0 var faktisk ikke bunnen. Jeg levde et liv i minus på alle mulige måter. Ikke nok med at jeg aldri fikk fullført utdannelsen min, byttet læreplass minst 3 ganger og mistrivdes i den ene mer enn den andre. Jeg prøvde å finne min plass i samfunnet, men jo mer jeg lette, jo verre ble det. Rett og slett fordi jeg lette innenfor det som var godkjent. Jeg skulle bli godkjent av familie og samfunnet samtidig, men i stede endte jeg opp ulykkelig og deprimert.
Da jeg endelig kom meg vekk, flyttet til familie i Gjøvik og skulle få en ny start på livet så hadde jeg ingen tanker om at jeg skulle ende her jeg er i dag under 2 år senere. Jeg bodde hos tante og onkel, startet å jobbe i en bedrift som trodde lærlinger ble betalt av staten hvor jeg jobbet der i over en uke uten lønn før jeg måtte gå, for så ende opp i NAV. Jeg gikk rett og slett i minus den perioden, både økonomisk og psykisk.
Men heldigvis så startet jeg litt etter litt å blogge den tiden, samtidig som jeg begynte å tenke utenfor boksen mens jeg var på bunnen. Så vet dere videre hva som skjedde:
Jeg begynner å strippe i arrangementer og bare en liten periode etter så flytter jeg til Stavanger sammen med søsteren min, Melissa. Selv på denne tiden var det ikke mye penger i lommeboken. Det var mer mastercard gjeld og lærlinglønn, etter at jeg for 4 gang prøvde å avslutte utdanningen min. Jeg hadde kanskje maks 3 stripperjobber i måneden hvis jeg var heldig.
Så skjer en tragedie som gjør at jeg sier opp læreplassen min for siste gang. Tilbake til NAV og en jobb på en bar 1 gang i uken. Stripperjobben er ganske så lagt på hyllen ettersom jeg også var sammen med eksen min på den tiden. Helt til jeg en dag tar et valg i livet mitt som snur hele livet mitt på hodet.
Jeg flytter til Oslo for å strippe for siste gang, å da på stripperklubb for å krysse det av på listen. For nøyaktig 1 år siden flyttet jeg til Oslo. Ikke pga. pengene jeg tjente på klubben, men fordi jeg for første gang i livet jobbet med noe som jeg elsket. En jobb som gav meg glede. Jeg gledet meg til å komme på jobb, jeg koste meg på jobb når jeg var der og jeg gledet meg til å dra tilbake selv rett etter arbeidsdagen var over. Jeg hadde ingenting som holdt meg igjen fra å satse alt på strippingen, for det jeg hadde fra før var 0.
Ikke visste jeg at det skulle ende med at jeg hadde tjent min aller første million i en alder av 22 selv før året var omme, men det ikke bare av strippingen. Strippingen er bare en del av inntekten, sammen med flere andre inntektskilder. Men hadde det ikke vært for at jeg fant en jobb jeg elsket så hadde jeg aldri åpnet sinnet mitt for andre muligheter.
Så i stede for å råtne i kassen på Rema 1000 med et fagbrev så gikk jeg gjennom alt dette for så å sitte med en lønn høyere enn sjefen min . Var det verdt det? Uten tvil!