God kveld babes.
I dag startet jeg dagen ved å stå opp relativt tidlig fordi jeg hadde time for vippene mine 12. Etter det så tok jeg å tuslet litt rundt om i sentrum. Jeg har så mange minner fra denne byen, minner som føles så uvirkelige. Jeg kom på alt da jeg passerte to Jehovas Vitne som drev å forkynte. Det var ikke hvem som helst, det var faktisk noen jeg tidligere kalte venner, nå var jeg som usynlig for dem. Eller usynlig er nesten feil det også. Har dere sett serien Lucifer? I så fall så er det nesten litt samme reaksjon jeg får når jeg møter Jehovas Vitner på gaten som vet hvem jeg er som når Lucifer viser djevelfjeset sitt. De blir livredde og vet ikke hvor de skal gjøre av seg.
Hvorfor det er slik? Det er fordi de ikke har lov til å engang hilse på en som er frastøtt, så når de møter på en så vet de ikke hvor de skal se eller hva de skal gjøre. Så er jo jeg en som har snakket høyt imot deres religion, noe som gjør at de nesten ser på meg som Satan selv. Litt artig egentlig.
DEKSEL HER
Det som er så artig er å tenke på er at det var i Bergen jeg var på min første fest hvor jeg drakk alkohol med andre Jehovas Vitner. Det var faktisk et godt minne, for jeg dro med min gamle bestevenninne fra Stavanger til Bergen, så det ble en liten roadtrip. Jeg husker jeg var livredd for å bli full, for jeg hadde aldri vært det før. Om jeg ble full? Nei, jeg var for pyse så jeg drakk sikkert ikke mer enn 1-2 cidere.
Det var også i Bergen jeg hadde mine ”flinke” venner som motiverte meg til å være flinkere. Vi brukte lørdagene på å gå fra dør til dør og vi samlet en hel ungdomsgjeng for å gå igjennom en bibelsk artikkel med spørsmål og svar. Jeg må bare flire når jeg tenker over dette. Jeg husker til og med at de kjekkeste guttene jeg visste om innenfor Jehovas Vitne bodde i Bergen, så der slo Bergen bra til! Så hadde jeg enda vært Jehovas Vitne så hadde jeg i så fall måttet flytte til Bergen, haha!
