om jeg hadde tenkt meg godt over og hva jeg tenkte om å bli utstøtt av foreldrene mine. Jeg sa det ikke høyt men jeg tenkte med meg selv, “jeg blir skuffet hvis ikke de gjør det.” Det høres helt forferdelig ut at jeg tenkte slik, men når jeg tenker tilbake på det nå så skjønner jeg veldig godt hvorfor. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg kom meg så fort videre, jeg så for meg at jeg kom til å grine meg til søvn flere netter på rad men slik var det ikke. Det tok meg 1 døgn før jeg hadde glemt det og var lykkeligere enn noen gang.

Det verste begynte for ca. et år siden da jeg “flyttet ut”, eller rettere sagt ble kastet ut. Jeg husker jeg sa i alle år at jeg ikke ville flytte ut før jeg hadde en jeg kunne flytte sammen med, men slik ble det ikke. Jeg ble vekket av moren min som var mildt sagt lei. Hun hadde bedt oss om å komme hjem 12, men vi kom hjem kl. 04.00 etter å ha vært med noen venner som var Jehovas Vitner, det var dråpen. Jeg lå i sengen med ryggen mot henne der hun satt og fortalte meg at jeg ikke respekterte reglene deres og at jeg måtte flytte ut. Fra deg dagen følte jeg meg ikke velkommen hjemme, så 2 dager senere satt jeg med nøkkelen til mitt nye hjem.


 

I begynnelsen gikk det OK, men etter flere uker der jeg kom hjem til tomt hus, ingen å snakke med og en jobb jeg virkelig ikke trivdes med så knakk jeg sammen. Jeg savnet å ha folk rundt meg. Når jeg besøkte foreldrene mine så følte jeg meg aldri hjemme, jeg følte meg som en gjest. Jeg suprte om å kunne ta mat fra kjøkkenet og slappet aldri helt av. Det endte flere ganger med at jeg kjørte hjem gråtende. Jeg var ensom.

Jeg prøvde flere ganger og hinte til at jeg ville flytte hjem igjen når jeg var veldig langt nede, men fikk alltids i respons at de trodde ikke det var det beste for meg. Men jeg så på det som at de ikke orket å ha meg hjem igjen, jeg levde jo ikke etter deres kriste regler.

Vi dro hele gjengen til syden i februar, men det ble vår siste tur ilag som familie. Jeg og søsteren min gikk i bikinier og kjoler som ikke var passende for dem, så vi fikk ikke lov til å ligge i nærheten av dem ved bassenget og de viste med hele måten at de skammet seg over oss. Jeg følte meg utstøtt av familien min, så det endte opp med at jeg og søsteren min hadde vår egen ferie. Å når vi kom hjem ble alt tusen ganger værre.

Jeg skulle sove hos søsteren min etter den lange turen hjem, men det ble fort forandret. Hele familien var samlet og vi fikk vite hvor lite de brydde seg om oss. De kjente oss ikke lengre, de så ikke på seg selv som foreldrene våre og hadde gitt oss opp. Alt de fikk seg selv til å si såret meg så utrolig sterkt at jeg endte opp nok en gang med å kjøre hjem til hybelen min hulkende og knust. Den kvelden glemmer jeg aldri, jeg hadde aldri i livet mitt følt meg så lite verd å det var foreldrene mine som hadde fått meg til å tenke slik.

Jeg sendte en siste melding til dem, “takk for meg” før jeg blokket dem. Jeg ville ikke ha slike mennesker i livet mitt lengre som ødela meg så mye. Selv om de var foreldrene mine på papiret betydde ikke det at de skulle få være en del av livet mitt og gjøre slik med meg. Selvfølgelig fikk den meldingen dem til å tenke det verste, men jeg satt med samme tanke selv. De ringte og ringte og ringte, men jeg ville ikke snakke med dem. Ting kunne skjedd den kvelden, men jeg kjente på hele kroppen at jeg ikke var i stand til det. Jeg ventet bare på at noen skulle banke på døren og være redd for meg, men det skjedde aldri.

De forstod at de hadde virkelig såret meg etter noen dager, men jeg tror ikke de fortod hvor alvorlig det var. Jeg har aldri tilgitt dem etter den gangen.

Jeg fant fort ut at den eneste grunnen til at jeg var i Haugesund enda ikke var en grunn lengre. Jeg skulle flytte så fort jeg kunne, å valget sto mellom stavanger eller gjøvik. Jeg visste med meg selv at jeg hadde ikke blitt bedre av å flyttet til en ny hule i stavanger der jeg enda hadde følt meg ensom, så det å få flytte inn til tanten og onkelen min i Gjøvik var livreddende for meg! Men alikevell ville foreldrene mine at jeg skulle flytte alene til stavanger, selv om de visste hvor ødelagt jeg var blitt etter jeg bare bodde alene i Haugesund.

Det har skjedd mye som har påvirket meg til å miste følelsene mine for foreldrene mine, men det var fra denne perioden jeg følte det var sterkest. Jeg tror ikke foreldrene mine helt vet hva de har gjort, men det de gjorde mot meg fikk meg til å ville bli utstøtt av dem. Jeg skjønner nå hvorfor jeg tok det så lett, å jeg håper også at foreldrene mine vil skjønne det og lære av det. Det er helt forferdelig å si, men:

Jeg VILLE at foreldrene mine skulle utstøtte meg!

♥ Christina

Spørsmålsrunde på videoblogg

På mandag kjørte jeg i gang med en ny spørsmålsrunde og jeg har fått utrolig mye bra spørsmål. Så da er det avklart at spørsmålsrunden blir på video som kommer i løpe av neste uke! Så skulle det være noe du lurer på så er det ikke for sent! Klikk HER så kan du spørre om hva du vil i løpe av dagen!

♥ Christina

MUST HAVE til sommeren

//annonse

Tenk at det bare er 19 DAGER til det er offisielt sommer! Det er nesten litt krise. Jeg er i alle fall ikke helt forberedt føler jeg selv. Alt har gått så fort dette året at jeg har ikke rukket å tenkt over det, samtidig som været har fått meg til å følt at det er høst. Så nå er det bare til å finne fram sommerklærne og håpe på at været dukker fram! Har du vokst ut av skoene fra i fjort? Passer ikke shortsen lengre? Mangler du lette sommertopper og kjoler? Har du ødelagt solbrillene dine, eller vil bare ha noe nytt i klesskapet? Da anbefaler jeg deg å ta turen innom MADLADY (KLIKK HER) Der vil du garantert finne akkurat det du trenger for å oppnå det unike sommer antrekket!

Bli med på å ønske sommeren velkommen!

♥ Christina

Valget var lett

Jeg skjønte aldri helt hvorfor jeg tok situasjonen min så lett, var jeg følelsesløs? Etter en natt med søskenbarnet mitt og masse tårer så fant jeg ut at det lå så mye mer bak valget mitt som jeg aldri hadde kommet på hadde jeg ikke hatt henne. Jeg knakk sammen, men jeg visste endelig hvorfor! Det var en grunn til at jeg ville melde meg ut så fort som mulig, å det var ikke bare pga religion…

God helg!

♥ Christina

En kjærlighet som ikke er overfladisk

Jeg ble helt målløs etter gårsdagens bursdagsfeiring. Jeg begynte å skjønne hva jeg hadde gått glipp av, hvordan ekte kjærlighet føles. Det å se familie og venner komme sammen for å feire onkelen min var utrolig godt, han fortjener det så utrolig mye!

Meg og onkel

Meg og tante

Det var en utrolig fint og vellykket bursdag! Jeg følte meg hjemme, hjemme der folk er oppriktig glad i meg uansett hva. Jeg har fått familien min tilbake, etter å ikke ha sett dem på 9 år! De er noen unike mennesker hele gjengen, fylt med kjærlighet. Jeg kunne aldri bedt om noe bedre!

Gratulerer med dagen onkel!

♥ Christina

Jeg har bare ET mål med bloggen!

Hvorfor startet jeg opp med å blogge igjen egentlig? Hvorfor ønsker jeg å gå tilbake til å skrive om livet mitt slik at personer kan skrive hvor stygg jeg er, hvor lite de bryr seg og om hvor mislykket jeg er? Er det pga penger, berømmelse og oppmerksomhet? Vise hvor fælt jeg har det? Har jeg det egentlig så fælt?

Jeg startet å blogge for én grunn. Jeg feilet i første omgang og slettet bloggen, men jeg gav ikke opp. Jeg måtte bare bli klar! Jeg snakker ikke om hvordan jeg gikk ut av religionen og ble utstøtt fra familien min for å få oppmerksomhet. Jeg skulle med glede unngått å satt foreldrene mine i denne possisjonen, men da hadde jeg gått imot meg selv. Hadde jeg ikke vært ærlig om mitt liv og hva jeg opplever så kunne jeg aldri oppnådd det jeg ville.

Jeg er ET mål med bloggen, å det er å hjelpe andre jenter til å tørre og leve! Denne verden lager et så stort press på unge at de glemmer hva de EGENTLIG vil. Vi blir usikkre på oss selv, redd for å si hva vi mener og gjøre ting alene. Vi trenger godkjennelse. Jeg var der selv, men lykkelig var jeg ikke. Det tok meg 20 år for å stå fram som den jeg egentlig er. Ja det var vanskelig, men jeg har aldri kjent en bedre følelse inni meg! Jeg vil at flere skal kjenne på denne følelsen.

Ikke la deg selv bli kontrollert av verden og dens syn på deg, SKAP DEG SELV! Ingen burde noen sinne få deg til å tenke at du ikke klarer det, for det gjør du! Jeg ble selv kontrollert av den verden jeg vokste opp i. Jeg kunne ønske jeg hadde sett det før, men det gjorde jeg ikke. Jeg hadde ingen som sto ved min side som jeg kunne fortelle om drømmene mine til uten å få en negativ reaksjon. Så jeg, alene, tok steget over linjen. Jeg ville ikke vært som alle andre, jeg ville være MEG!

Jeg vet at det er så mange der ute som har store drømmer, men som ikke tørr. Tanker som "Tenk hvis jeg misslykkes", "Jeg er for usikker og redd", "Hva kommer folk til å tenke om meg?" er normalt desverre. Vi burde stå opp for hverandre, støtte hverandre! Jeg lot ikke engang tanken om at foreldrene mine kom til å snu ryggen til meg hindre meg i å følge drømmene mine. Jeg VET at jeg er mer verd enn det. Hvis jeg vil så skal jeg få det til!

Det samme gjelder deg. Skal drømmen din forbli en drøm, eller vil du ta sjansen å få mulighet til å leve ut drømmen? Det er DITT liv!

♥ Christina

I avisen 2 dager på rad!

Jeg har bare bodd i Gjøvik i litt over en måned og blogget i under en måned, men jeg har oppnådd mer på 1 måned i Gjøvik enn 19 år i Haugesund! Alt er helt uvirkelig, å jeg føler jeg lever i en liten boble akkurat nå.

Jeg har vært så utrolig heldig å få ligget blant topp 20 på blogg.no en del ganger! I går var jeg forsideartikkelen til Oppland Arbeiderblad, og også i dag er det en artikkel i avisen med en oppfølger av responsen jeg fikk! Jeg har blitt overøst av kjærlighet og støtte av så mange utrolige mennesker, jeg er evig takknemlig!

Men jeg må uten tvil overbringe den største takken til tanten og onkelen min! Dere var de som tok meg imot med åpne armer inn i huset deres. Dere støttet meg i alt, og var der når jeg trengte noen mest. Dere er mine forbilder for hvordan jeg vil være! Alle som kjenner dere vet at jeg er kommet til personer som virkelig kommer til å ta vare på meg! TUSEN TAKK!

Takk til dere alle! Ingenting av dette hadde vært virkelighet hadde det ikke vært for dere!

♥ Christina

Jeg trenger en forandring!

Etter å ha lett og tenk etter hva jeg ville gjøre med håret mitt når jeg skal til frisøren har ikke vært lett. Først og fremst har jeg enda ikke funnet en frisør som jeg føler jeg kan stole på at gir meg det resultatet jeg ønsker, så det er det første jeg må finne ut av. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å dra til Oslo med tanke på at jeg har flere der som jeg har hørt er utrolig flinke!

Så nå, etter noen uker fram og tilbake har jeg endelig funnet ut at jeg vil tilbake til livet som blondine! YEY! Ikke den kalde gråtone blondinen, men den gyldne, men samtidig ikke varme. Disse bildene jeg fant er et perfekt eksempel på hvordan jeg så for meg! Når det skjer har jeg ikke panlagt, men når jeg først skal til frisøren så er det dette jeg øsnker!

Vet du om en frisør du kan anbefale?

Christina

Fremmede legger meg til mens foreldrene mine blokker meg

Jeg har egentlig bare gått rundt å ventet på det. Det høres kanskje ut som om jeg overdriver, men det gjør jeg ikke. Jeg husker at når tanten og onkelen min valgte å forlate Jehovas Vitner så ble de blokket av medlemmene som enda var det.

Når innlegget i Haugesund kom ut å alle trodde jeg hadde meldt meg ut så var det et godt antall som slettet og blokket meg på sosiale medier, selv hun som hadde vært min eneste og beste venn. Så jeg ventet bare på det.

Jeg følte meg ikke utstøtt fra familien så lenge jeg hadde de på Facebook. Men når jeg skulle sjekke i går så var de begge borte. Det var ikke tvil da om hva de hadde valgt. Men samtidig så skjønner jeg dem. Det er nok fælt for dem og se hvordan jeg kjemper meg framover å velger å sette ting fram i lyset. For dem blir det at jeg snakker ut om religionen deres på den måten et angrep mot dem direkte. Jeg kommer til å respektere valget deres, selv om det er sårende. Jeg ser nå hva de velger, så eneste jeg trenger å tenke på nå er hva jeg velger videre.

Foto: EBfotografi (IG)

♥ Christina